Tillit til menn som svikter

Det forrige blogginnlegget i denne bloggserien om kirkeåret for dummies trakk mange lesere og engasjement. Leserne av bloggen utfordret min konvensjonelle forståelse av påskefortellingen. De viste meg radikale politiske undertoner i historien om palmesøndag som jeg overså.

Om palmesøndag var en politisk radikal handling, så følger skjærtorsdag opp med drama, svik og og ikke minst en leksjon i hva som er viktig når livet drar seg til.

Men først en kort tur innom den jødiske usyrede brøds høytid, forløperen til den kristne påsken. Dette er tida på året der jødene minnes flukten fra Egypt. Israelittene måtte flykte så fort for å komme unna drapslystne egyptere, at de ikke fikk tid å heve brødbaksten som var påbegynt. Det betød at de spiste flatbrød, uten surdeig, mens de la på sprang ut i ørkenen. Lite visste de da at flukten fra Egypt skulle lede til, ja, en ørkenvandring. Mange jøder føler nok at ørkenvandringen har vart lenge.

Men tilbake til påsken. Skjærtorsdag er pakket med drama og hendelser. Ta deg tid å lese historien. Du finner den her. For meg handler skjærtorsdag om tillit og svik.

Tillit – Påskefortellingen beskriver Jesus som en mann som visste hva som lå foran ham denne torsdagen. Langfredag og påskehelga ville kreve mer av han enn han hadde. Som så mange ganger tidligere i fortellingen om Jesus, Guds sønn, ser vi et glimt av det guddommelige midt i det menneskelige. Som Guds sønn visste han hva som ventet ham denne helga og hvilken betydning det skulle ha. Som menneske visste han ikke hvordan han skulle mønstre krefter og komme seg gjennom. Hans politiske motstandere skulle ta livet av ham. Han skulle frelse verden.

Han valgte en veldig menneskelig løsning – han samlet folka sine til et måltid. I et symboltungt måltid for å minnes frigjøring fra Egypt søkte Jesus styrke for dagene som lå foran i fellesskapet med sine nærmeste. Han gav dem det nye budet om å elske hverandre slik han elsket dem. Og ved å vaske føttene deres gjorde han dem til sine likemenn. Han prøvde å få denne brokete gjengen til å stå sammen med seg

Svik – På godt og vondt var det mennesker han satte sin lit til den kvelden. Og som mennesker flest forstod de ikke dimensjonene av hva som var i ferd med å skje. Judas spilte fremdeles det politiske spillet, skifta side og angav Jesus. Peter skjønte noe var i gjære, men skjønte ikke hva. Han overtente og ville være med på moroa, koste hva det koste ville – vel, nesten. Jesus skjønte at han ikke ville holde. Peter pingla ut flere ganger den natta. Og resten av disiplene, vel . . . . de sovna.

Skjærtorsdag er vel nær ved å være den mørkeste dagen i historien om Jesus. Disse fiskerne og håndverkerne Jesus satset sitt ettermæle virket ikke å være mye til hjelp. Fortellingen om skjærtorsdag er fortellingen om Guds sønn som viser tillit til menn som svikter.

Og som ørkenvandringen til Israelittene ikke endte med flukten fra Egypt ender ikke påskefortellingen her. Og menn som svikter reiser seg igjen. Men ofte ikke før over helga.

-go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: