Pep Guardiola

20110802-013209.jpg

1. august 2011

Fra tid til annen dukker det opp fotballtrenere som står fram som annerledes. De oppnår bedre resutater enn sine samtidige. De har en gjenkjennelig spillestil. De har karisma. De er elsket/hatet av presse og fotballfans over hele verden. I 2011 er det flere slike. Sir Alex Ferguson (Manchester United) og Jose Mourinho (Real Madrid) er eksempler på disse fotballtrenerne. Andre som kan nevnes er Arsène Wenger (Arsenal), Fabio Capello (England), Joachim Löw (Tyskland). Når de tyske statiskerne hos IFFHS skal kåre det forrige tiårets 100 beste fotballtrenere etter noenlunde objektive kriterier, så finner de ikke plass til noen norske trenere. Med mine røde, hvite og blå briller er det tre norske trenere som de siste årene står et hode over resten: Nils Arne Eggen (tidl. Rosenborg), Egil Olsen (Norge) og Ståle Solbakken (FC Köln).

Idag har jeg, sammen med datteren min, besøkt Camp Nou. Camp Nou er hjemmebanen til FC Barcelona – regjerende spanske mestere og vinnere av Champions League 2011. I denne klubben finner vi, etter min mening den for tida beste og mest spennende fotballtreneren: Pep Guardiola .

Guardiola har vært trener for Barcelonas førstelag siden 2008 etter å ha ført Barcas annetlag til opprykk i 2008 sesongen. Guardiola tok over førstelaget i 2008 og ledet laget til tre titler i sin første sesong og 6(!) titler i sin andre sesong.

Barcelona har hatt gode trenere før, men Guardiola er i ferd med å slå alle rekorder i klubben. Ikke bare bringer Guardiola trofeene til Camp Nou, men han gjør det på Barcamåten. Frank Rijkard hadde gjort en god jobb i Barca, men da Rijkards lag tapte 1-4 for Real Madrid i 2008 og ikke vant noen trofeer den sesongen, fant klubben at det var tid for å gi det hjemmeavlede talentet til Guardiola en sjanse. Med dette fikk klubben en trener som kjenner klubben inn og ut, og som identifiserer seg med klubbens historie, verdier og misjon – Més que un club.

Som leder fascinerer Guardiola meg. I motsetning til Jose Mourinho, som har utnevnt seg selv til the Special One og som raskt tar æren for suksess, men gjerne dytter skylda for tap over på andre, har Guardiola valgt en annen linje. Guardiola er svært bevisst på sin rolle som trener, at resultatene nås gjennom organisering og utvikling av spillerne. Guardiola viser en nesten ubegrenset tillitt til sine spillere, står bak dem og har vist at han evner å forklare nederlag med muligheten for at han selv har gjort en dårlig jobb.

Ikke at sjansen er stor for at Guardiola gjør en dårlig jobb. Han er pragmatisk målrettet og hans fokus på analyse finnes det sikkert en diagnose for. Han krever disiplin og lojalitet, men begrunner og forklarer slik moderne ledere gjør. Han vet hvilke spillere han trenger for sin ballbesittende, agressive og ikke minst sjanseskapende spillestil. Spillerne vet hva de skal gjøre på banen og de vet hvorfor. Hvis Rijkards hadde latt disiplin og treningskvalitet bli dårligere mot slutten av sitt regime, så innførte Guardiola umiddelbare krav til disiplin og trening. Kravene var godt begrunnet: klubben skal vinne trofeer. Stjernespillere som Xavi og Iniesta skjønte fort tegninga: ‘Vi må hoppe på dette toget, eller så går det fra oss’, sa en bråvåken Xavi til Iniesta da de opplevde Guardiolas regime for første gang. Guardiola får topp skussmål for hvordan han håndterer spillerne med fasthet og respekt.

Guardiola kjenner også godt hva Barcas står for og han stiller seg bak det. Barcelona har en sterk Katalandsk agenda og er tydelig i sin politiske agenda. Guardiola er katalaner og har spilt for det katalanske landslaget i en årrekke. Hans gode venn Johan Cruyff trener dette landslaget. I tillegg har klubben en sosial agenda og en lojalitet til sine egne fans og medlemmer få andre klubber kan oppvise. Guardiola fronter dette engasjementet stadig mer, senest ikveld i en veldedighetskamp til støtte arbeidet for å rekruttere beinmargsdonorer i Washington DC.

Før Guardiolas første kamp som trener i 2008 fortalte han fansen:

….vi kan ikke love dere spesifikke trofeer, men vi vil aldri slutte å prøve. Vi vil aldri gi opp og jeg anbefaler dere å feste sikkerhetsbeltene, for dere kommer til like denne reisen.

Dette er en trener som skjønner hvem som kjøper billetter til kampene.

Sammenlikningen med Mourinho er selvfølgelig ikke rettferdig. Mourinho er en av verdens topp fotballtrenere og ledere. Og han har sin stil. Men den langsiktige, helhetlige og samfunnsbevisste tenkningen som Guardiola og Barcelona legger til grunn for sin fotballsatsing finner jeg ikke igjen i klubbene som Mourinho har ledet.

Flere trenere har uttalt at de har Guardiola og Barcelona som forbilde. Martin Andresen og Vålerenga har kanskje vært tydeligst på dette. Det er ikke hvilken som helst ambisjon Andresen utrykker med dette og det er for tidlig å felle en dom over hans ambisjoner. Suksessen til Barcelona hviler på solide fotballtradisjoner, lang erfaring med spillestil, topp ledelse i alle ledd og et tilfang av gode spillere fra egen stall som ikke mange klubber i verden kan matche.

-go

Kilder: FourFourTwo, Aug 2011; Wikipedia

Dette blogginnlegget er en del av Prosjekt 367. Bilder og tekst utelukkende produsert og bearbeidet på iPhone4/iPad2. Andre Prosjekt 367 blogginnlegg finner du her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: