Skrift i sand: Kristus vs. Rudolf Nilsen

20110702-214524.jpg

2. juli 2011

4-åringen i familien brukte en fin ettermiddagstime i sandkassa idag. Sammen med lillebroren sin lagde hun slott og mønstre i sanda. Problemet var at lillebror hadde langt mindre plan med prosjektene sine enn 4-åringen likte. Ihvertfall delte hun ikke lillebrors planer, hvis de fantes. Ettåringen virket å ha mest glede av å rive ned det 4-åringen møysommelig hadde skapt.

Å skrive i sand er et kraftfullt virkemiddel, ofte med en midlertidighet over seg. Det som er skrevet i sand er ikke bestandig, i motsetning til det som er ‘risset i stein’.

Når jeg satt i sandkassa sammen med barna, fikk jeg assosiasjoner til to steder der det å skrive i sand er brukt i literaturen.

I diktet Revolusjonens røst, som jeg har blogget om tidligere, skriver Rudolf Nilsen ‘Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet’. Diktet handler om forpliktelsen, slitet og motet som revolusjonen trenger. For å skape en himmel her kreves mer enn løfter om kjærlighet skrevet i sand. Da kreves et brennende hjerte og kjærlighet risset i stein.

Ta deg tid til å lese diktet. Sterkt og nakent om klassekampen vi nyter fruktene av idag.

Fortellingen om da Jesus skrev i sanden har en annerledes dynamikk og styrke i seg. Evangelisten Johannes skriver om kvinnen som ble herset med av datidens elite. Etter alt å dømme lå livet hennes i ruiner, utstøtt og utnyttet av den politisk korrekte elite. Hun skulle steines. Å bringe hennes feilgrep og hennes sårbarhet framfor mannen som påberopte seg å være Guds sønn var ikke bare hyklersk, men hadde i seg potensiale til en gang for alle stoppe reformasjonen av datidens korrupte religiøse elite. Trådte Jesus feil her, kunne prosjekt Ikke dømme, men frelse like godt avsluttes.

Seansen som følger er en av de sterkeste man finner i den bibelske literaturen. Jesus skriver i sanden Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne. Nok sagt. Korrupte religiøse ledere tusler bort og kvinnen står igjen. Når Jesus sier Heller ikke jeg fordømmer deg, revolusjonerer han en religion som hadde gått av skaftet allerede tusenvis av år tidligere. Fra nå av var ikke feilgrep og fordømmelse risset i stein, men skrevet i sand.

Så skulle det vise seg at å skrive fordømmelse i sand krever også kjærlighet risset i stein . . . . eller mer presist: nagla til et kors.

-go

Dette blogginnlegget er en del av Prosjekt 367. Bilder og tekst er utelukkende produsert og bearbeidet på iPhone4/iPad2. Andre Prosjekt 367 blogginnlegg finner du her.

4 comments

  1. Håkon

    Begynte kvelden med å se Funny Games på DVD, en film som er voldelig og voldsom i seg selv i tillegg til at den diskuterer hvordan vi som tilskuere tiltrekkes av nettopp det. Derfor ble det en velkommen kontrast å runde av kvelden med disse tankene! Det dreier seg kanskje til syvende og sist om to sider av samme sak, kjærligheten på den ene side og mangelen på kjærlighet på den annen side.

  2. Svein Arve Kirknes

    Josephus i Antiquites, XIII. 10.6 (294): “Fariseerne hadde en tendens til å straffe mildt.” – De hadde den muntlige loven i tillegg til den skriftlige loven, og var ikke bundet av lovens bokstav. De kunne liberalisere og humanisere loven om nødvendig.

    Rabbinske tradisjoner antyder at få, om i et hele tatt noen, ble henrettet for ekteskapsbrudd i dette århunderet.

    Hvor er mannen som også skulle steines?

    Det var den bedratte ektemannens plikt å ta affære, ikke religiøse ledere.

    Det var en sak for domstolen, ikke for en ”lærer”.

    Anklagerne trodde ikke på Jesus: JOH 7,48: «Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne?

    Det er alment akseptert at mosaisk dødsstraff ble avviklet i år 7 da romerne tok styringen i Palestina og jødene hadde ikke lenger rett til å henrette noen: JOH 18,31: «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å henrette noen.»

    Romersk lov ville ikke gi dem tillatelse til å utføre dødsstraff, for ekteskapsbrudd var en borgerlig forbrytelse som ikke kvalifiserte til dødsstraff i det romerske riket.

    Omtrent akkurat på denne tiden avskaffet Det høye råd dødsstraff.

    Jesus kom ikke for å dømme. Det er en framtidig begivenhet: FRK 3,17 … Det er Gud som skal dømme de rettferdige og onde. Han har fastsatt en tid for alle ting og for alt som blir gjort.

    Kanskje det er en tanke å se på om ikke det er Jesus som blir satt på prøve her, og at kvinnen kun er exhibit A?

  3. Geir Olav

    Takk for kunnskapsrik refleksjon Svein Arve,

    Min beskjedne forståelse av hendelsen er også at det er Jesus som testes ut her. Og han løste dillemmaet på en bemerkelsesverdig måte som gir mat for mye refleksjon – mer enn hva kan gjøres rettferdighet i et mobilt bloggeprosjekt!

    Igjen takk for refleksjon.

  4. Håkon,
    Mange kontraster i livet.
    -go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: