I min fars hus er det mange rom

I den kristne tradisjonen gav Jesus sine etterfølgere en siste forsikring om at det ville være plass til dem alle i hans fars hus. I en bloggpost om de siste ukenes kontrovers om romfolkets leire i Oslo ble det rett og slett for fristende å ty til en kanskje billig, men ikke helt irrelevant, henvisning til skriften.

Det er mye å si om teltleirene, hvordan romfolket preger bybildet vårt og hvordan nordmenn møter disse menneskene som reiser for å skaffe til livets opphold. Det siste burde oppta oss mest.

Migrasjon er kommet for å bli. At mennesker reiser dit det finnes arbeid og velstand er ikke et nytt fenomen. Befinner man seg langt syd og øst i Europa framstår det nord-vestre hjørnet av Europa som et naturlig reisemål. Uten jobb, uten ressurser til å forsørge familie hadde vi også reist langt for å øke sjansene for å gi familien et godt liv. Ser man på hele verden, forårsakes slike forflytninger av bl.a. klimaendringer, krig og konflikt eller økonomiske kriser. Det er ingenting som tyder på at migrasjon vil avta i framtida. Tvert imot. Befolkningsvekst, utarming av ressurser og væpnede konflikter virker å være garantister for at migrasjon vil vedvare. Derfor handler det om å ivareta migranter – ikke å fornekte migrasjon.

Norge er på mange måter beskyttet fra de fleste negative konsekvensene av migrasjon. Vi bor langt nord, det er kaldt her og vi snakker et rart språk. Allikevel tror jeg at økende sosiale forskjeller i Europa vil bidra til at også Norge vil erfare flere tilfeller som sommerens romfolkleiroppstuss. Nød lærer ikke bare naken kvinne å spinne. Nød sender også mennesker langt nord for å finne bedre kår. Et gatehjørne i Oslo sentrum er kanskje blant Europas aller beste. Og et grustak på Årvoll er kanskje bedre enn en søppelhaug i Bucuresti.

Europa, og dermed Norge, må finne måter å håndtere migrasjon på. De europeiske velferdstatetene må tilpasses slik at de ikke bukker under av press fra migrasjon. Bærekraftig økonomisk vekst, basert på bærekraftig ressurutnyttelse, må løfte flere europeere ut av fattigdom.

Den norske debatten om kollektiv utsendelse med buss, hvorvidt gatamagasinsalg gir trygderettigheter, om et grustak er en forsvarlig boplass handler i bunn og grunn om hvordan vi skal unngå å se konsekvensene av grunnleggende problemer vi vegrer å ta tak i. Den offentlige samtalen om disse tingene er selvfølgelig viktig. Den bidrar til å forme hvordan vi hjelper mennesker med behov vi ikke er vant til å møte.

Enda viktigere er vår forståelse av det store bildet. Utformer vi vår respons til situasjonen på Årvoll for å beskytte vår egen velstand og for å finne måter å isolere oss i nord? Eller utformer vi vår respons slik at vi bidrar til det europeiske prosjektet for å finne bærekraftige og gode løsninger for migranter i Europa.

Det mulig det er mange rom i vår fars hus, men i Europa blir det ikke flere rom enn vi bygger selv.

-go

Illustrasjonsfoto: Peter Grostøl – flickr.com Gjengitt under CC BY-NC-SA lisens

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: