GJESTEBLOGG: Klimaendringer skaper nød

Barn fortsetter å tjene til livets opphold, på tross av den verste flommen på 80 år (c) CC flickr.com/irinphotos

Den siste tiden har Australia, Brasil, Pakistan, Bangladesh og flere land i Europa blitt rammet av ekstreme flommer som rammer millioner av mennesker. Røde Kors og andre humanitære organisasjoner, herunder ADRA Norge, rapporterer om økning i personer som rammes av naturkatastrofer. Mange forskere peker på endringer i klodens klima som en hovedårsak til dette. 

Karen Ane Frøyland Skjennum har mer greie på klima og miljøspørsmål enn meg, så jeg bad henne om å gi sitt bilde av hvilke humanitære konsekvenser endringer i klima forårsaker. Karen Ane er en samfunnsengasjert jente som går 2.året på studiespesialisering ved Nannestad Videregående skole. Hun har et stort engasjement for og kunnskap om miljøspørsmål, er aktiv i skolepolitikk og i Sosialistisk Ungdom.  Når Karen Ane ikke gjør skolearbeid eller driver politisk arbeid, synger hun i Oslo Soul Teens eller løper langs veiene på Øvre Romerike. 

—————————————— 

Klimaendringer skaper nød 

Vi ser det igjen. Fra fjernsynet strømmer bildene. Mennesker som rømmer fra ukontrollerbare vannmasser, hus som driver nedover i det brune, grumsete vannet. Denne gangen er det Australia som er blitt rammet. Nærmere tjue personer er bekreftet døde, flere er savnet. Voksne og barn har mistet deler av livet sitt; venner, familie, jobb og hus. Igjen. For det er ikke lenge siden vi så det samme. For bare seks måneder siden, var tilstanden lignende i Pakistan. Aftenposten kunne i slutten av august 2010 melde at nærmere 20 millioner mennesker var berørte av flommen i Pakistan. Flommen som kostet over tusen livet, og vil preget landet i flere år framover. 

Disse katastrofene vil vi, ifølge flere klimaforskere og organisasjoner, oppleve mer av i framtiden. Klimaendringene vil i årene framover påvirke mennesker i flere deler av verden. Påvirke og ramme menneskene som har lite fra før. De sårbare menneskene. Mennesker vil trenge hjelp. Humanitære hjelpeorganisasjoner vil oppleve et økende antall tilfeller av nød blant mennesker. For land rammet av en naturkatastrofe trenger hjelp for å komme opp på et nivå der mennesker igjen kan leve. Denne oppbygningen tar tid. Tid som stjeles fra et barns barndom. Tid som dette barnet ikke får igjen. 

Økt havnivå er en konsekvens av klimaendringer. Når det i dag lever 600 millioner mennesker i områder som ligger mindre enn ti meter over havnivået, vil flomkatastrofer ramme oftere og hardere i framtida. Det er anslått at uten mottiltak, som demninger og diker, vil 130 millioner flere mennesker enn i dag være utsatt for oversvømmelser. Klimaendringene kan også gi mer ekstremvær i form av store, lokale nedbørsmengder over kort tid. Dette vil påvirke ustabile jordmasser, gi skred og ødeleggelser. Stor hogst rundt elveløp gir også mindre stabilitet i jorda, ettersom røtter binder jorda og mindre vann suges opp i plantene. 

Tropiske sykloner er den typen ekstremvær som globalt fører til mest skade. For å få nok energi til det tropiske lavtrykket, må vannets temperatur ned til femti meters dybde være 27 grader celsius (Dokken, et al, 2009). Ved økt temperatur vil sjansene for tropiske sykloner øke betraktelig. Disse syklonene fører også med seg flodbølger og ekstreme nedbørmengder. I likhet med andre naturkatastrofer, rammer tropiske sykloner de menneskene med dårlig økonomi. Menneskene som lever i fattigdom. Det er de fattige menneskene, med dårlige hus og uten utreisemuligheter, som omkommer når tyfoner rammer kysten av Vietnam, eller når sykloner slår innover deltaområdene i Bangladesh. 

Humanitære hjelpeorganisasjoner møter vanskelige forhold i sitt arbeid med å hjelpe de berørte etter naturkatastrofer. Ødelagt  infrastruktur, manglende oversikt over katastrofeomfanget og kommunikasjonsproblemer er bare noen av utfordringene som oppstår når et land rammes av ukontrollerbare naturkrefter. Ved disse tilstandene hindres ofte hjelpen å komme fort fram. Når den først kommer frem, kan den bare hjelpe noen få av de mange sårbare og utmattede menneskene. Alt mangler i enkelte områder. Reint drikkevann er mangelvare, og desperasjonen rundt vognene med mat og drikke er stor. 

Miljøflyktning. Et begrep vi sannsynligvis i framtiden vil høre mer til. For når naturgrunnlaget gjennom klimaendringer forringes, enten på grunn av erosjon, avskoging, forørkning eller tap av ferskvann, fører dette til nye flyktningsstrømmer. Mennesker vil måtte forlate store landområder, og flere rapporter viser til at det de neste 50 årene, vil bli 150-200 millioner klimaflyktninger. (Dokken, et al, 2009) 

Temperaturøkningen vil også påvirke tilgangen på ferskvann, og produksjonen i landbruket vil møte store utfordringer. Forskere har lagt fram rapporter om at enkelte matsorter vil få en nedgang på hele 20 prosent. Matvareprisene vil på denne måten presses oppover. Særlig vil mennesker i sørlige deler av Afrika og Asia rammes. I følge UNICEF  lider nærmere 200 millioner barn under fem år av underernæring. 90 % av disse bor i Afrika og Asia. Beregninger viser at antall underernærte barn kan øke med nesten 24 millioner. Det er først og fremst tilgangen på ferskvann som er det største problemet. Både mennesker, dyr og avlinger er avhengige av de 3 prosentene med ferskvann som finnes på denne jorda. Ved økt oppvarming kan tilgangen på vann i allerede tørre områder, bli enda større. Landsbyer og samfunn som er avhenging av årlig smeltevann fra isbreene i nærliggende fjell, vil miste sin årlige tilførsel av vann. I konfliktområder kan mangelen på vann utløse nye kamper, som nok en gang vil kreve sin offer. 

Mange av dagens fattige land er totalt avhengig av jordbruket. Det er også disse som ofte blir rammet av klimaendringene. I Pakistan var jordbruket hovedinntektskilde for 80 prosent av befolkningen. Flommen ødela 1,72 millioner hektar jordbruksland. Særlig ble risavlingene rammet. Bøndene i Pakistan mistet hele1,5 millioner tonn ris. Konsekvensene var store. Allerede før flomkatastrofen inntok Pakistan, klarte ikke landet å fø alle sine innbyggere. Med økte matpriser, opplevde mange en tøff start på høsten. Samtidig som flommen i Pakistan nådde nye høyder, opplevde Russland den verste hetebølgen på 130 år. Dødstallet nærmet seg 50, og nesten 700 større og mindre skogbranner raste. Avlingene tålte ikke varmen og hveteprisene ble presset i været. Hetebølge og flom var det  også på samme tid i Kina og USA, mens sprengkulden slo til i Sør-Amerika. (Harbo & Nordeng, 2010) 

I framtiden vil klimaendringene ramme flere mennesker. Igjen de fattige. Fra fjernsynet vil bildene rulle over skjermen. Bildene av mennesker som har mistet sine kjære, mistet deler av livet sitt. Vi vil se sykloner slå innover landområder, mens kraftig tørke vil danne store sprekker i tørr leire. Små barn vil oppleve en tilværelse de helst burde ha sluppet. En tilværelse preget av lite mat, sykdommer og død. En tilværelse skapt av ukontrollerbare klimaendringer. 

Karen Ane Frøyland Skjennum 

– 

Kildehenvisninger som ikke er hyperlinket:
– ‘Geografi’, Dokken, Eide, Johansen og Øverjordet; Cappelen Damm 2009
– ‘Ekstremt varmt og vått’, Johan Harbo og Torill Nordeng; Aftenposten 3.8. 2010

One comment

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » GJESTEBLOGG: Klimaendringer skaper nød -- Topsy.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: