A hell of a beating . . . . .

Jeg er over middels interessert i sport. Ikke mye over middels, men definitivt over middels interessert i sport.

(c) Håkon Stillingen (flickr.com) CC licence

Eksempler på relativt høyt sportsengasjement er f.eks. at jeg står med glede en regnfull høstkveld på Ullevål og biter negler – enten fordi det er kaldt eller fordi Vålerengas forsvar rakner. Jeg vet eksakt hvor jeg var når Oddvar Brå brakk staven (på tribunen i Kollen og hørte på radio). Fireåringen i huset falt akkurat ned fra tripp-trapp stolen da hun prøvde å hente en yoghurt fra øverste hylle i kjøleskapet på egen hånd fordi jeg ville se pressekonferansen etter herrestafetten i Ski-VM. Jeg satt oppe til kl. 0200 for å se damestafetten i ski-vm i reprise på internett. Jeg kunne jeg nevnt flere eksempler.

Men jeg svikter på noen områder. Jeg er ikke god på statistikk, trivia og anekdoter fra sportsverdenen. Min kompis Nils Johan slår meg alltid på sportquiz. Jeg ligger på bånn av tippekonkurransen vi arrangerer under ski-vm. Etter mange villedede år som LSK- tilhenger i barndommen, ble jeg voksen før jeg sto fram somVålerenga-fan. Jeg prioriterte jobb foran første, andre og tredje etappe på herrestafetten i ski vm. Dette er altså forhold som trekker meg ned mot middelpunktet.

Så jeg benka meg sammen med kollegaer rundt storskjermen på jobben for å se herrestafetten idag. Jeg var rastløs og indisponert fra morgenen av, og pulsen var vedvarende høy under den siste halvtimen med Petter Northug i toppslag og med toppfart i Holmenkollen skianlegg. Med 5 lag i samlet i tet 1 km før mål kunne alt skje, og jeg forberedte meg på 4. plass. Et gammelt triks jeg bruker – sette forventninger lavt, tro det verste, håpe på det beste og glede seg over alt gå over forventninger.

Så viste det seg at Northug ikke hadde så vondt i halsen allikevel. Da jeg så Northug cruise opp og ned i feltet gjennom de første 5 kilometrene av siste etappen oppjusterte jeg forventningene til pallplass. Da Northug rykket opp Hellner-bakken på sisterunden oppjusterte jeg forventningene til minst sølvplass. To-tre padletak brakte ham en meter foran Markus Hellner – da stoppa han opp, sendte et blikk til Hellner som sa: dette går vel ikke så fort, og la inn et nytt taktskifte som sendte ham et par meter til foran feltet på toppen av bakken. Et nytt rykk opp den siste kneika og to padletak gjennom svingen før skiskytter-rampa, og Northug hadde 15meter tilgode på Hellner. Da skjønte jeg at det ville bli gull.

Resten er historie. Northugs knuste resten av feltet og viste at han er overlegen i sporet og uten tvil verdens beste til å avgjøre skirenn. Og han går ikke av veien for å markere det på usympatisk vis. For det var reaksjonen min da Northug hånte konkurrentene ved målgang. En overlegen prestasjon fikk en usympatisk signatur.

Så fulgte jeg pressekonferanser, intervjuer og analyser utover ettermiddagen og bildet ble nyansert. Den arrogante målpasseringen var starten på et impromptu medieshow der Northug tok gammel rivalisering mellom naboland til nye høyder. Utover kvelden gjorde Northug det klart at det var viktig å slå Sverige i stafetten, men å vinne ordkrigen betød dobbeltseier. Sirkus Northug var i gang og handler ikke om usympatisk hån av konkurrenter. Nå handler det om å sette opp dramaturgien for resten av mesterskapet. Rusten sprintavslutning, dårlige svenske ski og Kollen-tåka er nå et tilbakelagt stadium. Nå er det 5-mila det gjelder. Ethvert 50km renn i Holmenkollen henger høyt. I denne lille idretten finnes det knapt mer mer prestisjetunge renn en 50-kilometeren i et VM i Holmenkollen. Om noen skulle være i tvil etter dagens Northug-show: Petter er klar. Kong Carl Gustav, can you hear me?

Vi som er bare litt over middels interessert i skal prise oss lykkelige over at Petter Northug holder temperaturen oppe i denne idretten som en overraskende liten andel av verdens befolkning kjenner til. Selvfølgelig tar vi avstand fra onskapsfull hån av konkurrenter. Northugs målgang var tvilsom i så måte og slikt vil vi for enhver pris unngå at etablerer blandt tusenvis av lovende langrennsutøver som har Meråkerekspressen som forbilde. Men Sirkus Northug handler ikke om ondskapsfullt hån. Det handler om konkurranse, rivalisering, show og verdens beste skiløper. Akkurat nå er han tilfeldigvis norsk. For noen år siden var det en svenske.

Bjørn Borg, Ingemar Stenmark – your boys to a hell of a beating. Dramaturgien for 50-kilometeren er satt. Jeg gleder meg.

-go

One comment

  1. Hei. Herlig. Jeg kjente meg så igjen. Men det var ett unntak. Jeg syntes målgangen var topp. Mintes barndommens strid mellom Tromsø, Harstad og Narvik. Ha en forventningsfull dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: