Hvordan sikre at organisasjonen stagnerer – 5 råd mot innovasjon

Jeg skriver denne bloggposten mens jeg sitter på en gjestegård i Østerdalen. I morgen skal jeg møte kommuneledelsen i Tolga kommune som deltar i regjeringens satsing på Boligetablering i distriktene. Jeg reflekterer ofte på hvordan vi som representanter for staten møter våre viktigste samarbeidspartnere i kommunen. Hvordan gjør vi kommunene i stand til å yte gode tjenester og realisere lokale og nasjonale mål? Hvordan sikrer vi at kunnskapen om borgernes behov for tjenester fører til utvikling og forbedring av statens virkemidler?

Tidligere har jeg blogget om innovasjon i offentlig sektor og Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Dette er et langsiktig, gjensidige forpliktende program der kommuner og Husbanken samarbeider for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligsosiale feltet. En avgjørende suksessfaktor i programmet er modellen for hvordan stat og kommune samarbeider og hvordan utvikling skjer på kommunens premisser. En uttalt målsetning i programmet er å ikke bare bidra til å utvikle beste praksis i kommunene. Gjennom programmet skal kommune og stat sammen utvikle neste praksis.

Å utvikle neste praksis har sine utfordringer – det faller ikke alltid naturlig for konservative systemer som offentlige sektor ofte består av. Gjennom en av mine RSS-strømmer kom jeg over en bloggpost på en av de utmerkede HBR bloggene om hvordan man effektivt kan ødelegge innovasjon og nyskaping i organisasjoner. Rita McGrath fra Columbia Business School oppsummerer egen forsking på innovasjon og entreprenørskap i organisasjoner:

  1. Innovasjon overlates altfor ofte til ildsjeler eller midlertidige prosjekter og programmer. Og ofte ender innovasjonsprosesser når ildsjelene forsvinner, prosjektene avsluttes eller kuttes f.eks. av økonomiske grunner. McGrath hevder at innovasjonsprosesser, som alle andre prosesser, kan og må styres. Hun hevder at ad hoc innovasjonsarbeid som starter og avsluttes mer eller mindre vilkårlig, er verre enn ingen innovasjon. Slik ‘av og på’- innovasjon sender signalet om at innovasjonsarbeidet i organisasjonen ikke er noe dyktige medarbeidere kan satse karriere på.McGraths råd er entydig: Etabler en permanent struktur og organisering rundt innovasjon, sett jevnlig av ressurser i budsjettet og bygg forventninger om innovasjon inn i karrieremulighetene til dyktige medarbeidere.
  2. For å forstå hva som virkelig skaper forandring i en virksomhet, må du forstå hvordan ressurser allokeres og prioriteres. På tross av gode intensjoner om innovasjon, så vil de fleste ledere nøle med å flytte ressurser fra og krympe eksisterende lønnsom virksomhet til fordel for nye, usikre forretningsideer. I praksis betyr dette at virksomhetens ressurser holder kunstig liv i forretningsområder som reelt sett er på hell. Ressurser som heller kunne vært med å finansiere nyskaping og vekst.
  3. Innovasjon blir altfor ofte forsøkt tilpasset den til enhver tid gjeldende organisasjonsstruktur. Problemet med dette er at organisasjonsstrukturen oftest er etablert for å løse et problem som eksisterte på et tidspunkt i fortida. Skal du lykkes med innovasjon, er det mye som tyder på at det må etableres strukturer som støtter nyskaping og ikke strukturer som var ment å løse et problem som oppstod en eller annen gang for en tid tilbake. Omorganiseringer koster, men om du ikke justerer ‘organisasjonen jevnlig, mister du konkurranseevne.’
  4. Innovasjon fordrer mangfold av ideer og kundenærhet. Beslutningstakere er ofte skjermet fra virkeligheten kundene opplever. Og altfor ofte representerer beslutningstakere homogene grupper med relativt lite mangfold. McGrath refererer til forskning som viser at organisasjoner som har flere kvinner enn i styret enn gjennomsnittet har en tendens til å ha bedre resultater. Dette har sannsynligvis lite med forskjeller mellom kjønnene å gjøre. Det er mer sannsynlig at et team av beslutningstakere med forskjellige erfaringsbakgrunn yter bedre når det skal håndtere komplekse situasjoner og prosesser.
  5. Det er forskjell på antakelser og fakta. Å forveksle de to begrepene er både dyrt og ødeleggende for innovasjon. Samtidig er det et for stort fokus på å gjøre ting riktig, dvs. å gjøre de riktige antakelsene. Forventninger om at innovatører skal ha rett fører til at løsningen med minst risiko for å framsto som å ta feil velges. Disse løsningene er ikke alltid de mest nyskapende og innovative.

Så hva har dette med Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram å gjøre? Jo, programmet er etablert og organisert bl.a. for nettopp å styrke innovasjon og unngå det som om ofte ødelegger innovasjon. Om vi lykkes med dette er for tidlig å si, men det ser lovende ut. Så langt har f.eks. nye arbeidsformer og en kunnskapsbasert tilnærming bidratt til økt kunnskap og kompetanse både hos stat og kommune om boligsosiale forhold. For mer info om hva programmet har oppnådd så langt, se Møreforskings rapporter fra følgeevalueringen av programmet

Min oppsummering yter ikke full rettferdighet til Rita McGraths bloggpost på HBR bloggen. Les hele bloggposten her.

-go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: