Rekker jeg gullrekka er det en bonus

Flere fine turer med denne karen i vinter, men særlig treningsutbytte blir det ikke.

Statusoppdateringer om trening fyller Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Statusfeltet er utstillingsvinduet og trening er godt å ty til for å bygge image. Jeg kjenner forresten noen som bygger image ved å la være å meddele omverdenen treningsbragdene deres.

Jeg har vært skyldig i en og annen treningstweet selv, men jeg har slutta med det. Helst vil jeg kokketere og si at jeg har slutta å dele treningsstatus fordi det virker litt blærete å hele tiden plage andre med mine treningsmeritter. Men nei, jeg har ikke slutta å tweete eller oppdatere FB status om trening for å bygge image. Jeg har rett og slett slutta å trene. Ikke at jeg har drevet dank, men systematisk trening er ikke blitt prioritert i vinter.

Det angrer jeg på nå. Fredag morgen står jeg nemlig i startfeltet på Fredagsbirken. Ja, jeg vet det. Det er noe veldig ‘mann i 40-årene i krise’ over det hele. Til mitt forsvar så kan jeg si at jeg også gikk Birken 4 ganger tidlig på 2000-tallet. Det som svekker mitt forsvar er jeg da også gikk igjennom en form for krise – jeg var forelsket.

Men jeg insisterer : det er ikke en konsekvens av krise at jeg går denne helga. De fleste krisene er unnagjort og akkurat nå er det lite krisestemning i livet. Dama jeg var forelsket i sist jeg halset over Ringsakerfjellet, er jeg nå gift og har barn med.

Jeg utelukker dog ikke at jeg vil gå igjennom en liten krise underveis i rennet fredag. I så fall kommer den mens jeg henger over stavene på bakglatte ski i stigningene fra Kvarstadsetra og opp til Midtfjellet. En ny liten krise kommer i en veldig puslete stigning fra Abbortjern og opp til Birkebeiner skistadion. En flate som man, under vanlig omstendigheter, ikke merker nevneverdig stigning på i det hele tatt, virker som Hellnerbakken for en utrent, middelaldrende mann med 53 kilometer i beina. Det er ikke noe vakkert syn.

Akkurat nå har jeg ikke noe fullgod forklaring på hvorfor jeg stiller til start på Tingstadjordet oppe i skogkanten på Rena fredag morgen. Men jeg klynger meg til tre fakta som gir en slags begrunnelse. (1) Jeg har betalt. (2) Jeg skal på hyttetur. (3) Jeg har aldri vært på en skitur jeg har angra på (dette kan selvfølgelig bli den første).

Det blir en bra tur. Jeg har vært mye ute i vinter, men når toåringen er turkamerat blir treningsutbyttet beskjedent. Når jeg har fullført Fredagsbirken har jeg femdoblet det totale antallet kilometer med treningsturer i vinter. Det gjør jo hele prosjektet halsbrekkende. Men ambisjonene er å ha en fin tur. Rekker jeg tilbake til hytta før Gullrekka er det en bonus.

Ha en riktig god fredag.

-go

One comment

  1. Jarle

    Du er et forbilde)
    Jeg tenker det er bedre å gjennomgå 40 års krise på ski eller sykkel…
    Så er det nyttig på en måte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: