Når egoet tar over

Rett før påske kom avsløringene om blanke løgner, tvilsom regnskapspraksis og svak måloppnåelse i Central Asias Institute (CAI) sitt arbeid med bygge skoler i Pakistan og Afghanistan. Om du ikke kjenner CAI så har du helt sikkert hørt om Greg Mortenson, den høyt profilerte stifteren og lederen av CAI og forfatter av bøkene Three Cups og Tea og Stones into Schools. Mortenson har siden 90-tallet bygget skoler i fjerntliggende områder av Afghanistan og Pakistan og vært en forkjemper for utdannelse, spesielt skolegang for jenter, i disse landene. Aktiviteten er finansiert av donasjoner fra privatpersoner og næringslivet. Mortensen høyt profilerte fundraising har innbrakt millioner av dollar til CAI og arbeidet i Afghanistan og Pakistan.

Mortensen er en karismatisk skikkelse og CAIs virksomhet, inntektsarbeidet og informasjonsarbeidet som drives er sterkt knyttet til Mortensons person og hans opplevelser som fjellklatrer, eventyrer og filantrop i noe av verdens mest utilgjengelige og politisk ustabile område. Bøkene og hans tallrike medieopptredener krydres med fantastiske og spennende historier om Mortensons reiser. For nøkterne lesere er historiene ofte i overkant utrolige.

Nå er det gravejournalistene i CBS 60 minutes og fjellklatreren og eventyreren Jon Krakauer som slår sprekker i Mortenson heltemodige og uegennyttige image. Jeg lar interesserte lesere gjøre opp sin egen mening om kritikken som framkommer i CBS 60 minutes reportasje og i Jon Krakauers 70-siders bok Three Cups of Deceit som er publisert online. CAI og Mortenson har ikke uventet imøtegått kritikken.

Det som er helt sikkert er at barn og unge i Afghanistan og Pakistan trenger utdanning og de trenger at det internasjonale samfunnet bidrar til at de får tilbud om skolegang. Det som også er sikkert er Greg Mortenson har bidratt til at tusenvis av barn og unge har fått tilbud om skolegang i disse landene og han har nær sagt egenhendig satt disse barnas behov på agendaen i media, hos givere og beslutningstakere over hele verden.

Hva slags integritet kan vi forvente av våre filantroper? Kan vi forvente høy integritet, ryddighet og sannferdighet av dem som leder humanitært og filantropisk arbeid, eller må vi akseptere at mennesker med driv, engasjement og gjennomføringskraft også har svake sider, tar snarveier og vrir litt på sannheten i det godes tjeneste?

I bistandsbransjen dukker det opp slike saker fra tid til annen. Virkeligheten er nok at det meste som foregår av denne type utviklings- og bistandsarbeid gjennomføres av ganske vanlige mennesker med en ganske vanlig mix av integritet, gode intensjoner og menneskelige svakheter. Å tro noe annet ville være urealistisk.

Allikevel er det all grunn til å forvente at også vanlige mennesker evner å mobilisere et visst nivå av integritet. Det er ikke slik at man må være ufeilbarlig for å minimere feil. Man må ikke være overmenneskelig for å organisere bistandsarbeid med robuste og transparente rutiner. Å tro noe annet ville være en fallitterklæring.

Greg Mortenson med Kronprinsparet og Christiane Amanpour, foto: UNDP CC lisens)

For de fleste aktørene i denne bransjen handler det om etablere bærekraftige aktiviteter som tar givere og mottakeres  behov og ressurser på alvor. Da er det noen grunnleggende forhold som må være på plass. Økonomiske ressurser må redegjøres for i tråd med lovgivning og praksis i både avgiverland og mottakerland. Aktivitetene i mottakerlandene må organiseres bærekraftig og langsiktig, helst som en del av eksisterende  lokale organisasjoner. Tjenestene som produseres lokalt må kvalitetssikres for å sikre at mottakernes behov blir møtt og at deres ressurser blir brukt.

Mest av alt handler det om å praktisere verdiene og idealene som man forfekter. Jeg har ikke bakgrunn for å bedømme om CAI møter kriteriene jeg beskrev ovenfor. Men jeg har reist i de samme områdene i Nord-Vest Pakistan som Mortenson bygger skoler i og jeg kan underskrive på at det er behov for skolene og utdannelsen som CAI utvikler i disse områdene. Det er stort behov for at folk som Mortenson står på barrikadene for at jenter for utdannelse. Og det er fantastisk viktig at folk som Mortenson innhar den integriteten som givere og mottakere fortjener.

Siste ord er ikke sagt i historien om Greg Mortenson og CAI. For de afghanske og pakistanske skolebarnas skyld håper jeg at Mortenson og CAI kan gi gode forklaringer og evt. korrigere det som bør korrigeres. Skolene, og ikke minst utdannelsen de gir, trengs sårt.

Men akkurat nå kan det se som ut som Mortensons ønske om skaffe innflytelse og penger til sitt gode formål har gått på bekostning av den integriteten vi forventer av en filantrop som Mortenson.

-go

One comment

  1. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Eboka

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: