Vil han stå han av?

20111008-004150.jpg
Jeg tviler på det.

Det er med et halvt øye jeg følger amerikansk politikk, men jeg reiser til dette fantastiske landet 2-3 ganger i året og slutter ikke å fasineres av politikken som utspiller seg på Capitol Hill og i Det Hvite Hus. Og denne uka har jeg tilbrakte noen dager i USA igjen og fulgt nyheter på radio og TV, og snakket med folk i puber, butikker og restauranter – det er nesten umulig å unngå å prate med folk i USA. De har en befriende, evt irriterende, evne til å ta kontakt.

Fra det amerikanske nyhetsbildet disse dagene beit jeg meg merke i saker knyttet til den europeiske bankkrisa, Hellas og en overraskende åpenhjertig president som i et intervju med nyhetskanalen ABC på mandag innrømte at amerikanere flest ikke har det bedre nå enn før han tiltrådte som president i 2008. Med nær sagt alle økonomiske indikatorer pekende i feil retning er det ikke lett å være president i verdens (snart nest)største økonomi.

Mens vår hjemlige politiske virkelighet har siste valg påført fløypartiene store tap etter en velgerflukt til hhv Arbeiderpartiet og Høyre, er det motsatte tilfelle i USA. Den veldig republikanske Tea Party bevegelsen har vunnet betydelig innflytelse de siste par årene. Det bekymrer både Demokrater og Republikanere. Valgkampen inn mot valget neste høst blir skitten.

Så hva skal til for at Demokratene får en peroiode til ved roret i den ene enden av Pennsylvania Avenue.

Ironisk nok ligger noe av Obamas håp om ny periode i Det Hvite Hus i Europa. Dersom regjeringene i Eurolandene klarer å vise en samlet handlekraft som redde banksektoren fra sammenbrudd vil det også se lysere ut for en presset amerikansk finanssektor. Amerikanske finansinstitusjoner er svært eksponert i europeisk finans og et sammenbrudd i Europa ville ta med seg amerikansk finanssektor langt ut mot kanten av stupet. Denne uken er det små, oppløftende signaler fra Eurolandene om at de tar ansvar for å låne kapital til banker som står i fare for å knele som følge av at land som Hellas og Italia ikke klarer å betale for seg. Vår egen Jens Stoltenberg gir en enkel innføring i disse sammenhengene på e24.no. Opprydding i Europa er gode nyheter for Obama.

Men det er selvfølgelig på hjemmebane slaget står og det er egentlig ikke så vanskelig å se hva som skal til for at Obama skal lykkes.

Stikkordene er arbeid og bolig.

Amerikanerne mister fremdeles jobbene sine. Det finnes tegn til at finanskrisen er på hell, men tilfanget på nye arbeidsplasser er beskjedent. Kommentatorer tør ikke erklære at finanskrisen er over og næringslivsledere tør ikke satse. Dagens arbeidsmarkedstall er gode nyheter for amerikanere. Om det er nok til å heve populariteten til Obama og gi ham en ny periode i Det Hvite Hus vil bare tida vise. En valgseier for Obama i november 2012 krever konsistent og bærekraftig vekst i sysselsetting månedene som kommer. Pr idag er det bare forsiktige tegn på at USA unngår resesjon og varig lav sysselsetting.

Det amerikanske boligmarkedet er også i krise. Nasjonen har ikke kommet seg ut av sub-prime krisen fra 2000-tallet og antallet boligeiere som mister husene sine ved tvangssalg er fremdeles høyt. For mange ender opp på sofaen hos slektninger eller i trailerparks. En underliggende årsak til at det tar tid å komme ut av krisen er at det tar lang tid for økonomien å komme tilbake til stabil bærekraftig vekst.

Boligkrisen i USA skyldes en vifte av årsaker. Kortsiktig profittjag i finanssektoren, høy risikovilje både hos banker og låntakere, lave kapitalkrav og svak regulering av finansielt gråmarked, og uoversiktlige (uforståelige) finansielle produkter som sprer risiko til en slik grad at finanssektoren mister oversikten over hvem som bærer risiko. Dette er blandt årsakene til at en hel finanssektor kneler når boligeiere får betalingsproblemer.

President Obama har en jobb å gjøre for å få boligmarkedet og finansektoren til å virke igjen slik folk slipper å miste boligene sine. For å Obama skal ha sjans til på en periode til, må den amerikanske sentralbanken lykkes i å løse den umiddelbare krisen fra slutten av 2000-tallet OG regulere finansmarkedet slik at man ikke skal frykte nye liknende kriser. Da sentralbanksjefen Ben Bernanke møtte kongressen denne uka var han forsiktig optimist om utsiktene for å lykkes med dette.

I tillegg til ovenstående, så står andre utfordringer i kø for den amerikanske presidenten. Immigrasjonspolitikken og helse- og utdanningssystemene trenger også reform. For å drive gjennom nødvendig reformpolitikk trenger Obama å meisle ut kompromisser som kan samle Capitol Hill og få oppslutning i befolkningen. Det har han ikke lykkes med. Og da er vi tilbake til Tea Party bevegelsen. For det er sikkert mye å si om presidentens evne å søke kompromiss, men i en tradisjonelt kompromissvillig nasjonalforsamling har nå den svært dogmatiske Tea Party bevegelsen betydelig innflytelse. Og erfaringen fra helsereformen viser at representantene for denne bevegelsen ikke ser på kompromisser som en farbar vei. Kompromissvante republikanere visste ikke hva som hadde truffet dem. Ideologien råder og politikken stagnerer.

Lykkes han med politikken står selvfølgelig Obama sterkere. Noe har han kontroll over, mye er overlatt til andre aktører. Hvem som er president etter den 6. november er langt fra avgjort. Barack Obama har en krevende fram vei til evt gjenvalg.

-go

Illustrasjonsfoto: http://ilovenecely.tistory.com/283

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: