Om sexkjøp, paradokser og dilemmaer

Det er overveldende hvordan FrP politikere ender med å bli avslørt og avkledd av media i den ene sexrelaterte skandalen etter den andre. Denne uka var det Bård Hoksrud som fikk sin runde i media etter at han ble filmet nær sagt med buksene nede på tur i Riga. At partiet mener det er forfulgt av media og gravende besserwissere er kanskje forståelig. Partiet har hatt flere skandaler enn man kunne forvente hvis en skal dømme etter hva andre partier har gjennomgått.

Bård Hoksruds sexkjøp i Riga i forrige uke viser ikke bare en mørk side ved Hoksrud. Det bringer også fram det verste i oss. Overvåking, skadefryd, fordømmelse og isolasjon.

Jeg tror ikke at FrPs medlemmer har spesielt lav moral. Ihvertfall ville en slik påstand være bygget på manglende grunnlag. Antakelig ville det først og fremst vært fordommer som brakte meg til en slik konklusjon. FrP er jo partiet for ‘folk flest’ og jeg tviler på at partiets medlemmer skiller seg vesentlig fra – vel – ‘folk flest’. Men skal en dømme fra medieoppslagene er det kanskje grunn til å konkludere at FrPernes moralske glipper er mindre politisk korrekte enn de som andre politikere gjør seg skyldig i. FrP-politikernes laster når forsidene raskt, men vi blir ikke så overrasket om liknende historier om andre samfunnstopper kommer fram.

Det siste døgnet har Hoksrud (og den prostituerte ‘Nicole’) fjernet seg fra sexkjøp-forklaringen. Likevel handler Hoksrud-saken selvfølgelig om sexkjøp og lovbrudd.

Å kjøpe sex er ulovlig for norske menn, også i utlandet. Hoksruds eventyr i Riga er helt uakseptabelt ut fra de fleste moralske og politiske ståsteder. Fordømmelsene av Hoksrud handler om at han har begått lovbrudd og av enkelte tones fordømmelsen ned fordi FrP stemte mot loven han brøt. På Hoksruds Facebook-side strømmer det på med støtteerklæringer til Hoksrud.

Det er selvfølgelig uakseptabelt at en ledende politiker, stortingsrepresentant, bryter loven. Men det er ikke unikt. Politikere med fartsoverskridelser blir også slått opp i media, men har ikke samme offentlige interesse. Det faktum at Hoksrud støtter prostitusjonsindustrien er mer alvorlig, men blir i beste fall kommentert implisitt i Hoksrud-saken. Det virkelig kritikkverdige er jo Hoksruds budskap til unge kvinner som selges til høystbydende: ‘At du selger kroppen din er OK. Jeg som har kjøpekraft får møtt mine behov ved at du fortrenger dine. Mellommenn og hallikene yter en verdifull tjeneste for meg når de holder deg i prostitusjon’.

Slik argumentasjon kan man selvfølgelig føre for nær sagt alle typer forbruk. Å drikke kaffe holder liv i en korrupt industri av mellommenn som undertrykker fattige kaffebønder. Sant nok – kjøp fair-trade kaffe. Men at en ledende stortingspolitiker tar med seg ungdomspolitikere på tur og benytter sjansen til å slå et slag for prostitusjonsindustrien er selvfølgelig alvorlig. I min bok er det uakseptabelt. At Hoksruds partikollega Espelund, ordfører i Ullensaker, mister lappen provoserer ikke så mye.

TV2s metoder for å avsløre Hoksrud har fått kritikk. Lovbruddet til Hoksrud hadde ikke stor nok samfunnsmessige betydning til at skjult kamera og falsk ID var berettiget. TV2 hadde mottatt tips, satte seg på flyet til Riga og gjorde et skikkelig skup med skjult kamera på falske premisser. TV2 iherdighet var kanskje i overkant i forhold til ‘lovbruddet’. Men kanskje ikke hvis målet var å vise norske stortingspolitikeres omgang med prostitusjonsindustrien.

Jeg ønsker meg ikke et mediesamfunn er overvåking og spionasje blir regelen for undersøkende journalistikk. Jeg ønsker ikke et samfunn der gode folk ikke vil ta på seg offentlige verv fordi kostnadene en skruppelløs presse påfører dem og familiene deres blir for høye. Tv2 strakk strikken i denne saken.

Men jeg ønsker en presse som er offensiv med undersøkende og gravende kraft. Dilemmaet er opplagt. Vi ønsker avsløringene, men vil helst ikke vite om metodene for å framskaffe disse.

Som jeg kanskje gjorde klart tidligere, heller jeg mot at en stortingspolitikers forhold til prostitusjonsindustrien har offentlighetens interesse. Politikerne må tåle offentlighetens søkelys, også når aktivitetene ikke tåler det. Men kone og barn har krav på at personvernet ivaretas. Spørsmålet er hvem som skal ta ansvar for å ivareta familiens personvern. I enkeltsakene må ansvaret ligge hos pressen, men ønsker Hoksrud å skåne familien for pinlige avsløringer er det først og fremst han som kan gjøre noe med det.

Det er fort gjort å trekke konklusjonen at det er Hoksrud som er taperen i denne saken. Fremskrittspartiet vil ikke berøres nevneverdig. Partiet har håndterte saken relativt bra. Per Sandberg var klar og god på TV2-nyhetene onsdag kveld: Sexkjøp er ukultur enten det gjennomføres av tillitsvalgte i FrP eller andre.

Men det finnes andre tapere i denne saken. Familien til Hoksrud har tapt mye. Men den endelige taperen er den prostituerte ‘Nicole’ som sitter fast i prostisjonsindustrien i Riga. Det var ikke Hoksrud som sendte henne ut i prostitusjon. Han bare stilte seg i den endeløse køen av menn som sørger at hun forblir der.

Jeg har stor tro på at mennesker i deres mørkeste timer finner kraft til å meisle ut en annen vei videre. Så også for Hoksrud. Man ser et utilslørt bilde av seg selv og erkjenner at andre valg må tas. Man reparerer relasjoner, gjenreiser brente broer og finner tilbake til det i livet som gir en slags mening. Om det er venner og familie. Kanskje det er en sak å brenne for. Kanskje det et gammelt spøkelse som endelig kommer fram i sola.

De fleste av oss har vært gjennom slike mørke timer og de fleste kommer seg videre med retning og kraft til å leve godt videre. Jeg ønsker Hoksrud lykke til videre. Paradokset er at han har fått fram det verste i oss. Nå trenger han det beste hans nærmeste kan tilby.

-go

Illutrasjon: Tommy Grønlund – flickr.com Gjengitt under CC BY-SA 2.0 lisens

3 comments

  1. Lars-Åge Møgster

    Du skriver: «Å kjøpe sex er ulovlig for norske menn, også i utlandet. Hoksruds eventyr i Riga er helt uakseptabelt ut fra de fleste moralske og politiske ståsteder.»

    To kommetarer til det:

    1) Det er i utgangspunktet svært betenkelig å ha lover som regulrer borgrnes adferd i utlandet. Dette er lover som bør reserveres for svært alvorlige forbrytelser. Loven som her anvendes er en lov om seksualmoral. Slike lover er jo noe vi i Norge ofte kritiserer andre for å ha. Å tvinge noen til å selge sexuelle tjenester er allerede og har lenge vært forbudt.

    2) Jeg tror heller ikke eventyret er så uakseptabelt i de fleste leirer som du kanskje tror…. Det høres bare slik ut.

  2. Jeg vet faktisk ikke hvilken adferd i utlandet det skulle være aktuelt å lovregulere, men Stortinget har altså bestemt at det skal være sånn.

    Mitt anliggende er at selvom lovbruddet i seg selv er uakseptabelt for en stortingspolitiker, så er det i offentlighetens interesse at en stortingspolitiker bidrar til å holde liv i en prostitusjonsindustri som, etter mitt skjønn, er grunnleggende undertrykkende.

    Når det gjelder hvor mange ‘moralske og politiske’ leire jeg tror finner det uakseptabelt å kjøpe sex, så har du er poeng. Det er alltid farlig å tro noe om andres standpunkter. I så måte er jeg på gyngende grunn – jeg innser det. Hva jeg tror om andre er veldig lite interessant.

    Samtidig er det bred politisk enighet på Stortinget om prostitusjon generelt, og sexkjøpsloven spesielt. Med FrP som et unntak.

    Det er nok et nyansert bilde, men jeg har langt på vei mine ord i behold.

    • Lars-Åge Møgster

      Det er mange nyanser i en sak som denne. Og det du skriver er viktige refleksjoner. Min refleksjon over saken er ikke det juridisk eller moralske rundt Hoxruds eventyr. det klarer jeg ikke å la meg hverken indignere eller engasjere av. Men det faktum at vi faktisk har en lov som regulerer borgernes adferd utenfor landets grenser og det på forhold som ikke kan anses som et særlig alvorlig anliggende slik verden er skrudd sammen i dag.Og det synes jeg er problematisk. Og det engasjerer meg mer. At Stortinget har bestemt det får jo være deres sak. Min rettesnor om rett og galt, alvorlig eller ikke alvorlig, er i stor grad uavhengig av Stortinget. De er absolutt ikke det viktigste grunnlaget for min etikk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: