Jeg har grini på Holtet videregående skole

(c) globaldignity.no

Jeg er lettrørt, men hadde ikke trodd at dette skulle bli dagen for å felle tårer. Men jeg tok altså feil.

Idag har jeg vært veileder for elevene på Holtet Videregående Skole på deres markering av Global Dignity Day. Gjennom to kjappe timer på formiddagen reflekterte elevene i 1.klasse på videregående skole over hva ‘verdighet’ betyr for dem. Og jeg er imponert. Først og fremst imponert over at de engasjerer seg og at de deler historier som viktige for dem. Og så er jeg imponert over refleksjonsnivået mange av dem utviser. Vi som deltok som veiledere forlot skolen litt klokere etter to timer med disse elevene.

Før jeg gikk inn i som veileder for Global Dignity Day gikk jeg en runde meg selv om det virkelig var noe vits å bruke to timer + forberedelse til å snakke om verdighet. Opplegget kunne virke litt ‘soft’ – lite konkret, lite målrettet. Hva slags resultater kommer det av man prater om verdighet? Etter dagens arbeidsøkt med disse ungdommene er jeg overbevist om at samtalene dem imellom om verdighet løfter deres bevissthet om hvordan menneskeverd og verdighet beskyttes og fremmes i hverdagen. Det må være en god ting, og antakelig verdt min innsats enn formiddag.

Jeg liker også hvordan Global Dignity Day nærmer seg begrepet ‘verdighet’ og hvordan organisasjonen begrunner at dette er viktig. Verdighet er et begrep med mange assosiasjoner og betydninger, og Global Dignity Day henger verdighetsbegrepet på tre knagger: (1) det grunnleggende, iboende menneskeverdet som alle mennesker har i kraft av å være menneske; (2) de universelle menneskerettighetene som menneskeheten er blitt enige om at skal gjelde for alle mennesker; og (3) de konkrete valgene og handlingene som enkeltmennesker gjør for å styrke andres og egen verdighet.

Tanken om menneskets ‘iboende verdighet’ ble lansert som del av verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948. Tidligere krav om respekt for menneskeverd har vært tydelig begrunnet i f.eks. menneskets overlegenhet i skaperverket fordi det har fornuft (humanisme) eller begrunnet med at det kun er mennesket som er skapt i Guds bilde (kristen, jødisk og islamsk humanisme). Historien viser at disse begrunnede kravene om respekt for menneskeverdet ikke har vært noen garanti mot at de blir brukt for å legitimere forestillingen om at det finnes grader av verdighet. Verdenserklæringen fra 1948 innfører et humanistisk imperativ: mennesket har en ‘iboende verdighet’ og et sett med like og uavhendelige rettigheter som gjelder for alle.

Det er dette synet på verdighet som Global Dignity Day fremmer og det er innenfor rammen av en ‘iboende verdighet’ ungdommene inviteres til snakke sammen om verdighet. Dette perspektivet gir samtalene om mobbing, utestengelse, omsorg og respekt innhold og mening. Ideen om en verdighet som er absolutt, dvs. ikke lar seg gradere, utfordrer skolegårdenes hierarkier og ungdomskulturens ‘pecking order’. I rommet som skapes av dette verdighetsbegrepet er det plass til sterke og personlige historier som rører og berører. Fra dagens økt på Holtet videregående skole sitter jeg med et bestemt inntrykk av at verdighetsbegrepet stimulerer til refleksjon og utfordrer til handling.

Og jeg endte altså på grinern. Det er ikke helt uvanlig, og jeg tenker at historiene disse ungdommene forteller fortjener en tåre eller to.

-go

Sjekk ut Global Dignity day på YouTube

Jeg har blogget om Global Dignity day tidligere. Historier om verdighet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: