Skogskarer og fjellvante

Jeg går en del i begravelser. Den siste tida er flere gode folk i min krets gått bort så altfor tidlig, og idag er en av dem lagt til hvile.

En hel bygd kom sammen i sorg for å minnes den de hadde mistet. Gro Dahles flotte dikt Noen dager og andre dager setter ord det paradoksale meningsfulle som finnes i denne sorgen. Sorg over å ha mistet er et flott uttrykk for at den som er mistet var viktig. Familie, venner og kollegaer i denne bygda fokuserte hvor god og viktig den som nå er mistet hadde vært for dem.

Jeg blir aldri vant til begravelser. De minner oss på hvor sårbare vi er. Men de viser oss også hvilken styrke vi har når vi står sammen om det som er vanskelig. Det var styrke å spore i forsamlingen denne juniettermiddagen.

Døden er ikke noe enkel sak. Jeg har god kjennskap til det kristne budskapet om det som kommer. Tross uforståelige dimensjoner finner jeg trøst fortellingene om nåde, reparasjon og en ny start.

Men jeg har aldri likt historiene om portvakten til himmelriket, St Peter. Det er lite trøst å finne i dem, og egner seg kanskje best i lystige, evt fuktige, lag.

Derimot kjenner jeg meg godt igjen i vestlandsdikteren Kolbein Falkeid sine betraktninger. Jeg har også vært redd for å ikke finne fram. Men gode folk har gått foran.

-go

Jeg finner nok fram

Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
har gått foran og kvistet løype
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok fram.

Kolbein Falkeid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: