Topp ti i Juli

Juli ble en fryktelig trist måned i Norge med de verste terrorangrepene på norsk jord i fredstid. Sosiale medier som Twitter, Facebook og bloggverdenen ble arenaer for informasjonsformidling, sorgarbeid og ikke minst mobilisering for å ta avstand fra terrorhandlingene og ideologien som stod bak.

Jeg håper noen har funnet mening i å lese mine blogginnlegg denne måneden. Jeg har i alle fall funnet mening i å skrive dem.

Her er bloggens ti mest leste innlegg i juli:

Alle skal med, men må alle i kirka?
Jeg stiller spørsmål om den statsautoriserte lutherske minnemarkeringen er det landet trenger mest akkurat nå. I ettertid ser jeg med glede at myndighetspersoner har deltatt i minnemarkeringer av alle slag.
Til Ungdommen
Nordahl Griegs dikt har vært en samlende tekst også i denne tida. ‘Vi er så få i dette landet, . . . .’
Da terroren kom til Oslo
Familien vår var på ferie i Danmark da vi vantro fikk meldinger fra Oslo om terrorhandlinger. Dette er min førstereaksjon
Tid for sorg og tid for å vise ansikt
Dagene som har gått har vært preget av sorg. Men har også vært et land der folk har vist ansikt, tatt stilling og mobilisert.
De lever som dyr, men gir så det svir
Jeg var innom Adventistkirkens sommerleir denne sommeren. Som vanlig på kristne sommerleire, så var kollekten god. Men her gikk pengene til ADRA Norge sin årlige bøsseaksjon.
Vi er mange som bygger Oslo
En samtale mellom treåringer i barnehagen.
De beste blant oss
Mange har funnet veien til blogginnlegget fra mars 2010 der jeg siterer diktet ‘Revolusjonens røst’ av Rudolf Nilsen
Homofilt ekteskap – prinsipiell tenkning fra uventet hold
En kristen amerikansk delstatspolitiker gjør en krevende og prisverdig prinsipiell øvelse når han skal stemme over hvorvidt New York skal legalisere ekteskap mellom mennesker av samme kjønn.
Klokka på nr 19
Bygningen som fra sin plass i Møllergata 19 ruver over Youngstorget har vært kulisse for mye dramatisk Oslo historie. Jeg tok med faren min på tur til byen for å ta inntrykkene etter terrorhandlingene. Sterk tur for far, sønn og sønnesønn.
Tips til 17.mai tale: Vis ansikt, ikke vis fingeren
Mine tips til 17.mai talere fikk en liten renessanse i juli. Vi skjønte alle sammen at vi trenger å vise ansikt, også mot det utenkelig ekstreme og det anonyme feige.

God lesning.

-go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: