Om amerikansk finanspolitikk og sandkasser

20110808-055401.jpg

7. august 2011

Denne helga er det amerikansk finanspolitikk som har fanget min oppmerksomhet. Gjeldskrisen i USA er ikke ny, men hva kriser angår var verden vitne til to høydepunkt i forrige uke.

Før helga meisla Kongressen ut et slags kompromiss som (såvidt) unngikk at USA ble sendt til skifteretten, dvs de unngikk å måtte la være å betale renter og avdrag på sin nasjonalgjeld. Kompromisset hever USAs selvpålagte gjeldstak, skapte enighet om å kutte offentlige utgifter og etablerte en ‘superkomite’ som skal finne permanente løsninger på USAs finansielle problemer.

Markedets reaksjoner på gjeldspakka har vært lunken og ble ytterligere nedkjølt på lørdag da Standard & Poor gjennomførte sin varslede nedgradering av USAs statsgjeld fra topklassifiseringen AAA til AA+. USAs statspapirer har hatt trippel-A klassifisering i over 70 år.

USA går med dundrende underskudd hver måned og statsgjelda blir større og større. Med tabloide øyne er hovedkomponentene i USAs akkumulering av gjeld (1) President Bush skattelette fra 2001, (2) Krigen i Irak og (3) krigen i Afghanistan. I tillegg har det ikke hjulpet at verdensøkonomien har vært igjennom en krise, ikke minst forårsaket.

Videre, med tabloide øyne, er kjernen i problemet at noen amerikanske politikere ikke vil øke statens inntekter og de andre ikke vil (i tilstrekkelig grad) kutte statens kostnader. Og viljen til kompromisser er rekordlav i en amerikansk politisk virkelighet der ideologi, dogmer og religion får stadig større plass. De pragmatiske politikerne virker å ha lite handlingsrom, spesielt i det republikanske partiet der den konservative Tea Party bevegelsen har fått fotfeste.

Verden er uvant med at USA ikke framstår som det solide økonomiske lokomotivet landet alltid har vært. Russland og Kina, som begge har betydelige reserver bundet opp i amerikanske dollar, er uvanlig frittalende og både fordømmer USA ‘uansvarlige’ økonomistyring og gir gode råd for hvordan landet skal komme seg ut av krisa.

Saken er at ingen har råd til at USA går konkurs. Og ingen har så langt trodd at USA virkelig kan gå konk. Men når amerikanske politikere så ettertrykkelig har utvist manglende evne til å styre økonomien og heller ikke evnet å styre gjelda, kan man begynne å lure på ikke dette landet faktisk er på vei mot en kjempekonkurs.

Ekspertene er usikre på konsekvensene av Standard & Poors nedgradering av USAs statsgjeld. De fleste spår først og fremst usikkerhet – dette er en ny situasjon ikke bare for USA, men også for verden. Mange tror at det økede rentenivået som følger av nedgraderingen kommer til å ramme USAs fattigste. Bare de mest optimistiske tror at nedgraderingen vil øke kompromissviljen til amerikanske politikere.

Det er sånn i sandkasser, at den som er mest sta og alltid låner leker av de andre, får det som regel som han vil. Men hvis han ikke slutter med blir det tomt for leker, og resten av barna finner seg andre lekekamerater.

USA har gjort det vanskelig for seg selv. Jobben med å beholde sin posisjon som det solide og forutsigbare navet i verdensøkonomien er blitt vanskelig for supermakten.

-go

Dette blogginnlegget er en del av Prosjekt 367. Bilder og tekst utelukkende produsert og bearbeidet på iPhone4/iPad2. Andre Prosjekt 367 blogginnlegg finner du her.

One comment

  1. Lars-Åge

    Jeg syntes du inntar et svært pessimistisk syn på de siste dagers hendelser. Med den parlamantariske situasjon som hersker i USA nå (demokratene med presidentembete, men de har en «problematisk» situasjon i kongressen) kan kompromisset ses på som balansert. En krevende forhandlingssituasjon gir krevende resultater (i alle fall krevende å sette seg inn i). Tar man seg tid til å lese litt utover de vante nyhetsformidlerne her hjemme kommer nyansene frem. Bl.a at velferdsordningene i stor grad er skjermet, off utgifter i USA vil fortsette å være på et rekordstort nivå og at krigenes betydning for budsjettunderskuddet er overdrevet. Sitat fra Det hvite hus egen beskrivelse av avtalen er illustrerende: ”The sequester would be divided equally between defense and non-defense program, and it would exempt Social Security, Medicaid, unemployment insurance, programs for low-income families, and civilian and military retirement. Likewise, any cuts to Medicare would be capped and limited to the provider side.»

    At USA av økonomiske årsaker skal misligholde sin gjeld er det knapt noen som mener. S & Ps nedgradering fremstår som mer en vurdering av den politiske forhandlingssituasjonen enn en soliditetsvurdering.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: