Er du Jekyll, Hyde eller begge på sosiale medier?

Jeg hører ofte uttalelser i retning av at tid brukt på sosiale medier er sløsing av tid. Relasjoner man etablerer på virtuelle arenaer som f.eks. sosiale medier oppfattes av mange som mindre ‘ekte’ enn relasjoner der man møtes fysisk. Facebook og Twitter er fremdeles leketøy, arenaer for meningsløst småprat. Tid brukt på disse mediene blir da betraktet sløsing. Snur man på denne argumentasjonen, bidrar oppfatningen om at sosiale medier bare meningsløst småprat også til at man behandler dem som det: arenaer for meningsløst tullprat.

For dem som er aktive på sosiale medier er myten om sosiale medier som meningsløse arenaer tatt livet av for lenge siden. Relasjoner som etableres på Facebook er ekte og verdifulle. I tillegg til småpraten finner det også sted et ordskifte som er meningsfyllt og der aktørene har betydelig innflytelse på politikkutforming, har stor forbrukermakt og driver seriøst opplysningsarbeid.  Det er på tide å slutte å be om unnskyldning for at man deltar på sosiale medier. Og det er på tide å være tilstede med ‘hele seg’.

¨I forbindelse med at arbeidsgiveren min utarbeidet  ny strategi og retningslinjer vår aktivitet på sosiale medier, reflekterte jeg over skillet mellom privat og profesjonell aktivitet på nettet. Overraskende mange som deltar på sosiale medieflater gjør et poeng ut av at man skiller mellom privat og profesjonell aktivitet. Det er flere grunner til å være bevisst på dette, men dette skarpe skillet mellom ‘privat’ og ‘profesjonell’ eller ‘jobbrelatert’ aktivitet på sosiale medier kan være en illusjon, og kanskje til og med ikke ønskelig.

Virtuelle arenaer skaffer til veie teknologien for å innta forskjellige identiter. Jeg kan være offentlig byråkrat fra 8.00 til 16.00, mens jeg kan innta nær sagt hvilken personlighet som helst mellom 16.00 og 8.00. Dette er selvfølgelig helt ok. Å leve inkognito eller benytte pseudonymer er det lange tradisjoner for og kan rettferdiggjøres i mange sammenhenger. Det finnes grunner for at folk deltar anonymt i debatter, publiserer anonymt eller på annen måte inntar roller.

Skal man operere i eget navn på en måte som står i konflikt med roller du har hvor du også representerer andre kreves derimot en mer nyansert tilnærming. Om du er folkevalgte , har verv organiasasjoner eller et arbeidsforhold må man finne balansen mellom hva du kan ytre og hvordan du kan bete deg på sosiale medier. Et godt eksempel på hvordan man kan trå feil er DnBs kommunikasjonssjef Ole Irgens famøse Jævla bønder bloginnlegg. Du kan mislike en av DnBs største kundegrupper, men er du kommunikasjonssjef i DnB kan du ikke si det. Selv ikke om det er på din private blogg du sier det.

Her finnes det selvfølgelig nyanser og det kommer an på hva slags rolle du har. I offentlig forvaltning er det nødvendig at byråkrater skal være lojale og ikke uttale seg på tvers av f.eks. politisk ledelse i departementet man måtte jobbe i. Offentlig ansatte er bundet av taushetsplikten i forvaltningsloven  og i de etiske retningslinjene for statsansatte. Samtidig står ytringsfriheten sterkt og solid beskyttet av Grunnlovens §100.  For den offentlig ansatte som ønsker å delta i offentlig debatt på sitt fagfelt er det altså duket for dilemmaer.

Men dilemmaene er ikke uløselige. Difis utmerkede kommunikasjonsblogg understreker at det handler om å kjenne loven og gjøre seg kjent med virksomhetens retningslinjer. Fornyings, administrasjon og kirkedpartementet sin fornyings og ikt-blogg foreslår at offentlige ansatte som ytrer seg i sosiale medier bør vurdere saken og ytringene i tre perspektiver:

Hvilken stilling har du? Generelt kan man si at jo nærmere du kommer toppen i en organisasjon, jo større er kravene til å vær lojal mot organisasjonens vedtatte ‘linje’. Har du derimot mer generelt fagansvar lenger ned i organisasjonen står man friere.

Hvilken fase er saken i?  Jobber du med en sak som er under utredning og i en fase der spørsmål stilles og det inviteres til debatt, så står man friere enn om en sak ligger klar til beslutning. Mange ville argumentere at det offentlige ordskiftet ville tjene på at offentlig ansatte med fagkunnskap ytret seg mer om saker som er aktuelle i samfunnsdebatten.

Hvor nærme er du til arbeidet med saken? Det kan også være mer akseptabelt å kommentere saker man ikke er direkte engasjert i gjennom arbeidsforholdet enn f.eks. å ytre seg kritisk til saker du selv utarbeider beslutningsgrunnlag for.

I hovedsak er ikke problemet at offentlige ansatte uttaler for mye, feilaktig eller på tvers av lover og regler. Tvert imot. Offentlige ansatte som sitter med god kunnskap som ville hevet kvaliteten på det offentlige  ordskiftet på mange områder om de deltok mer. Flere burde ytret seg oftere. Sosiale medier, blogger og diskusjonsfora senker terskelen for deltakelse og burde benyttes av flere offentlig ansatte.

En grunn til at dette skillet mellom hva man kan ytre og hva man ikke kan ytre i sosiale medier kan forklares med en naiv og litt gammeldags forståelse av sosiale medier. Vi tenker fremdeles på disse mediene som noe nytt, noe uvirkelig – ‘virtuelt’ – noe som ikke skal regnes med. Sannheten er jo at sosiale medier er som alle andre sosiale arenaer. Man deltar som den man er, man spiller roller, man representerer og man øver innflytelse. Derfor er det fånyttes å utarbeide egne skriftlige retningslinjer for sosiale medier som er annerledes enn de uskrevne regelene som finnes for andre sosiale arenaer.

For egen del har jeg valgt å ikke prøve å etablere skarpe skiller mellom privat og profesjonell aktivitet på sosiale medier. Jeg opererer med fullt navn på sosiale medier. Samme hvor jeg ytrer meg – på Twitter, Facebook, Google+, på denne bloggen – tar jeg med meg det faktum at jeg er far  til 3 barn, mellomleder i Husbanken, har styreverv i NPE, ADRA Norge og ADRA International. Jeg må forvente at det jeg ytrer i offentlige rom bedømmes ut fra alle disse rollene. Sosiale medier som de jeg nevnte ovenfor er definitivt slike offentlige rom. Om dette er en klok strategi kan jo dere være med bedømme.

Det ligger en betydelig å styrke i å være seg selv på sosiale medier og opptre på sosiale medier med samme holdninger som man gjør på andre sosiale arenaer. I TEDx videoen nedenfor argumenterer bloggeren Alexandra Samuel for å normalisere vårt forhold til sosiale medier og begynne dra nytte av disse mediene slik man gjør med andre sosiale arenaer.

-go

One comment

  1. For å si det enkelt…man bør ikke si/skrive noe en ikke kan stå for seinere! Om det er ovenfor familie venner, arbeidsgiver etc…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: