Mer lidenskap, engasjement og tæl, takk.

1. mai er dagen for å markere fagbevegelsens inspirerte kamp for frihet, rettferdighet og rettigheter. Dessverre er det svært lite inspirasjon å spore hos arbeiderklasseklubben fra Oslo øst når det møter 3.divisjonsklubben Lyn til byderby på tradisjonsrike Bislett stadion denne 1.mai ettermiddagen.

I sola på Bislett var ikke lidenskap og inspirasjon å finne blandt fotballproffene fra Oslo øst. Selv Klanen virket tam der den stod bak løpebanen i søndre sving, langt fra der fotballen ble spilt.

Vålerenga anno 2012 har så langt vært et trist syn. Det er mer flaks enn dyktighet som har bidratt til at klubben etter seks serierunder har heng på medaljekandidatene i Tippeligaen. Bare en svært omdiskutert dommeravgjørelse sendte laget videre til 2. runde i Norgesmesterskapet uten ekstraomganger.

Vålerenga har en uttalt målsetning om å spille som Barcelona. Dette er en fjern drøm. Det virker som laget tenker å lykkes med dette uten spillere med de ferdighetene som skal til og ‘uten å løpe’ som min sidemann på Bislett presist formulerte det i kveld.

Kampen i kveld fulgte mønsteret fra tidligere kamper i år. Med unntak av sporadiske glimt av storhet og engasjement hos spillere som Fellah, Nielsen og Hirschfeldt, framstod laget uten en klar strategi for å skape målsjanser, dårlig organisert forsvar, uten spilleglede og uten tæl. For et lag med røtter i arbeiderstrøka på Kampen, Etterstad og Vålerenga, og som herjet i lekegrinda på Bislett i årevis, er det mangelen på tæl som gjør mest vondt for oss som følger laget. På Oslo øst tåler vi mangel på finesse. Men et lag uten tæl aksepterer vi ikke lenge.

Sammenlikner man med lag som Haugesund, Sogndal, Strømsgodset – som alle ligger over Vålerenga på tabellen pr idag – får dagens Vålerenga veldig lite ut av veldig dyre spillere. Dette kan ikke fortsette lenge og ansvaret ligger hos ledelsen, i første omgang hos Martin Andresen.

Omstendelig spillestil, uklar fasong på angrepene, svak struktur på forsvaret er til syvende og sist ansvaret til treneren. Spilleglede og innsats er nok resultat av mange faktorer, men treneren må i det minste evne å samle spillerne rundt en spillestil som får det beste ut av spillerne og som gir resultater. Martin Andresen har fremdeles tilgode å vise at han klarer dette.

Vålerenga har mye å lære av sine arbeiderrøtter. Lidenskapen og engasjementet fra 1. mai-toget kan spillerne med fordel ta med seg på kamp. Men der stopper kanskje paralellen. Skal du vinne en fotballkamp må du gjøre mer enn å marsjere. Å løpe er kanskje noe å begynne med.

Å ha tæl er en hedersbetegnelse på Oslo øst. Jeg skulle gjerne sett mer av det på årets Vålerenga-lag.

-go

One comment

  1. NJW

    Som jeg skulle sagt det sjøl Geir Olav.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: