Læring for (arbeids)livet

20110818-125827.jpg

17. august 2011

For et par år siden bytta jeg beite og gikk fra frivillig sektor til statlig sektor. Etter mange år i Røde Kors har jeg nå fått anledning til å bryne meg på utfordringene i Husbanken. Offentlig sektor har kanskje hos enkelte et rykte på seg for å være byråkratisk, tungrodd og lite framtidsrettet. Og for en offentlig forvaltning som skal være byråkratisk (i beste forstand) kan det være vanskelig å riste av seg slike, kanskje feilaktige, rykter.

Mitt møte med statlig virksomhet og Husbanken har vært positivt. Mange imøtekommende og engasjerte folk med klar forståelse av rolle og oppgave: å yte tjenester med høy kvalitet til befolkningen og gi politisk ledelse god faglig støtte. Jeg er spesielt imponert over Husbankens arbeid for å bli en mer lærende organisasjon.

Nye rammebetingelser krever omstilling
Med bakgrunn i Riksrevisjonens gjennomgang av Husbanken i 2008 og politiske føringer etablerte Husbanken region øst i samarbeid med Husbankens Strategikontoret, et prosjekt for med fokus på Kunder, Produkter og Læring (KPL). Husbanken har gått fra å forholde seg til enkeltpersoner direkte (huseiere med ‘Husbanklån’ ) til å være en andrelinjeetat som har profesjonelle aktører – kommuner, ideelle organisasjoner og byggebransjen – som sine kunder. Husbanken utvikler seg fra å være en forvaltningsfokusert offentlig bank til å bli en kunnskapsorganisasjon som skal utvikle både egen og andres kunnskap og kompetanse innenfor boligsosial politikk, miljø og energi og universell utforming. Disse endringene i rammebetingelser gjør at Husbanken må prioritere annerledes, effektivisere ressursbruk og jobbe annerledes.

Husbankens hovedoppgaver er pr 2011 å bekjempe fattigdom og bostedsløshet gjennom å bidra til økt boligsosial aktivitet i kommunene. Les mer om Husbankens styringssignaler og strategiske plattform her.

Fokuset på læring er et av flere initativ for å omstille organisasjonen. Læringsprosjektet på Region øst som jeg så skamløst skryter av, fokuserer på to områder: (1) En gjennomgang og utvikling av Husbankens produkter i forhold til kundenes behov; (2) Utvikle og innarbeide prinsipper for å være en lærende organisasjon. Målet med prosjektet er målrette og effektivisere Husbankens ressursbruk og utvikle Husbankens evne til å kontinuerlig forbedre egne arbeidsprosesser basert på evaluering og deling av erfaringer på tvers av organisasjonen.

Jeg skal ikke gå inn i detaljene i prosjektet. Prosjektets forventede leveranser er levert og vi som linjeledere er igang med gjennomføringsfasen. Jeg er nok dessuten inhabil til å vurdere prosjektets suksess nå før målbare resultater og effekter kan dokumenteres. Men jeg tillater meg allikevel å gjøre et par refleksjoner.

Kunnskapsbasert
En spennende kjennetegn ved prosjektet, og etter min mening et viktig suksesskriterie, har vært dets solide forankring i aktuell dokumentert kunnskap og forskning om læring i organisasjoner. Gjennom prosjektets eksterne konsulenter har prosjektet fått tilgang til akademiske miljøer som kan tilføre organisasjonen læring fra andres arbeid med å utvikle lærende organisasjoner. Organisasjonen har forstått at man må ha ‘begreper å begripe med’ og har brukt tid til å ‘definere, foredle og forankre perspektiver og begreper’ knyttet til læring i organisasjonen. Dette har krevd ‘tålmodighet og utholdenhet, men har gitt modning i organisasjonen.’

Å lære fra andre har vært viktig i prosjektet, og er selvfølgelig en dimensjon ved det å være en, ja nettopp, en lærende organisasjon. I tillegg har prosjektet også vært brukt som en del av arbeidet med et masterstudium ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Erfaringer og kunnskap fra prosjektet i Husbanken blir altså systematisert og benyttet i videre akedemisk arbeid. Et spennende samarbeid mellom akademia og offentlig sektor som jeg tror begge tjener på.

Forankring
Store prosjekter med svulstige mål har en tendens til å svinne bort i ingenting. En årsak til det ikke er tilfelle med dette prosjektet er at prosjektet er solid forankret. Topp- og mellomledelse tar eierskap til det og medarbeidere og fagforeninger er holdt godt informert og delaktige i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Suksesskriteriet har vært en proaktiv prosjektledelse og linjeledelse med betydelig nettverk og innflytelse i organisasjonen til å skape, eller kanskje tvinge igjennom, nødvendig forankring.

Gjennomføringskraft og avvikshåndtering
Nå kan det virke som jeg maler dette prosjektet rosenrødt, og det er nok tilfelle. Når jeg blogger om dette her, så handler det om å fortelle den gode historien. Men også i dette prosjektet har det som kunne gå galt, gått galt. Dvs. det har vært ufordringer med intern og ekstern samarbeid, mål- og ressurskonflikter mellom linje og prosjekt, problemer med framdrift og utfordringer med å holde blikket på de strategiske målene mens man strevde med detaljene. Det ligger i prosjekters natur at dette skjer, og dette prosjektet er ikke noe unntak. Nøkkelen til å komme i havn har vært god avvikshåndtering og gjennomføringskraft. Ressurser har vært tilført og ressurser har vært tatt av prosjektet. Målkonflikter er søkt løst og knytningen mellom Husbankens strategiske plattform og prosjektets mål og innretning har vært diskutert jevnlig.

Det viktige og vanskelige gjenstår
I skrivende stund står vi midt oppe i gjennomføringsfasen og den har sine utfordringer. Det får bli et annen blogginnlegg.

Jeg er altså imponert over prosjektet jeg har deltatt i. En av de store gledene ved å være leder er å oppnå resultater gjennom målrettet endringsarbeid. Å være en del av en gruppe mennesker som får endrede rammebetingelser og tar tak i prioriteringer, kompetanse og arbeidsform er svært tilfredstillende. Det er også den eneste måten offentlige tjenester kan videreutvikles på: gjennom at ressurser prioriteres og at organisering, kompetanse og produkter tilpasses kundens behov.

-go

Sitatene ovenfor er tatt fra Marit Synnevågs paper ‘Tre perspektiver på kunnskapsutvikling i organisasjoner – struktur, prosess og følelser. En studie av Husbanken region øst som lærende organisasjon’, Marit Synnevåg, 2011.

Illustrasjonsfoto: 4-åringen prøver seg som innleid konsulent på pappas kontor.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: