Pappa vs pupp

Jeg var aleinefar forrige helg. Mor var på en litt oval jobbhelg og jeg hadde hjemmebanen for meg selv med mine tre, om jeg må få si det selv, strålende barn. Tilfeldighetene ville ha det til at Barne og likestillingsminister Audun Lysbakken akkurat disse dagene lanserte boka Frihet, likhet, farskap og inviterte til puppestrid  i Dagbladet. ‘Mødre må få lov til å prioritere jobb foran barns behov for pupp‘ kunne barneministeren melde.

16-åringen og 5-åringen klarte ikke opparbeide noe begeistring for uttalelsen. 16-åringens barnemelkforbruk ble nesten utelukkende levert av Nestle og Collett og for femåringen er morsmelk ‘så 2007’. Begge synes Lysbakken slår inn åpne dører – ‘hva er greia liksom?’. Tross mine iherdige forsøk på å få igang en debatt om amming og likestilling i hjemmet, så var jentene skjønt enige: Babyer vil helst ha pupp, en glad pappa OG en glad mamma, men her er finnes alternativer.

Ettåringen, derimot, hadde mer å si om saken. Han og jeg har en liten ‘man-to-man-talk’ hver eneste natt, og denne helga var det ikke tvil om hva som var tema mens han motvillig aksepterte at flaska ikke engang inneholdt melk. Mens han heiv innpå med det vi på Romerike kaller ‘Henriksen-vann’, funderte vi litt på dette med pupp. Ettåringen er ikke i tvil: ekte pupp er langt å foretrekke. Det er ikke så viktig om det er noe særlig melk i den, en skikkelig kosestund med mamma er det beste han veit. Og det er med betydelig motvillighet han innrømmer at han greier seg like bra på flaskemelk og at når mamma er borte, sover han minst like godt og er minst like mett som når puppen er lett tilgjengelig. Sannheten er jo at han og jeg er veldig drevne på å greie oss uten pupp.

Hvis jeg lar ettåringen være ettåring for et øyeblikk, så heller jeg nok mot at Lysbakken slår inn dører som hos mange er vid åpne. Jeg er helt sikker på at det er mange forhold ved det å være mor som bidrar til at man ønsker eller ikke ønsker å komme raskt tilbake til jobb. Men er det virkelig amminga som holder kvinner borte fra arbeidslivet og menn borte fra hjemmet? Og har virkelig Barne og likestillingsministeren nok greie på dette til å ta et slikt oppgjør med helseråd om amming?

I et likestillingsperspektiv er det viktig at kvinner og menn har muligheten til å ta, og tar, uavhengige og informerte valg. Dette er tilfellet for mange i Norge idag, kanskje de fleste. At ammeråd påvirker mødrers valg er sikkert sant, men jeg tviler på at det er amminga som er avgjørende for lengden på permisjonen. Jeg tipper at tradisjonelle kjønnsroller, ønsket om å bruke tid med barnet sitt, økonomiske og helserelaterte årsaker er langt mer avgjørende for de kvinnene som blir hjemme.

Det hevdes at kunnskapsbaserte helseråd om amming presser kvinner til å være hjemme og amme lenger enn de ellers ville valgt. Jeg er sikker på at det er kvinner som kjenner seg igjen i dette. Jeg er også sikker på at det er kvinner som oppfatter Barne og likestillingsministerens utspill som en politisk forventning om at mødre må komme seg tilbake i jobb så fort som mulig. Helseråd gir noen dårlig samvittighet og politiske råd gir noen andre dårlig samvittighet. Helseråd er formanende. Politiske utspill er ideologiske. Denne Barne og likestillingsministeren velger å ta et oppgjør med helserådene for å slå et slag for ideologien.

Jeg tror virkeligheten i Norge er nyansert og variert. Foreldre. springer beina av seg for å maksimere tida barnet får med morsmelk eller de ligger langflate for at meningsfylte jobber kan opprettholdes. Det finnes nesten ikke grenser for hva vi som foreldre gjør for familiens beste, dvs. mors, fars og barnas beste. I dette fantastiske landet vi bor i har feminister kjempet fram rettigheter for kvinner, menn og barn. Det er fremdeles litt å gå på for å oppnå full likestilling. Poenget må jo være at kvinner får lov å velge selv uten at politikere eller andre besserwissere (som meg) foreskriver hva som er ‘riktig’. I det høyt utdannede sosialdemokratiske Norge kjemper vi både for retten til finne veien raskt tilbake til jobb etter fødsel OG muligheten til å ta langfri med familien.

Hva vi velger er basert på bl.a. helseråd, men også på andre faktorer. Men valget må kvinner ta selv. Uten at Barne og likestillingsministeren behøver å tolke helseråd om amming for dem. Det klarer kvinner selv.

Natt til søndag ble det to økter med Henriksen-vann på flaske for ettåringen. Vi tok opp tråden vedr amming, jobb og mamma. Vi hadde nemlig begge lagt merke til at mamma var overmoden for å komme seg tilbake på jobb når permisjonstida var over. Såvidt vi kunne bedømme så fikk vi en glad og fornøyd mor som kunne ha en interessant jobb mens lillegutt trappa ned på morsmelka. I selverkjennelsen en tidlig søndagsmorgen ble vi enige om at kvinnen i vårt liv med fordel kunne ha kommet seg ut i jobb noen måneder før. Og det var nok ikke amminga som satte en stopper for det. Det var nok heller noen av de andre grunnene vi nevnte ovenfor.

Likestillingskampen er ikke helt ferdig hos oss på Fetsund. Men helseråd om amming klarer vi å forholde oss til uten hjelp av Lysbakken.

-go

Illustrasjonsfoto: flickr.com/svennevenn Gjengitt under CC BY-NC 2.0 lisens

8 comments

  1. Eva Cathrin

    Utrolig godt skrevet, og jeg er såå Enig med deg!

  2. Veldig godt skrevet, og er vel stort sett veldig enig! Er nok i de fleste sakene andre grunner enn amming man er hjemme, ja, for full-amming er det vel ikke så mange som driver med et helt år, og kose-puppen kan man jo ta fram når man ikke er på jobb… I mine øyne er det jo mange andre grunner for og imot å begynne reaskt på jobb, men de tar jeg ikke her!

  3. Andreas Halse

    Jeg merker jeg blir litt irritert når jeg leser sånne innlegg. Jeg skjønner ikke hvor denne iveren etter å ta Audun Lysbakken kommer fra.

    Lysbakken har altså vært ute og sagt at de som av en eller annen grunn ikke følger ammerådene til Gro Nylander, ikke skal få kritikk for det. Det er mange som av forskjellige grunner ikke følger Nylanders drøm om å amme i et år. Faktisk er jo anbefalingen til Statens Helsetilsyn at man ammer i et halvt år, lenger om man vil.

    Dette klarer du altså å stemple som et ideologisk opprør mot helserådene! Det er et ideologisk opprør at man sier det er helt greit om man følger Statens Helsetilsyn!

    Det er flott at du kan forholde deg til helseråd om amming uten Lysbakkens hjelp. Men har du virkelig aldri merket eller hørt om at kvinner som av en eller annen grunn slutter å amme tidlig får kritikk og kommentarer? Mener du virkelig at det er galt av Lysbakken å si at det må de få slippe? Det er jo nettopp det motsatte av å foreskrive hva som er riktig. Det er å gi aksept for at man gjør det som er best for sitt barn og sin familie.

    • Hei du, jeg har ingen spesiell iver etter å ta Audun Lysbakken. Han er etter alt å dømme en bra mann. Jeg er bare uenig i fokuset på amming og lengden på fødselspermisjonen. Min erfaring tilsier at det er andre forhold som har større innflytelse på det valget.

      Takk for at du kommenterte. At du blir irritert er greit.

      -go

  4. Adelinn

    Høyaktuell lesning for meg!! Spennende å høre dine tanker om temaet:)

  5. Eyvind

    For meg personlig er minnene (som observatør) etter tre ammeperioder nokså delte. Jeg våkner fortsatt om natten om jeg hører noe som likner litt på «kortpustet klynking», noe som hos min kone ga signal om automatisk å fiske ungen(e) opp av senga og legge til brystet (har tre barn så dette vet jeg litt om, om enn selverfart).

    Vi var nok begge slitne i perioder (mest hun), men hun fortsatte allikevel fordi hun kunne og fordi vi ble fortalt at det var det beste for barna. Vi har andre i familien og venner som IKKE hadde denne valgfriheten, men nærheten til barna er ikke noe mindre av den grunn (tror vel ikke de var noe mindre våken om natta heller).

    Nettopp denne nærheten til barna tror jeg er drivkraften til at mange velger å være hjemme med barna så lenge som mulig, og det er BRA. Personlig tror jeg at jo mer tid vi investerer sammen med barna våre jo bedre er det for deres trygghet og tilhørighet til familien. Jeg er i alle fall glad for at vi kan ha en slik mulighet (uten å fornærme de som ikke har det, det er greit det og…).

  6. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Likestilling, beredskap og en statsråd med ryggrad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: