#1 – Hun virker sliten

Det er desember og ventetida til jul er over oss. Jeg drister meg til å satse på en julekalender i år også. Fjorårets runde med julesanger ble mye lest.

Jeg er sikker på at landets prester som hver desember skal levere kirkas budskap til rekordmange kirkegjengere sliter med å finne nye vinklinger på jula. Den samme teksten, den samme historien og de samme sangene. Kirkas jul kan rett og slett virke litt sliten. Alle de tusener av nordmenn som kun går i kirka på julaften bør tilgis for å tro at det er et ganske magert stoffmateriale kirka har å by på.

En stakkars blogger som tukler med store spørsmål i et lite format har samme utfordring i desember. Og jeg påberoper meg ikke å finne en ny eureka – en ny forløsende mening – i denne adventstida. Tvert imot, så står historien om snekkersønnen seg best uten for mye nyskaping. Flaks for både meg og prestene.

Men jeg kaster meg altså allikevel ut i en ny julekalender på bloggen. Det blir sikkert noen aktuelle julesanger, et og annet dikt, kanskje noen gjesteskribenter og kanskje en julekakeoppskrift. Men mest av alt skal jeg forsøke å vise hva en familiemann i 40-årene tenker på i juletida. Det blir et subjektivt, og sikkert litt melankolsk og nedstemt, prosjekt, forhåpentligvis med noen glimt av glede og håp.

Min gamle helt Bjørn Eidsvåg har redusert gud til en gnom. Det er jo ikke noe dårlig bilde på en gud som med letthet kan forveksles med nissen disse ukene på slutten av året. Om det er hjelpsomt å gnomifisere gud, veit jeg ikke. Men det er greit å innse at gud, tilhengerne hans og kirka hans kan virke slitne. Gjør kirka og religionen en positiv forskjell? Betyr julebudskapet noe for folk? Der jeg jobber i blårussmiljøet nede i vannkanten i Oslo ville ingen bebreidet deg for å spørre om Gud gir noe merverdi.

Det er  Sigvart Dagsland som bruker begrepet ‘sliten’ om kirka.  Det er dekkende. I salmen Djube Spor ender Dagsland allikevel opp med å gi kirka en sjanse. Det krever mot. Denne bloggen gir julebudskapet en sjanse, så får vi se hvor dette bærer hen. Ha en riktig god adventstid.

Djube spor

Eg komme te deg, Gud
med min svage tro
for sjøl om tvilen kan ver’ stor
så har din godhed satt så djube spor

eg har mange lengsler, Gud
Livet sprenge på
der e så møje eg sko gjort
ka ska eg velga? – årå går så fort

De’kje lett å skimta svarå her
kor adle famle i blinda
men det hjelpe hvis eg leide der
eg vett at du e å finna

Du har gitt oss kjerkå, Gud
Hu gjør vel ka hu kan
Hu virke sleden, hu e litt rar
Men om hu svikte, så e hu alt me har

Det blir sagt og skreve møje sant
om liv og lere som sprike
men i avmakt, som ein diamant
gjømme kjerkå ditt rige

For bakom fromme ord og tågeprat
Der kan eg møda deg
Som har gått så tunge steg
For å møda meg

Eg komme te deg, Gud
med min svage tro
for sjøl om tvilen kan ver’ stor
så har din godhed satt så djube spor
djube spor

Erik Hillestad, Sigvart Dagsland

Sjekk også ut 1. desember i julekalendere fra 2011: #1 – Tid for å tenne lyktene

Dette er en ganske god coverversjon av Djube spor

-go

One comment

  1. Tilbaketråkk: #6 – Hjem « ab imo pectore

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: