På tide med politikk

Hendelsene på Utøya og i Regjeringskvartalet den 22.7 var grufulle. Detaljene som avdekkes nesten daglig om Anders Behring Breivik viser fram en hatefull person som ikke lot noen midler stoppe seg fra å utøve vold og terror for å fremme sitt politiske ståsted. Det har vært nærliggende å avskrive Breivik som en gal mann som i en sykdomstilstand gjennomførte sin udåd. Men lekkasjene fra politiavhørene tegner et bildet av en gjennomføringsdyktig mann med klare, gjennomtenkte politiske standpunkter. Hendelsene på Utøya og i Oslo den 22.7 var politisk motivert vold. De var angrep på en politisk visjon og menneskene som fremmer denne.

Det er ikke rart at mye av debatten siden 22.7 har handlet om debattklima, ytringsfrihet. Breiviks villedede politiske virkelighetsbilde har funnet næring i en nettbasert debatt som viser seg å være både brun og grumsete. Akkurat som i debatten rundt karikaturtegningene av Profeten Mohammad, så trues ytringsfriheten både fordi den misbrukes til å fremme hat og fordi sterke stemmer i offentlige debatten trekker opp en sammenheng mellom noen aktørers lovlige ytringer og andre menneskers kriminelle handlinger. I en slik debatt er det ikke bare ytringsfriheten som rammes. Det politiske budskapet forsvinner i en mer og mer bitter ‘diskusjon om diskusjonen’ mellom politiske motstandere.

Nå er det på tide at ansvarlige politikere i tillegg løfter debatten over i et annet spor som handler om politikk, de uakseptable forholdene som mange lever under i Norge (og verden) og hvordan vi som en nasjon skal løse disse. Denne ukas utspill fra toneangivende personer som Eskil Pedersen og Per Sandberg er ikke lovende i så måte.

I Dagsrevyen 22.11 kritiserer AUF leder Eskil Pedersen FrP for å ikke ta ansvar for en hatske debattkulturen Pedersen mener FrP fremmer. I sin kronikk i Aftenposten den 24.11 trekker Pedersen opp forholdet mellom ytringsfrihet og det ansvaret ytringsfriheten fører med seg. Pedersens resonnement er gjenkjennelig fra Jonas Gahr Støres argumentasjon under debatten om karikaturtegningene. Det er selvfølgelig mulig å være enig med det. Men dette fokus på ytringsfriheten og ‘ytringsansvaret’ fører diskusjonen inn i et spor der man ikke diskuterer substans og politikk, men taktikk og folkeskikk. Denne ukas tilspissede debatt mellom Ap politikere og FrP politikere om hvem som er offer og hvem er mest ansvarlig minner mer om et taktisk svarteperspill enn debatt om nødvendige politiske løsninger for et mangfoldig Norge.

Per Sandbergs utfall mot Ap i Stortinget på onsdag var selvfølgelig helt idiotisk. Det ble sabla ned av Jonas Gahr Støre umiddelbart og Sandberg har gått sin kanossagang. Jeg har tidligere blogget om Tybring-Gjeddes kronikk, Drømmen om Disneyland. Kronikken brukes ofte som et eksempel på det hatske debattklimaet Pedersen beskriver. I ukene etter 22.7 har Tybring-Gjedde beklaget formuleringene i kronikken.

Det er betimelig å kritisere kommunikasjonsformen til Tybring-Gjedde og Sandbergs utfall mot Ap, men det kontraproduktivt å la det være hovedfokuset når man imøtegår disse ytringene. Problemet er jo ikke kommunikasjonsformen hans, men hva han kommuniserer. Problemet med Tybring-Gjeddes artikkel er jo ikke at han sier han ikke vil ha et flerkulturelt samfunn. Problemet er jo at han mener det og fører en politikk som motarbeider det flerkulturelle samfunnet Norge allerede er. Det er et feilspor å henge seg opp i den kaotiske og tendiøse formen på Tybring-Gjeddes kronikk. Det er politikken kronikken fremmer som må kommenteres, motarbeides og motvirkes.

Minervaredaktør Fredrik Gierløw sier det godt i sitt debattinnlegg i Aftenposten den 24.11: ‘Jeg er blant dem gjerne skulle sett et mer bevisst forhold i Frp til hvordan de påvirker både integreringsdebatten, og selve integreringen. Likevel mener jeg dette best gjøres med å utfordre substansen, og jeg merker at jeg instinktivt skremmes når det er FrPs misbruk av ytringsfriheten, ikke selve innholdet i ytringene, som kritiseres.’

Det mest alvorlige med denne metadiskusjonen – dvs. diskusjonen om diskusjonen – er det som ikke diskuteres. Mens Pedersen henger seg opp i FrPs debattform og Sandberg er over at Arbeiderpartiet angriper FrP, så står innvandrings og integreringsutfordringene i kø. Palestinske ungdommer overvintrer på gata i Oslo, 400 papirløse barn lever i uvisshet i Norge, ungdommer dropper ut av skolen, innvandrerkvinner kommer seg ikke ut i jobb. Lista kunne vært veldig lang. Det er disse og andre politiske saker politikerne har fått mandat fra oss til å løse.

Terroren som rammet Norge den 22.7 var politisk motivert. Nå må politikerne våre snart begynne å diskutere politikk. Ikke bare diskutere diskusjonen.

-go

Foto: Harald Groven Gjengitt under CC BY-SA 2.0 lisens

3 comments

  1. Pål Erik

    Jeg er også enig i at innhold (i politikk) er viktigere enn form (på diskusjon). Det jeg ikke er enig i er at form i denne sammenheng er uviktig, det blir for meg en kortslutning. Jeg oppfatter ditt resonnement slik at diskusjon om form er «støy» som ødelegger for den viktige diskusjonen om politikkens innhold. Jeg mener at en dårlig måte å diskutere på i seg selv kan være støy som ødelegger reell meningsbrytning. Dette er oftest uviktig, men ikke når tematikken har det potensiale til å sette følelser i sving som i f. eks. debatt om innvandring, integrering etc. Og da må man (også) ta tak i diskusjon om diskusjonen, selv om det er vanskelig. Helt konkret er jeg f. eks. svært kritisk til formen i Disneyland-kronikken. Og ja, selvsagt også til innholdet. Men uttrykksformen skygger etter mitt syn for diskusjon om politiske mål og virkemidler.

    • Hei du!
      Jeg tror nok at du er inne på noe. Kommunikasjon er viktig og jeg sier i bloggposten at politikere må finne et annet spor OGSÅ.

      Men jeg sitter også med en følelse av at denne diskusjonen om debattkultur er lite forpliktende og enkel fortsette med altfor lenge. Mange viktige poliiske saker må vente.

  2. Ane

    Jeg har skrevet dette innlegget:

    http://anehagen.com/2011/11/25/dritt-lei-norsk-politikk/

    Kort og pressist og jeg tror mange er enige. På tide å sette strek og begynne å utrette noe!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: