Gripes for å begripe

Mens Jonas Gahr Støre var generalsekretær i Røde Kors minnet han oss om dette ofte: man må gripes for å begripe. Denne uka har jeg møtt mennesker som forskjellige vis har grepet meg og hjulpet meg å begripe.

Etter mange år i Røde Kors der jeg jobbet med sosiale spørsmål i hele sin bredde, er det boliger for vanskeligstilte som er mitt område når jeg nå jobber i Husbanken. Kanskje uventet, ihvertfall var det for meg, er paralellene mellom oppgavene til Røde Kors og Husbanken mange. Organisasjonene har distinkt forskjellige roller, men fagfeltet og engasjementet er ikke ulikt. Jonas’ råd om å la seg gripe for å begripe har jeg tatt med meg til offentlig sektor.

Tilbake til møtene denne uka.

Tirsdag møtte jeg en av Oslos største private aktører på markedet for utleieboliger. Han er en sosial entreprenør som gjennom bærekraftig forretningsdrift skaper trygge bomiljøer for mennesker som ikke har råd til å kjøpe egen bolig, men er henvist til jungelen av utleiemuligheter i Oslo. Leilighetene til Steinar Moe Eiendom er oaser av velholdte bomiljøer som tar leietakerne på alvor, ansvarliggjør dem og legger til rette for gode nabolag. Men Steinar Moe utfordrer. Han utfordrer kommune og stat til å gjøre sin del av jobben for at det skal være mulig å tilby gode utleieboliger. Det handler om rolleforståelse og virkemidler. For egen del kan jeg legge til at det også kanskje handler om holdninger og prioriteringer.

Onsdag hadde jeg gleden å møte en student fra BI som ville skrive masteroppgave om sosial boligbygging. Sånt applauderer vi, og Husbanken har utlyst stipender til studenter som ønsker å skrive oppgaver knyttet til sosial boligbygging og boligsosialt arbeid. Problemstillingen til Trond Kristensen fra BI var enkel: Hva er det som hindrer innovasjon i sosial boligbygging? Det er selvfølgelig enkelt plukke problemstillingen fra hverandre, men det er ingen grunn til det. Boligutvalget anslår i NOU 2011:15 Rom for alle at det er 150000 vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge. Mer av det samme vi alltid har gjort vil ikke bedre disse menneskenes bosituasjon. Derfor er Trond sitt spørsmål betimelig: hva er det som hindrer oss?

Torsdag møtte jeg foreldre og pårørende til ungdom med sjeldne funksjonshemninger på Frambu nasjonale kompetansesenter. Engasjerte foreldre og fagfolk som jobber for at disse ungdommene kan anskaffe seg egne boliger. I møte med disse blir jeg grepet av det livslange engasjementet og innsatsen de legger ned for å skape gode liv for sine nærmeste. Med kunnskap om hva gode og stabile boliger betyr for mennesker med funksjonshemninger, fortjener de at det aller ypperste av innovasjonskraft mobiliseres å finne modeller for å framskaffe boliger.

Det er ikke nok å gripes. Vi må også begripe. Kunnskap og engasjement må resultere i at vi forbedrer oss og skaper nye løsninger på utfordringer vi ikke har løst før. Denne uka er jeg igjen minnet på at det finnes dyktige og engasjerte mennesker som har kunnskap og kraft til nyskaping. I samspillet mellom disse entreprenørene og det offentlig ligger det stort potensiale. Tangerudbakken, Blakstadmodellen og Boligskolen på Safir er eksempler på dette. Det er tid for fortsatt nyskaping i boligsektoren.

Menneskene jeg har møtt denne uka gjør meg trygg på at nyskaping vil skje.

-go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: