Fotballspillere streiker for retten til å være usolidarisk

20110520-173658.jpg
20. mai 2011

Mens NISO tok ut spillere i Tippeligaen i streik tok ettåringen og jeg oss en tur i hagen med ball etter jobb. Gutten har vært med på jobb idag grunnet sykdom. Han er for syk til å være hos dagmamma, men frisk nok til å jobbe i Husbanken(!) og frisk nok til en runde fotball med pappa.

Ettåringen stiller små krav til utstyret. Han har ikke engang vett nok til å verdsette at ballen han spiller med (se bildet) er signert av alle Vålerengas spillere som spilte (og vant 3-1) NM-kvartfinalen mot Viking i 2002. Vålerena ble norgesmestere det året ved å slå Odd Grenland 1-0 i cupfinalen. Men alt dette er det bare pappaen som har spesiell glede av foreløpig. Sant å si er ettåringen mer opptatt av løvetann og vannssprederen denne maiettermiddagen. Han er en enkel gutt.

Vanskeligere er det å tilfredsstille norske tippeligaspillere. At fotballspillere fagorganiserer seg er en god ting. At de går til streik for (bl.a.) å kreve retten til å forhandle individuelle utstyrsavtaler er mer spesielt. Klubbenes utstyrsavtaler sikrer gode, svært viktige, inntekter for klubbene og sikrer gratis, eller svært billig, utstyr til både toppspillere, middelhavsfarere og breddeutøvere. Men nå setter altså fagforeningen disse fellesordningene i fare ved å streike for enkeltspilleres rett til å selv å forhandle utstyrsavtaler. Det er grunn til å tro at det kun er toppspillere som har markedsverdi høy nok til å være interessant for utstyrsleverandørene. Resultatet vil være svært lukrative avtaler for noen få toppspillere, mindre inntekter for klubbene og dårligere, eller kanskje ingen, avtaler for breddespillere. Fagforeningene står altså i fare for å streike fram en ordning som kan være grunnleggende usolidarisk og true inntektsgrunnlaget for klubbene.

Det hele virker for dumt. Dette må det finnes løsninger på, men kanskje ikke uten at noen få gir avkall på inntekter til fordel for mange andre. Det er på tide å finne ‘moderasjonslinje’ – det er tross alt ikke lavinntektsgrupper eller sosial dumping vi snakker om. Det blir neppe tvungen lønnsnemd med det første.

Ettåringen har ikke utstyrsavtale ennå og må forholde seg familiens, og ikke minst storfamiliens, utstyrsavtaler i overskuelig framtid. Her arves klær og utstyr over en lav sko(!). Hva han sier når han arver storesøsters VIF-drakt med Moa på ryggen gjenstår å se. Familiens materialforvalter (les: pappa) skal ihvertfall sikre at det meste av utstyret er blått inntil videre.

-go

Her kan du lese hva Wikipedia sier om 20.mai.
Dette blogginnlegget er en del av Prosjekt 367. Bilder og tekst er utelukkende produsert og bearbeidet på iPhone4/iPad2. Andre Prosjekt 367 blogginnlegg finner du her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: