Klokka på nr 19

20110728-132818.jpg

27. juli 2011

Det er noe symbolsk over klokka på Møllergata 19 disse dagene. Tida i Oslo stoppet omtrent kl 15.30 på fredag og den delen av urskiva som står mellom viserne på det tidspunktet er blåst bort. På det tidspunktet ble det sprengt et hull i Oslo-sjela.

Byen er stille denne uka. Idag tok jeg med meg faren min og sønnen min for å ta titt på byen, blomstene og de utbombede bygningene. Og stillheten er slående. Lavmælt går turister og byens innbyggere og tar inn hendelsene de siste dagene i Oslo og på Utøya.

Vi var tre generasjoner bygutter på tur. Ettåringen har riktignok aldri bodd i byen, men vi to andre er ekte østkantgutter og jeg tror vi må si at vi rett og slett er glad i byen vår.

For meg var det godt å få ta denne turen med faren min. Det er han som for en (ung) mannsalder siden lærte meg å ta meg rundt i denne byen. Han kjørte meg til skolen på Aleksander Kiellands plass. Han henta meg på korpsøvelser i Akersgt. Han sto langs Karl Johan og vifta med flagget da vi marsjerte i barnetoget. Han gikk på ski med meg i Østmarka. Han viste meg landemerkene og lærte meg historien. Det skulle bare mangle om ikke vi tok turen sammen nå når byen vi er oppvokst i er rammet av terror.

Vi har gjort det før. Da Vålerenga kirke brant ned til grunnen den 18. september 1979 tok faren min meg med til byen. Vi stod på Kværnersiden av Lodalen og så over mot kjerka på Vålerenga som fik ‘himmelen sjøl til tak’. Om det er riktig at orgelet spelte aleine og kirke lokka ringte da taket til slutt forsvant, som det står i sangen, veit jeg ikke. Men jeg husker godt at taket raste. Nå går vi gjennom byen igjen og ser på ødelagte hus. Denne gangen er det ikke en ulykke. Denne gangen er det ondsinnet terror har rammet byen vår.

Og jeg tror det var bra for han også å ta inn inntrykkene sammen med sine to etterfølgende generasjoner. Fordi vi er fra forskjellige generasjoner ser vi det utbombede regjeringsbygget med forskjellige øyne. Faren min har sett Oslo bli ødelagt under 2. verdenskrig. Og han har vært med på gjenoppbyggingen av byen og vært med å skape det demokratiske og åpne samfunnet man drømte om i 1945. 9. april skulle aldri skje igjen. Det må være med en viss tilfredshet at min fars generasjon kan konkludere med at landet ser ut til å bestå terror-testen. Ihvertfall har statsminsteren lagt lista: mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet. Nå er det opp til oss andre å levere på dette.

Det blir bra å få reparert klokka på Møllergata 19.

-go

Dette blogginnlegget er en del av Prosjekt 367. Bilder og tekst utelukkende produsert og bearbeidet på iPhone4/iPad2. Andre Prosjekt 367 blogginnlegg finner du her.

3 comments

  1. Fatma Bhanji Jynge

    Rørende men godt å lese i disse tider!

  2. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Sykkeltur klarner hodet

  3. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Topp ti i Juli

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: