Ledelse – menneske eller metode?

20110815-074651.jpg

15. august 2011
Min første lederoppgave i arbeidslivet fikk jeg kastet i fanget som 23 åring da sjefen min på det tidspunktet døde av et hjerteinnfarkt. Oppdraget var klart: behold den gode kvaliteten avdelingen hadde etablert under min forgjenger, moderniser IT-systemene og utvikle en mer kundevennlig virksomhet. Jeg gikk til oppgaven med ungdommelig pågangsmot, fersk akademisk kunnskap og betydelig arbeidskapasitet. Sant å si, så gikk det ganske bra disse første årene. Jeg jobba nesten helsa av meg, administrerte og ledet. Men jeg tror ikke jeg bedrev særlig lederskap.

Siden da har jeg hatt lederroller og styreverv i Norge, England, USA og Pakistan. Jeg har jobbet hovedsakelig i frivillig og offentlig sektor, og alltid i virksomheter som har direkte filantropiske eller helse/utviklingspolitiske formål. Og jeg har sett, og kanskje lært, lederskap toneangivende ledere.

Jeg er en helt annen leder nå enn jeg var når jeg begynte som 23-åring. Den mest opplagte forskjellen er nok hvordan jeg vektlegger metode, teknikk og prinsipper for ledelse opp mot det jeg som person bringer inn i lederskap. Jeg reflekterte over dette etter en god prat med coachen min forrige fredag. Og da jeg leste Leadershipfreak bloggen denne helga fant jeg gjenklang for min egen erfaring. Dan Rockwell, mannen bak bloggen, hevder dersom man lærte av sine feil, så ville han vært et geni. Underforstått: Historier om lederskap er ikke glamorøse, og lærdommen fra suksessene er man ihvertfall nødt å ta med seg.

Jeg har tro på lederutvikling, metoder for å lede, etc. Jeg tror til og med at det går an å øve på å bli en god leder. Men det finnes en overveldende mengde ledertips, ledelsesmetoder, etc. som er lite hjelpsomme. Bloggen til Dan Rockwell har en anseelig mengde tips og triks som i beste fall er til refleksjon. I verste fall tar de vekk lederens fokus fra oppgaven som ligger foran og reduserer hans/hennes innflytelse og autoritet.

Metoder og teknikker for ledelse gir bare merverdi for deg som leder når de tilpasses deg som person.

Drivkraften i ledelse er lederens tilstedeværelse, hans/hennes forståelse av misjon og mål, og de ideene og i initiativene han/hun bringer til torgs for å fasilitere og inspirere medarbeidere og omgivelser. Hvis ambisjonen er å administrere og forvalte et ‘status quo’, kommer man langt med metodene og konseptene. Men har du ambisjoner om å bedrive lederskap så er det ikke verktøyene som er er avgjørende. Det er DU som er avgjørende.

For egen del er dette en erkjennelse jeg gjør gang på gang. Etterhvert som lederoppgavene blir mer komplekse så krever de ikke mer teknikk. De krever meg!

-go

Illustrasjonsfoto: Ghandi out of time, gjengitt med tillatelse. (c) Robert Larsen, all rights reserved.

Et #367 blogginnlegg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: