Tips til 17.mai tale: Vis ansikt, ikke vis fingeren!

En av landets beste skribenter ildnet nylig opp årets håpefulle konfirmanter til å hate og vise fingeren til alle som ‘vil forby religionskritikk og religionskarikaturer [og] stemple det som rasisme, som noe kriminelt, som noe umoralsk og upassende‘. Håvard Rem la ikke mye i mellom i sin konfirmasjonstale til de humanistiske konfirmantene på Notodden forrige helg. Det er mye å si om Rems konfirmasjonstale (mye er sagt), men for meg er det først og fremst synd at Rem kun tilbyr ungdommen hat og obskøne håndbevegelser som verktøy i møtet med en verden som sårt trenger at mennesker fra ulike religioner, nasjoner og politiske ståsteder utvikler forståelse og respekt for hverandre.

Når nå konfirmasjonstalesesongen er over, tillater jeg meg å gi noen tips til 17.mai talere over det ganske land som i neste uke skal tale til små og store nordmenn fra alle nasjoner og religioner. 17. mai taler er ikke en god anledning for å vise fingeren til noen som helst, men det er en god anledning til å vise ansikt. Og som metode vil jeg, i motsetning til Håvard Rem, anbefale å vise ansikt og ikke fingeren, når man kjemper mot fundamentalisme og undertrykkende religionsutøvelse.

Men først litt om Håvard Rems konfirmasjonstale, for den syns jeg ikke er så gal som mange av debattinnleggene skal ha det til. Også med mitt kristne utgangspunkt deler jeg flere av Rems synspunkter. Religionskritikk er nødvendig fordi vi ser for mange eksempler på understrykkende, fundamentalistisk religionsutøvelse i verden. Å likestille religionskritikk som rasisme er en farlig vei å gå og vil kneble enhver dialog. Å forstå de to kulturrevolusjonene Rem omtaler i konfirmasjonstalen er nødvendig for å skape et samfunn basert på universelle menneskerettighter. Men det er når Rem drar fram hatet og fingeren som metode han bommer grovt med sin retorikk og sitt budskap. Menneskerettighetene som Rem setter høyt kommer dårligst ut i samfunn der de to kulturrevolusjonene møter hverandre med hat og obskønitet. Det må finnes en annen vei. Det må finnes en måte å leve sammen i respekt for hverandres religion, etnisitet og politisk ståsted innenfor rammer av universelle menneskerettigheter. Hjelp oss med å finne den veien, Rem. Ikke kom med det surret om hat og fingeren. Hat er sjelden bare en skrivebordsøvelse.

Men altså, 17.mai. Denne festdagen, da altfor trange bunader og dresser tas på sin årlige luftetur, skal det holdes tale. Det er både vanskelig og lett. Lett fordi man vet hva rammene er: nasjonaldagen, 1814, grunnloven, flagg, kongen, Eidsvoll og alt det der. Vanskelig fordi man lurer på hvordan i all verden man skal gjøre denne dagen aktuell i et flerkulturelt Norge, i en globalisert verden og i mitt/ditt lokalsamfunn. Vel, her er noen ideer som du enten synes er gode – da kan du bare bruke dem. Hvis du synes de er dårlige, så bruk dine egne ideer. I beggetilfeller er du igang med å lage årets17.mai tale. Det må være målet og her er mine tips:

Bestem deg for hva du vil folk skal huske fra talen og dagen. Vær oppmerksom på at færre og færre veit hvem Wergeland var, musikkorps har fått konkurranse fra mange andre musikkuttrykk og borgere av Norge har andre idealer enn å bli best på ski eller skaffe seg hytte på fjellet. Motto for talen må derfor være troverdig overfor nasjonaldagens tradisjon og historikk, men aller viktigst er at det er aktuelt for de som skal forme nasjonen fra nå og framover. Som motto er Kong Haakons Alt for Norge alltid brukbart, om enn litt utbrukt. Min forslag til motto for årets tale årets skal peke framover, utfordre og er inspirert av – ja nettopp – Håvard Rem:

Vis ansikt – ikke vis fingeren

Når du viser fingeren er du obskøn og distansert. Når du viser ansikt er du nær og tydelig. Å vise ansikt er å møte mennesker uten å hjemme deg bak hverken fingre, knyttede never eller hatfull retorikk. Du konfronterer, du stiller krav og gjør det med respekt.

Et lite varsku her. Det kan virke pretensiøst å deklarere et motto på 17.mai. Det er liksom nok store ord den dagen. En vel så bra ide kan være å si det stille inni deg når du skriver talen og ‘skrive ut’ mottoet gjennom budskapet ditt. Det er mer klasse over en slik tilnærming.

Jeg liker alltid å starte taler litt offensivt med et tydelig anslag. Men på 17.mai er naturlig å hilse. ‘Kjære landsmenn’ blir igjen litt pompøst. Men se an forsamlingen . Er ordføreren der, så husk å nevne henne innledningsvis. Er du ordføreren, huske å hilse innbyggerne – borgerne. Aldri glem barna og de som har kjempet for friheten vi nyter!!!

Begynn gjerne med en historie og vær gjerne personlig, men ikke privat. Ikke gå i fella som Håvard Rem gjorde i konfirmasjonstalen sin – ikke trekk universelle konklusjoner om andre mennesker, religioner, nasjoner, etc. basert på din egen, relativt snevre, erfaring. Selv om du har dårlig erfaring med en religion/minoritet/politisk parti (stryk det som ikke passer) så kan det være tynt grunnlag å bygge en konklusjon utelukkende på subjektive vurderinger. På samme måte, om du har hatt en god oppvekst under beskytettelse av den norske grunnloven, ‘norske verdier’ og ‘norsk velferdsstat’ betyr ikke det at et flerkulturelt Norge i en globalisert verden blir et dårligere sted å bo.

Har du valgt mottoet ovenfor, har du vel allerede en ide om hva skal snakke om. Et par tips. Ikke blir for nostalgisk og bakoverskuende. Det var mye vondt før OG det var mye flott før og Eidsvoldsbygningen er fin, men de som hører på deg er mer opptatt av at det er trygt i lokalmiljøet, barna deres ikke blir mobba på skolen, at de har jobb og at de bor i et land der alle får mulighet til å lykkes. Så da handler det mer om det Norge vi skaper nå og den framtida vi skal møte sammen. Vær en inspirator, ikke en museumsvokter.

Avslutt med snert. Unngå Håvards Rems ‘vise fingeren’-øvelse. Du kan evt avslutte med variasjon av mottoet du har sagt stille inni deg hele tida mens du skreiv talen. Det er fin måte å oppsummere talen, 17.mai og Norgeshistorien på (intet mindre). Dette landet trenger folk som står opp for universelle menneskerettigheter og tar avstand fra både religiøst og ateistisk motivert hat – folk som viser ansikt. Det trenger ikke flere som viser fingeren.

Gratulerer med dagen.

-go

4 comments

  1. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Ti på topp i Mai

  2. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Tid for sorg og tid for å vise ansikt

  3. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Hva utfordrer man ungdommen til?

  4. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Topp ti i Juli

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: