GJESTEBLOGG: Et land blir født

I uka som ligger foran oss skal befolkningen i Sør Sudan avgjøre om landet skal skilles fra det nordlige Sudan og etablere en egen nasjon. Nasjonen er i helspenn. Min gode venn og tidligere kollega i Røde Kors, Ranveig Tveitnes, befinner seg midt i begivenhetenes sentrum. Jeg spurte om hun ville dele med bloggens lesere sine inntrykk fra Juba nå i timene før stemmegiving starter. Bloggposten nedenfor er også publisert på Ranveigs facebook side.

Ranveig er en erfaren administrator og kjent med å arbeide under mange forskjellige himmelstrøk. Hun er for tiden administrasjonssjef for Norsk Folkehjelp i Sudan. Tidligere har hun vært stedlig representant for FORUT i Sri Lanka og eiendomssjef i Norges Röde Kors.

————————————-
Et land blir født

I morgen er vi endelig der! 9. januar 2011 – alle julaftener og bursdagers mor. Etter over 20 års krig, enda flere års undertrykkelse, og de siste fem årene med indre selvstyre og våpenhvile. Folkeavstemming i Sør-Sudan om hvorvidt Sør-Sudan skal forbli en del av Sudan, eller bli et eget land.

Ingen her er i tvil om resultatet, spørsmålet er ikke om det blir flertall for å danne en egen stat, men hvor stort flertallet blir. Blir det 95%, 96%, 97%? Alt annet vil være et sjokk, og sannsynligvis ikke riktig. Jeg har enda til gode å møte en Sør-Sudaner som ikke kommer til å stemme for løsrivelse. Ingen her snakker om muligheten for at det kan bli nei til løsrivelse. Dette er ikke, for folk her, et valg om deling av land – det er et valg for frihet. Bort fra undertrykkelse fra nord, en mulighet til å styre seg selv, utvikle landet sitt. Det handler om verdighet og stolthet. En stolthet over sine folk, sin kultur – og et ønske om å bli behandlet med verdighet i eget land.

På kontoret hilser vi annerledes nå. Hilsing i Sudan er seriøse greier. Hver morgen må man håndhilse på alle ansatte. De jeg ikke treffer på vei inn til kontoret, kommer innom og håndhilser. Hver morgen. Er det folk jeg kjenner godt – mer venner enn kollegaer – har vi en slags ”skulderklem” som utveksles. Men ikke nå. Nå er det ”high five”. Ikke for å gi en ”high five”, men fordi en håndflate hold opp, som når man vil ”highfive”, er symbolet for løsrivelse i morgendagens folkeavstemming. Stemningen er nesten litt euforisk – folk smiler, ler, ”alle” har t-skjorter med ”Secession” både foran og bak. Dette er en gigantisk fest – med en veldig seriøs undertone. Ingen her glemmer alle de har mistet, i krigshandlinger, til sult, til landminer og klasebomber, til en av verdens høyeste barnedødligheter og en av verdens høyeste dødligheter for kvinner i barsel.

Men blir det en blåmandag?
– Med aller største sannsynlighet.

Barnedødligheten blir jo ikke lavere over natta. Arbeidsplassene blir ikke flere og antallet mennesker som kan lese og skrive bli heller ikke flere. Ikke på lenge. Men det uavhengigheten betyr er en mulighet til å gjøre noe med alt dette på lang sikt. Det tar tid å gjøre noe med et skolesystem hvor de få lærerne som finnes sjelden får lønn og bare kan lese og skrive arabisk men må undervise på engelsk. Det tar tid å få ned barnedødligheten når nesten ingen har tilgang på helsetjenester. Regjeringen i et fritt Sør-Sudan har enorme utfordringer foran seg. De må relativt rask vise folket sitt at det blir bedre nå. Hvis ikke er faren stor for indre stridigheter. Dette blir ikke et egalitært samfunn. Det er hundrevis av forskjellige stammer og språk, en lang historie med vold og kvegtjuverier. Men faren for vold og krig er minst like stor dersom Sør-Sudanerne blir tvunget tilbake til et Sudan de ikke ønsker å være en del av, og som aldri har gitt dem noe.

Så kort oppsummert: Kan det bli vold og krig med en løsrivelse: Ja. Kan det bli vold og krig uten løsrivelse: Ja, med enda større sannsynlighet. Kan det bli utvikling av landet dersom de blir styrt fra nord: Det er det ingen her som tror på. Det har ikke skjedd på de siste 50 år, så hvorfor skulle det skje nå? Kan det bli utvikling av landet med en løsrivelse: Mulighetene er tilstede. Og håpet er der.

Og håp skal man ikke kimse av.

Ranveig Tveitnes

4 comments

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » GJESTEBLOGG: Et land blir født -- Topsy.com

  2. siri sandbu

    Hei Rannveig!Forstår at du er midt i det mest interessante området i verden nå om dagen. Gjennom kollega og felles bekjent følger jeg med og det er utrolig spennende. Men har du kontakt med Sør Afrika eller? Vil gjerne følge med om du skriver videre- Siri

  3. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » En krig er slutt – en annen krig starter

  4. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Gratulerer Sør Sudan

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: