Pappaperm til besvær

20110702-004433.jpg

1. juli 2011

Har lekt med Brio-tog sammen med ettåringen i ettermiddag. Mor og 4-åringen reiste avgårde i bursdagsselskap og overlot far og sønn til litt kvalitetstid. Far og sønn – ‘man to man’. Da blir det ofte tog, fotball eller brødbaking på oss.

Forholdet mellom fedre og barn er gjenstand for mye oppmerksomhet og pappapermisjonen er ofte i sentrum for denne oppmerksomheten. Utvidelse av pappaperm framstilles ofte som en forutsetning for bedre likestilling, likelønn og kvinners deltakelse i arbeidslivet.

Så viser det seg altså at utvidet pappaperm ikke bidrar til likelønn allikevel. På selve dagen da pappapermen utvides til 12 uker gjengir A-magasinet en ny rapport fra SSB som viser at pappaperm er et dårlig verktøy for likelønn, fører ikke til at kvinner jobber mer, endrer ikke oppgavefordelingen i hjemmet og gir ikke færre skilsmisser.

Au da.

Likelønn er et altfor snevert perspektiv på likestilling og pappaperm. At begge foreldre får være omsorgspersoner er en likestillingsgevinst i seg selv. Men igjen har altså norske menn og kvinner vist at når de får valgmuligheter så benytter de seg, ja nettopp, av disse valgmulighetene. Audun Lysbakkens departement har nylig fått levert en annen rapport som viser det samme. Rapporten fra Integreringsutvalget viste også at når folk får valgmuligheter så benytter de seg av disse mulighetene. Og valgene folk tar fører ikke til ønskede politiske resultater. Inkluderingsrapporten foreslår å endre politikken til å sikre resultater på integreringsfeltet, og ikke bare sikre borgerne muligheter til å velge integrering.

Men altså, når folk får velge så velger de det som passer dem best. Så også i familiepolitikken. Det har allerede vist seg at et anseelig antall foreldre, ofte mødre, velger å heve kontantstøtte for å være hjemme med barn i stedet for å delta i annet lønnet arbeid. Og nå viser altså forskning at økt pappaperm ikke fører til økt likelønn, økt yrkesdeltakelse for kvinner, etc. Faktisk er det slik at når fedrene bruker mer tid på familie, så fører dette til kvinner bruker enda mer tid hjemme. Dette er antakelig hyggelig for både voksne og barn, men bidrar ikke til arbeidslinja.

Førsteamanuensis Jon H. Five på BI sier det rett ut i A-Magasinet denne uka: ‘Kanskje er det slik at det å drive en familievennlig politikk, selv når den rettes inn mot fedre, ikke er veien å gå for skape likelønn og styrke kvinners arbeidsdeltakelse?’

Nei, kanskje ikke. Min egen gjetning er resultatene man søker ikke kommer raskt nok til at politikere kan ta æren for dem innenfor stortingsperioder eller andre rimelige planleggingshorisonter. Det tar antakelig generasjoner for å se betydelig endring i lønnsforskjeller, kvinners arbeidsdeltakelse, etc. Derfor må vi gi utvidet pappaperm noen år til før vi feller dommen over hvilken effekt den har på hhv far og mors deltakelse i yrkeslivet.

Politikken som føres idag blir avgjørende for hvilke muligheter ettåringen og fireåringen min får og hvilke valg de tar. Jeg håper vi legger igjen en arv og som gir begge anledning til å bli fullverdige omsorgspersoner for egne barn OG fullverdige deltakere i arbeidslivet med de karrierene de har forutsetninger for å følge.

Nye generasjoner vokser opp, bruker mulighetene vi gir dem og tar egne valg. Det er bare at valgene deres ikke alltid er de vi forventer.

-go

Dette blogginnlegget er en del av Prosjekt 367. Bilder og tekst er utelukkende produsert og bearbeidet på iPhone4/iPad2. Andre Prosjekt 367 blogginnlegg finner du her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: