En edderkopp, fem flate sild og flere skivebom

Faksimile Aftenpostes jobbilag, 11.mars, s. 24

Johnny Gimmestad  i Aftenposten legger ut en bredside mot nettverk på jobbsidene i dagens Aftenposten (papir). Han benytter i samme slengen han anledningen til å lire av seg sine frustrasjoner over både prestasjonskultur og sosiale medier.

Gimmestad tar kraftig sats: Prestasjonskultur er en banal forestilling om [..] arbeidslivet [..] handler om å være med idrettskonkurranse. Sosiale medier handler om å bygge image på vegne av sin egen, hellige lønnskonto eller den virksomheten man representerer. Å bygge nettverk er å sortere ut de menneskene du treffer i to kategorier; de som kan komme til nytte for deg – og de som ikke er verdt fem flate sild i ditt karrierebyggingsprosjekt. (mine uthevinger)

Om virkeligheten er slik Gimmestad beskriver står man i fare for å ende opp med en blinkende kalkulator der du engang hadde et bankende hjerte slik han konkluderer med. Og den virkeligheten Gimmestad beskriver finnes sikkert i noen miljøer, men han ender opp med en grov skivebom når han maler med en så bred pensel at profesjonell nettverksbygging framkaller brekningsfornemmelser prestasjonskultur og sosiale medier går med i dragsuget.

Virkeligheten er mer nyansert.

Nye nettverk er nødvendig
Det er mulig Gimmestad ikke liker det, men å ha et godt nettverk av venner, kollegaer, bekjente, etc. er først og fremst positivt. De fleste av oss bygger slike nettverk gjennom vanlig sosial kontakt. I jobbsammenheng svarer man på henvendelser, takker for bidrag til eget arbeid, oppsøker mennesker med kompetanse en ikke selv har og gjennomfører forretninger med andre. Dette skaper bånd mellom mennesker, eller nettverk som man også kan kalle det.

Framveksten av profesjonelle nettverk, dvs. nettverk som eksplisitt  har til formål å knytte kontakter med mennesker innen spesielle bransjer og fagfelt er ikke ny. Men av en eller annen grunn virker nordmenn å være skeptiske til fenomenet når det pakkes inn på nye måter. Vi har en slags ide om at relasjoner mellom mennesker skal være rene og fri for ‘egoistiske baktanker’ som f.eks. å fremme forretninger eller karriere. Janteloven har alltid fortalt oss at vi ikke er noe. Vi er ikke viktig for hverandre. Og skulle vi være viktige for hverandre, så må varsellampene lyse. Resultater skal oppnås helst ved hardt arbeid, og det alene.

Profesjonelle nettverk i Norge har hatt andre navn. Det er i syklubber, idrettslag, studentforeninger, politiske partier, frivillige organisasjoner, velforeninger, fagforeninger eller i interesseorganisasjoner vi har truffet hverandre og bygget nettverk. Relasjoner skapt på disse arenaene har alltid vært både karrierefremmende og av den typen Gimmestad gjerne med ‘fem flate sild’.

Det gjør ikke noe om disse nettverkene fornyes eller om det etableres nye nettverk. I profesjonell sammenheng bringes mennesker sammen for å f.eks. fremme forretninger eller stimulere til nyskaping. På tross av Gimmestads dystre advarsler mot nettverk, så ønsker jeg velkommen nye nettverk på tvers av de etablerte strukturene i samfunnet. Kynismen Gimmestad henviser til finnes også i de etablerte nettverkene, og man kommer helt sikkert til å finne dem i de nye profesjonelle nettverkene. Men det er ikke grunn god nok til å dømme nettverksbygging nord og ned. Å sitte aleine kommer det lite nyskaping og utvikling ut av.

Prestasjonskultur
Nedsablingen av begrepet prestasjonskultur må være bygget på misforståelser. Gimmestad påpeker at prestasjonskulturen tar utgangspunkt i idretten der det er ‘en stjerne og 100 tapere’. En total feilkobling.

Gjennom de siste 15-20 årene jeg har hatt lederstillinger i forskjellige organisasjoner har tilgode å høre fra en medarbeider at han/hun ikke ønsker å prestere. Jeg har aldri hørt fra en medarbeider: Jeg kunne tenke meg at vi presterte litt mindre. I denne organisasjonen får vi til for mye. Sjefen vår blir rett og slett for god, vi må ta tak for å dempe oss litt. Det er jo det motsatte som er tilfelle. Alle vil finne en plass der hun/han kan prestere, sprenge grenser og være med på et lag som skaper gode resultater.

Parallellen til idrettsverden er ikke dårlig, men Gimmestad trekker feil konklusjon. Når Eldar Rønning i helga vant 5-mila i Holmenkollen så var det selvfølgelig mange som ikke vant. Jeg er sikker på at f.eks. Dario Cologna følte seg som en taper – han burde jo også slått om til diagonalgang på oppløpet. Men på det norske skilandslaget var alle vinnere. Smørere, skitestere, massører, lagledere, sjåfører, fysiologer, etc. hadde alle en aksje i Rønnings triumf.

Som ledere er det jobben vår: å skape en arbeidsplass der alle får prestere. Altså en arbeidsplass med en prestasjonskultur. At det byr Gimmestad imot får stå for hans egen regning.

Sosiale medier
Det er kanskje ikke overraskende at Gimmestad gir et spark til sosiale medier mens han er igang. Og her deler jeg noe av Gimmestads irritasjon over en vampyraktig tapping av dine personlige data for kommersielle formål. At alt ved meg skal utnyttes kommersielt, utenfor min kontroll, er grunn nok til å la Facebook seile sin egen sjø. Men det er bare det at menneskene som benytter Facebook – venner, bekjente, kollegaer – er jeg ikke klar for å la seile sin egen sjø.

Det er selvfølgelig mye tid som ‘kastes bort’ på sosiale medier. Mange unødige statusoppdateringer. Narcissisten i oss får noen ganger i overkant stor boltreplass. Akkurat som i syklubben, i middagsselskapet, på puben, etc. Men fordi det er her – i nettverket vårt – vi skaper, får impulser, får ny innsikt, så trekker vi til de sosiale arenaene. Til nettverkene. Akkurat som vi (dere)  i alle år har holdt ut med de (oss) selvopptatte på tradisjonelle arenaer, må vi (dere) holde ut med dem (oss) på sosiale medier. Det er rett og slett så stort potensiale i relasjoner til andre mennesker, at vi ikke har råd til å la være. Verken fra et personlig eller profesjonelt ståsted.

Så jeg deltar på sosiale medier og jeg bygger nettverk fordi jeg er et sosialt vesen og fordi jeg blir bedre av å ha relasjoner med andre.

Så enkelt er det, Gimmestad. Nettverket mitt gjør meg bedre. Det er i alles interesse.

-go

3 comments

  1. Ole M. Olsen

    Jeg synes Gimmestads kronikk var SPOT ON og noe av det mest treffende om emnet jeg har lest på lenge, lenge.

    Jeg registrerer forøvrig at det er godt å se sine fordommer bli bekrefta en gang iblant. 😉

  2. Når det gjelder den «vampyr-aktige tappingen» unngår jeg den ved at jeg ikke deler et hav av applikasjoner på Facebook, og heller ikke «sjekker inn» her eller der. Det begrenser hva som er igjen å tappe av interessante ting. At FB bruker grunndata for å styre et sett annonser i høyre marg gjør meg ingenting. Det kan jo bety at jeg innimellom oppdager relevante ting der.

    Forøvrig var dette et velskrevet blogginnlegg. Aftenposten skrev på forsiden av Jobb-delen(papir) at de inviterte til debatt. Jeg skrev et kort saklig svar på påstandene, men det ble avvist av debatt-redaksjonen. Da var de ikke så åpne for debatt allikevel…synd.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: