Helt på felgen

20110703-230133.jpg

3. juli 2011

Kveldens sykkeltur virka lovende, men endte på felgen. 25km i åsene på vestsida av Glomma mellom Fet og Sørum lå foran Lars Åge og meg. Det er i disse bakkene jeg blir nødt å legge grunnlaget for årets sykkeleventyr. Og bakkene holdt hva de lovte, men etter 12-13 km oppover i skogen sa ventilen på bakhjulet takk for seg og sykkeldelen av denne turen var i realiteten over. Utstyret svikta akkurat da jeg skulle belønnes med noen solide utforkjøringer etter 10km stigning.

Resten av turen ble en løpetur før jeg til slutt ble henta av Lars Åge som veldig hjelpsomt hadde satt ny rekord på veien for å hente bilen slik at en stakkar med dårlig utstyr kunne få skyss hjem. Men det er jo langt fra noen krise å måtte løpe noen kilometer i skogen. Mens jeg løp der sammen med myggen kom jeg til å tenke på Prøysens historie om ungkarssorg, damer, og punkterte sykkeldekk. Det eneste jeg og persongalleriet i sangen har til felles er det punkterte dekket, men går jeg tilbake til midten av 80-tallet kunn sangen vært skrevet om meg.

Ja, ja. Jeg er nå lykkelig gift og jeg skal fikse sykkelen min, så den får du ikke kjøpt. Men visa til Prøysen tar jammen meg ungkarslivet på kornet. Hygg dere med lydlippet fra YouTube. (iPhone/iPad brukere kan høre klippet her)

-go

Ungkarssorg

Je hadde ei jinte som je var så glad i
Vi brukte å møtes på vægom i blant
Å hadde je blund på et øvve i mai
Så skar du få klokke og lommbok i pant
Je stolte på jinta som presten på blåna
Å hadde hu sagt det var folk oppå måna
Så hadde je trudd det var sænt.

Så var det en kvæll at vi gikk der å tala
Og jinta var rolig og je var så glad
Da kom det en fleipete kar i frå dala
På blank lakkert sykkel som bremse å sa
Så sleng deg på stanga og bli med på festen
Det var som om hjertet mitt sprakk under vesten
Da jinta klauv opp og sa ja

Jeg tenkte på mangt der je sto att å gafte
Je bau fram et hjerte så hett som ei glo
Hæn bau fram en sykkel og hjertet mitt tafte
Je sture og fækk itte lævandes ro
Jeg tenkte så hardt at je hørte det knaka
Je åt itte mat og vart tynn som en staka
Men plutselig kom je på no

Je sa ått meg sjøl det er du som har skylda
Du går her og græt så du snart itte ser
Så kjøfte je sykkel og slo meg på fylla
Å dænse og drakk som en stor kavaler
For kvinnfolk er kvinnfolk og kænn itte tenkje
Dom ligner på skjøra og tæk det som blenkje
Og har itte tanke for mer

Så var det en kvæld je fækk sjå dom i svinga
Og hæn hadde punktert og jinta var kjei
Men je hadde sykkel med luft nok i ringa
Og navbrems og bjelle og hatten på snei
Så sleng deg på stånga, sa je, skar vi aka
Det var som om hjertet mitt fraus og vart kaka
Da jinta såg ned og sa nei

Å nå vil je slutte det var ittno mere
Det kjæm ut på ett om du tenkjer hæll ei
Det nytter deg æiller å filosofere
På åffer et kvinnfolk tæk ændre enn deg
Men er du litt hælvrar og går att å hangler
Og fremdeles trur det er´n sykkel du mangler
Så kæn du få kjøft en ta meg!

Alf Prøysen

Dette blogginnlegget er en del av Prosjekt 367. Bilder og tekst er utelukkende produsert og bearbeidet på iPhone4/iPad2. Andre Prosjekt 367 blogginnlegg finner du her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: