#1 – Tid for å tenne lyktene

Desembermorgen på Aker brygge i Oslo

Endelig skriver vi desember. Vi har offisielt kunne markere adventstiden siden søndag – 1. søndag i advent kom rekordtidlig i år.

Årets julekalender på denne bloggen kommer i form av julesanger. Jeg har til hensikt å dele med bloggleserne sangene, melodiene og lyrikken som betyr noe for meg når jula nærmer seg.

Jeg underslår ikke at jeg solid forankret i et kristen livssyn, kristent julebudskap og kristne juletradisjoner. Så det kommer til å handle om julebudskapet slik det betyr noe for meg.

Men jeg er også noe så vanlig som en middelklasse familiefar med to barnekull, kone og x-kone, enebolig og Volvo stasjonsvogn. For både kjernefamilien og den moderne storfamilien med både ‘dine-mine-våre’ barn og svigerforeldre bringer jula med seg både glede og utfordringer. Og i den sammenhengen velger jeg meg gleden.

De neste drøye 3 ukene vil jeg dele refleksjoner og tanker om jul, julebudskap og julestemning som jeg håper vil overraske, kanskje trøste og i hvertfall gi leserne en smak av jul. Men jeg kommer også til å ta sjansen på å dele sanger og lyrikk som mange kanskje ikke forbinder med jul. Det ligger rå kraft og utemmet nåde i julens budskap, og ofte blir julesangenes engler og nisser for grunne og lytefrie til å formidle budskapet troverdig. Jeg håper du vil like det.

Men jeg begynner ufarlig. Hjemme hos oss er det julekalendere som står i fokus. 72 gaver skal pakkes og henges opp. Ettåringen, femåringen OG sekstenåringen er nådeløst opptatt av at julekalenderen skal henge klar imorgen tidlig, den 1. desember. Resten av desember står på mange måter i barnas tegn med juleverksteder, lystenning, julehistorier, etc. Bjørn Rønningens ‘Vi tenner våre lykter’ fanger stemningen vi lengter etter disse første ukene i desember. Her kan du se og høre den i Katzenjammers versjon, akkompagnert av selveste HKH Kronprins Haakon.

God adventstid.

-go

Vi tenner våre lykter

Sneen dalte lett og fin, og strøk blidt mot ruten min
i morgens da jeg drømte på min pute.
Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå,
snart var det tusen barnespor der ute.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja vi tenner våre lykter når det mørkner,
kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.

Først så trakk vi kjelken opp, på en diger bakketopp,
så suste vi avsted langt ut på jordet.
og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen
så lo vi mens vi akte små og store.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja vi tenner våre lykter når det mørkner,
kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.

Vi har bygget oss ett slott, som vi syns ble stort og flott,
med prinser og en snedronning så vakker.
Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld,
vi ser på himmelen at det lir og lakker.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja vi tenner våre lykter når det mørkner,
kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.

Tekst og melodi: Bjørn Rønningen

5 comments

  1. Den aller fineste førjulssangen syns jeg. 🙂 Håper du og dine får en fin adventstid!

  2. Tilbaketråkk: 01.12 – Hun virker sliten « ab imo pectore

  3. Tilbaketråkk: #1 – Hun virker sliten « ab imo pectore

  4. Tilbaketråkk: #1 – Hun virker sliten II | ab imo pectore

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: