Menn som snakker

20110619-012812.jpg

18. juni 2011

Idag har vi feira at broren min fyller 48 år. Er ikke sikker på at han synes at akkurat 48 år er noe å feire, men jeg er sikker på at han synes ettermiddagens tilstelning med venner og familie var hyggelig. Vi som deltok synes ihvertfall det og det skjedde som i sangen: Da hedersgjesten sovna skjønte alle gjestene at festen nå var over.

På vei hjem lot jeg ungdommen kjøre bil mens jeg leste blogger og twitret fra baksetet. Da kom jeg over Håvard Lunds personlige innlegg – i gårsdagens Dagbladet der han setter ord på menns manglende evne til å snakke om følelser. Lunds bror valgte å ta sitt eget liv. ‘Hadde menn blitt lært opp til å snakke om følelser, kunne det gått annerledes’, hevder Håvard Lund. Han har skrevet et kortfattet og nært innlegg om menns sårbarhet og vår manglende evne til å snakke om følelser. Bør leses og reflekteres over av alle som er opptatt av menn og vår mentale helse.

I vår familie er vi tre brødre med det jeg vil kalle et gjennomsnittlig utgangspunkt når det gjelder å snakke om hvordan vi har det. Men vi har klart å finne fram til hverandre i perioder i livet som har krevd mye. Ved sykdom, relasjonsbrudd, arbeidsledighet, etc har vi på vår måte snakket sammen. Det har vært av stor betydning å kunne snakke nært med sine nærmeste om nære ting.

Samtidig er erfaringen min sammenfallende med det Lund beskriver. Når vi menn deler historier er det ofte behovet for pondus og ikke behovet for å dele følelser som driver samtalene. Når jeg ser tilbake på mitt eget voksne liv er det et par ektefeller og en håndfull venninner jeg har tatt de virkelige nødvendige samtalene med. Det er kvinnene som har vært samtalepartner når livet trengte å gripes fatt i.

En gjeng av mine kamerater fra videregående/studietida tatt konsekvensen av at menn ikke snakker med hverandre. Vi møtes jevnlig (8-10 pr år) til god mat, aktiviteter som ofte krever litt testosteron og en god prat. Denne gjengen har skapt en arena der menn snakker. Det har blitt et unikt fellesskap og erfaringen er at samtaler med andre menn om følelser gir perspektiver vi ikke får fra ektefeller og venninner. Når gutta møtes og vi tar ‘runden’ deler vi tanker og erfaringer som menn, med menn og på menns premisser. Tøffe i formen, ordrike og alltid med avvæpnende replikker. Men med en erkjennelse at å snakke med andre menn er god mentalhyiene.

Jeg er enig med Lund i at menn evne til å snakke om følelser redder liv. Eller mer presist – vår mangel på slike evner er livsfarlig. Og utfordringen fra Lund er klar:

Min utfordring nå er å snu meg mot min far, mine kolleger, mine mannlige venner og utfordre dem på det jeg mener å ha sett av sammenhenger i mannens mentalhygieniske historikk. Jeg tør ikke, og misliker meg selv for det.

Hvor er dere, helhetlige, mannlige forbilder? Fremtidens sønner trenger dere. Og jeg trenger dere. Som samtalepartnere i nettopp slike tema.

En stor takk til Håvard Lund for et åpenhjertig innlegg. Dette må vi få til. Om ikke for oss selv, men for sønnene våre.

-go

Dette blogginnlegget er en del av Prosjekt 367. Bilder og tekst er utelukkende produsert og bearbeidet på iPhone4/iPad2. Andre Prosjekt 367 blogginnlegg finner du her.

Her kan du lese hva Wikipedia sier om 18. juni.

2 comments

  1. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » 10 på topp i Juni

  2. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Menn som snakker . . . igjen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: