De som stemmer bestemmer

Idag er det den 11. september 2011. Det er ti år siden terrorangrepet på USA (9/11) . Det er gått 7 uker siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Og valglokalene i norske kommuner har åpnet.

I årene som har gått siden 9/11 har vi sett et polarisert offentlig ordskifte preget av begreper som ‘terror’, ‘krigen mot terror’, ‘hat’, ‘kjærlighet’, ‘islamisme’, ‘anti-islamisme’, ‘jihad’ og ‘anti-jihad’. Etter terroren i Oslo og på Utøya har vi sett de samme begrepene farge debatten. I tillegg har det i Norge vært et betydelig innslag av begreper som ‘åpenhet’ og ‘demokrati’. Flere ganger har jeg sett Jens Stoltenbergs åpenhet-og-demokrati retorikk blitt satt opp som motstykket til George Bush enten-er-dere-med-oss-eller-så-er-dere-med-terroristene retorikk. Det er en sammenlikning som kanskje er urettferdig – det var to veldig forskjellige hendelser. Men samme hvor og hvordan terroren rammer minner den oss om at demokratiet må vernes om. Derfor er det en slik symboltung aura over kommunevalget denne høsten.

Arbeiderpartiet videre på walk-over?
Hans Geelmuyden framholder at Arbeiderpartiet i realiteten har hatt monopol på valgkamp denne sommeren, og at partiet har forvaltet det godt. Det hevdes også at Arbeiderpartiet vil få mange sympati-stemmer ved dette kommunevalget som følge av hendelsene i Oslo på Utøya.

Jeg er ikke så sikker på det. Den største effekten av terroren blir forhåpentligves høyere valgdeltakelse, og det vil komme de store partiene til gode, dvs. Ap, H og FrP. Men kommunevalg handler først og fremst om personer, lokale saker og dernest ideologi og partipolitikk. Anneli Sande skriver godt om dette på bloggen sin. Når det nå er gått 7 uker siden 22/7 er det den vanlige lokale valgkampen som dominerer. Kanskje med unntak av de største byene som har noe ‘rikspolitisk’ over seg, så er det de lokale sakene det handler om. Skole, samferdsel, tettstedsutvikling, miljø, omsorg, etc. Tar du en tur gjennom kommunesenteret i en norsk gjennomsnittskommune finner du lokale politikere nær sagt i ‘grilldress’ og med et svært lokalt fokus. Veien fra NRK/TV2s partilederdebatter til valgtorget i en norsk utkantkommune er lang.

Det har vært en forsiktig, men gjenkjennelig, valgkamp. Rikspolitikerne får oppmerksomhet for helse, eldreomsorg, skole og, ikke minst, eiendomsskatt. Lokalpolitikerne kjemper for å få fram de lokale sakene. Når du bor i en liten pendlerkommune (som f.eks. Fet) utenfor Oslo, handler det ofte om veiutbygging, togstasjoner og det jeg vil kalle ‘byggefeltproblematikk’ – dvs. hvor mange nye innbyggere skal vi slippe inn i kommunen vår. Det er ikke disse sakene om opptar meg i år. La oss være ærlige; samferdsel har kommunen lite innflytelse over. Innbyggervekst burde jeg være opptatt av. Norge kommer til å trenge 30000+ nye boliger pr år i tida som kommer. Da er jeg redd kommuner som min må slutte å utelukkende bygge villaområder (sier jeg som blogger fra kjøkkenet i min relativt nyoppførte enebolig).

Jeg har fulgt med på litt avstand i år, men for meg er det følgende saker som er viktige i år:

Innvandring og integrering
Dette er ikke først og fremst en lokalpolitisk sak. Men integreringskoden må knekkes for at landet, og dets lokalsamfunn, skal forbli gode og bærekraftige. Den norske ideen om integrering, i motsetning til multikulturalisme, setter høye ambisjoner for at innbyggere fra alle verdens nasjoner skal forstå og respektere hverandre OG klare å styre sammen. Norge har ambisjoner om å unngå multikulturalismens parallellsamfunn (diasporaer), men skal man dømme etter rikspressen klarer vi ikke helt å finne veien til det integrerte Norge.

Tar man et dypdykk inn i norske lokalsamfunn, derimot, så finner du både veldig dårlig og veldig godt integrerte lokalsamfunn. Det er i kommunene integrering finner sted, derfor er innvandring og integrering viktige kommunalpolitiske saker. Men ingen av partiene jeg har sjekket ut i min hjemkommune nevner integreringsutfordringer i sitt valgkampmateriell. Jeg bor altså i en svært homogen norsk kommune, 23 minutter med tog fra Oslo.

Innvandring og integreringsdebatten preges av absolutte standpunkter, sterke ideologiske fronter og ofte lite kunnskapsbasert debatt. Denne uka har UDI direktør Ida Børresen påpekt ordenes makt i denne debatten og behovet for å faktabasere påstander. Den veldig gode, og skeptiske, bloggen hjernedvask.no setter det på spissen: ‘På et eller annet tidspunkt må vi slutte å klage [..]. På et eller annet tidspunkt må vi forholde oss til fakta og ikke bare følelser’. Bloggen gir også et nyttig interaktivt verktøy slik at du kan bestemme hvilke av innvandrerne som skal kastes ut. Sett i gang – bli realitetsorientert!

Skole og læring
Norsk skole er bedre enn sitt rykte, men den må vernes, utfordres og utvikles. På tross av at skolen er nesten utelukkende sentralt styrt på nasjonalt nivå, er rollen som skoleeier en av kommunens viktigste oppgave. Nasjonale føringer og læringsplaner skal forvaltes og tilpasses lokale forhold. Kommunen må ta på alvor lokale behov for tilpasset læring, ivareta elevenes rettigheter og utvikle av elevenes potensial. Kommunen som skoleeier har ansvar for skolens ledelse og administrasjon, faglig styring og skolens interaksjon med lokalsamfunnet. Og aller viktigst, det er skoleeier, enten den er kommunal eller privat, som har ansvar for elevenes læringsutbytte.

Jeg ønsker meg en skole med fokus på kvalitet og læring. Den evige ‘høne og egg’ diskusjonen om trivsel vs. læring er fånyttes. Selvfølgelig skal elever lære OG trives. Det er mulig at det går an å trives uten å lære, men jeg ville tro at læring, mestring og måloppnåelse er avgjørende for å trives på skolen. Hvis ikke denne sammenhengen er etablert blir trivsel på skolen et meningsløst begrep.

Nærmiljøutvikling
De fleste av oss bor i nærområder (en floskel, ja jeg vet). Og det er mulig det er et alderstegn, men jeg er opptatt av at nærmiljøet mitt er trygt, stimulerer til sunne aktiviteter for barn i oppvekst og at det er levende; dvs at både næring og kultur har gode vilkår og tiltrekker seg fastboende og besøkende.

Skattepolitikk . . . .
. . er ikke så viktig i år. Rammene for skattetrykket ligger fast og handlingsrommet for å endre fordelingsprofilen er i realiteten svært lite. Jeg tilhører dem som mener at det ikke ville være noen krise om det ble innført eiendomsskatt for å finansiere en bedre kommune. Man kan argumentere at eiendomsskatt har en bedre fordelingsprofil enn f.eks. formueskatt. Men det får bli et annet blogginnlegg.

Demokrati vs terror
Jeg er enig med alle de som mener at høy oppslutning om demokratiet er det beste svar på terror. Å bruke sin stemmerett er en måte å vise slik oppslutning. Da jeg talte for elevene i Adventistmenigheten ved Tyrifjord Videregående skole oppfordret jeg til engasjement.

Så også her: Pell deg avgårde til stemmelokalet!! De som stemmer bestemmer.

Godt valg!

-go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: