Å slåss litt er bra, men danse er best

20110718-001759.jpg

17. juli 2011

Sommertid betyr biltur. Pr søndag kveld har vi kjørt 900km siden lørdag morgen. Vi voksne i bilen går nær sagt fra forstanden av å gjentatte ganger høre de samme CDene/spillelistene med listepop for barn. Med en spredning i alder på barna fra 1,5 år til 15år er det også store sprik i musikkvalg. Barna er derfor utstyrt med hver sin (ja, ikke ettåringen da) iPod med tilhørende hodetelefoner. Det skaper fred og gir far og mor anledning til å høre på P2.

Men familien deler gleden ved å lytte til lydbøker og en av våre absolutte favorittforfattere er Klaus Hagerup. Jeg har lest flere av Hagerups barnebøker sammen med 15-åringen da hun var yngre, og nå gleder jeg meg til jeg får anledning til å lese de samme for 4-åringen. Min favoritt er ‘Bibbi Bokkens magiske bibliotek’ som Hagerup har skrevet sammen med Jostein Gaarder.

Men tilbake til våre 900km i bil. Vi har nemlig tørket støv av NRKs hørespill om Drømmen om Sherwoodskogen som Klaus Hagerup har skrevet. Et fantastisk hørespill løst spunnet over historien om Robin Hood, Sheriff Glenn og de fredløse i Sherwoodskogen. Stykket tar for seg ungdomsspørsmål som mobbing, inkludering og kjærlighet på en glitrende måte som både voksne og barn gleder seg over. I vår bil er denne historien ihvertfall en sikker innertier.

Det er mange gullkorn i hørespillet og mange rollefigurer å bli glad i. Jeg liker godt den dumme portvakten i Nottinghamar. Han var en svoren tilhenger av det korrupte styret til Prins Johan og Sheriff Glenn, men skjønte ikke hvorfor. En tur på landet klarnet tankene hans, og han skiftet side til Robin og vennene hans. Som portvakten selv sier i hørespillet: ‘Det var på høy tid’.

Den dumme portvakten holdt tale da byen feiret at Sheriff Glenn og Prins Johan var drevet på flukt. Flott ordkunst fra Hagerup her. Når ting er som det skal være, så er det greit å bryne seg på hverandre, men best å samarbeide. Greit å slåss litt, best å danse. Hagerup tegner ikke et forskjønnet bilde av livet selv om man rydder bort det onde. I Hagerups univers er det nyanser og ikke bare svart hvitt, akkurat som i livet til en gjennomsnittlig tenåring.

Utdrag fra talen til den dumme portvakten:

Da har jeg den store ære,
å forkynne den store glede
at alt er blitt slik det bør være!

Jeg tar meg den frihet på stedet,
å utrope denne byen til:
Frihetens åpne by.

Dessuten ber jeg den skyen
om å slippe fram sola på ny

Skulle du ha sett, selv været ble bra!
Sånt gjør den gamle portvakten glad.
Nå tror jeg vi tar oss en seiersfest

For å slåss litt er bra, men danse er best.

-go

Dette blogginnlegget er en del av Prosjekt 367. Bilder og tekst er utelukkende produsert og bearbeidet på iPhone4/iPad2. Andre Prosjekt 367 blogginnlegg finner du her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: