Toppledelse og fortjenstfullt virke – Jan Paulsen om ledelse

Fra tid til annen dukker det opp en annerledes bok om ledelse. Eller kanskje mer presist: en bok om annerledes ledelse. Ledelse som engasjerer og samler mennesker om felles mål, verdier og kultur på tvers av nettopp kulturer og verdier. ‘Where Are we going’ (Pacific Press Publishing Association, 2011) av Dr Jan Paulsen er en slik bok.

Paulsen er en norsk pastor, teolog og leder som har hatt sentrale stillinger innen Syvende-dag Adventistkirken i mer enn 40 år, de siste 11 årene som kirkens øverste leder. Før jul ble han utnevnt til Kommandør av Den Kongelig Norske Fortjenstorden og til helga mottar han beviset for dette under en høytidelighet i forbindelse med Adventistkirkens årsmøte på Tyrifjord Videregående skole.

I Where we are going? deler Paulsen sine tanker om ledelse av et verdensomspennende kirkesamfunn med 17 mill medlemmer i det han takker for seg som toppleder. Allerede i tittelen på boka avslører Paulsen en av hans store visjoner for organisasjonen han han har viet sitt liv til, nemlig å holde kirkesamfunnet sammen med felles identitet på sentrale verdier og trospunkter, samtidig som fellesskapet beholder fargene og mangfoldet. Bokas ‘vi’-form antyder at den er skrevet for menigheten og følgelig er interessant kun for medlemmer av denne. En slik konklusjon yter ikke rettferdighet verken til boka eller hva Paulsens ledererfaring kan tilføre alle lesere med interesse for ledelse i komplekse organisasjoner.

Boka åpner med en kort selvbiografisk seksjon der Paulsen forteller om sin reise fra enkle kår i Narvik, via misjonstjeneste i Afrika, doktorgradsarbeider i Tübingen i Tyskland, til sentrale lederstillinger innen både akademia og organisasjonsliv, hele tiden tilknyttet Adventistkirken. Historien er krydret med små historier om formative hendelser som til dels forklarer hvordan lederen Jan Paulsen er skapt. Paulsen er langt fra noen akademisk lettvekter. Allikevel framstår hans lederfilosofi som utviklet gjennom et levd liv som har gitt ham respekt for mennesker han møter og tillit til den Gud som er så sentral til Paulsens liv og virke.

Om historien om Paulsen er interessant, så er det i resten av boka han avslører sitt format som leder. Tabloide oppfatninger av religiøse ledere gir ofte inntrykk av at disse lederne er intolerante, sannhetsdefinerende bedrevitere som tar på seg å definere rett og galt for dem orker å høre på. Paulsens perspektiv på ledelse gjør slike tabloide fordommer til skamme. I sin tid som leder for Adventistkirken har han etablert åpen og direkte dialog som et viktig ledelsesverktøy. Spørsmålene han stiller og temaene han tar opp utfordrer lesere med forskjellige livssyn til å fryktløst gå utenfor egen komfortsone og stille spørsmålene som krever mer enn politisk korrekthet og kjappe dogmatiske svar. Paulsen følger ikke strømmen og han redegjør for hvorfor.

Les boka for å se hvordan Paulsen drøfter viktige spørsmål for enhver organisasjon med sterke interne kulturer. Hva er drivkraften i organisasjonen, hvordan forholder man seg til verden utenfor, hva kreves av lokale ledere og hvordan velges og ansettes dem. Og, ikke minst, hvordan holder man et menihetsfellesskap på 17millioner medlemmer på stø felles kurs mot mål.

Paulsen påpeker at det finnes grenser for hvilken autoritet som bør gis til profetiske skrifter i vanskelige ledelsesspørsmål. For å lede en organisasjon hvis misjon er å se hen til det hinsidige, er Paulsen også forfriskende opptatt av sosial rettferdighet, menneskerettigheter og aktuell tematikk i vår samtid.

Jeg er ikke sikker på om Where are we going? er ment å primært være en bok om ledelse og det er kanskje urettferdig å vurdere den som en. Den gir ikke universelle metoder, quick fixes og nye ‘management teknikker’ for lesere som måtte ønske en oppskriftsbok for å revolusjonere si lokale organisasjon. Paulsen gir derimot et innblikk i hvilke tanker en toppleder gjør seg om visjon, misjon og ledelse. Du behøver ikke dele Paulsens refleksjoner og konklusjoner, men boka vil utfordre deg som person og som leder.

Tross annerledesheten jeg antydet innledningsvis, så er kanskje det mest slående med Paulsens visjon for ledelse hvor høyt han setter å gjøre Adventistkirken relevant for sin samtid. Boka nevner ikke trendy begreper som f.eks. sosialt entreprenørskap. Allikevel fanger Paulsens visjon for ledelse essensen i begrepene: å skape verdier ved å ta folk på alvor, skape relasjoner og vise respekt i møte med mennesker.

Paulsen avslutter boka med å se fram mot det kristne håpet om frelse. Men i Where are we going? er Paulsen klar på arbeidsfordelingen: Frelseren frelser. Vi andre skal lede her vi er.

Skal vi tro HM Kongen har Paulsens lederskap vært fortjenstfullt virke som er kommet menneskeheten tilgode. Det er ikke noe dårlig oppsummering av ledelsefilosofien som Paulsen beskriver i boka. Løp og kjøp!

-go

Boka finnes også på norsk:
Hvor går veien, Norsk Bokforlag, 2011.

One comment

  1. Tilbaketråkk: Er det nok med gode resultater og folkeskikk? « ab imo pectore

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: