Hele kostebinderiet må stille opp?

Faksimile Dagsavisen, 3.jan 2011

Dagsavisen kunne igår melde at det er foreldrene som har skylda for at norsk skoleelever scorer dårlig på leseferdigheter i de internasjonale PISA-undersøkelsene. Utdanningsforbundet har spurt norske rektorer hvilke tiltak som er iverksatt i grunnskolene for å bedre leseferdighetene til norske elever og bedt rektorene vurdere tiltakene. Dagsavisen oppsummerer altså med at det er foreldrene som er årsak til elendigheten. Som far er det på sin plass å kommentere dette.

Iflg Dagsavisens oppslag mener 44% av rektorene foreldrene følger opp elevenes skolearbeid for dårlig og bare 14 % mener at elevene selv har ansvaret for dårlig leseferdigheter. 33% av rektorene mener skolens leseopplæring er for dårlig, 70% av rektorene mener at det er iverksatt tiltak for å bedre leseferdighetene, men bare 40% mener at tiltakene er tilstrekkelig. Halvparten av rektorene mener at de økonomiske rammene for å gjennomføre tiltakene er for dårlige og 40% mener at skolen mangler ressurser og kompetanse. (Kilde: Respons Analyse, Utdanningsforbundet – gjengitt i tekstboks i Dagsavisen 3. januar, side 7)

Altså omtrent like mange som mener at foreldrene har skylda påpeker at skolen mangler ressurser og kompetanse. Egentlig ikke så veldig oppsiktsvekkende. Skole og utdanning er komplekse saker og kanskje mest av alt viser rektorundersøkelsen at årsaker og virkninger på dette feltet er svært sammensatte. 

Som far til en elev i 10. klasse blir jeg ikke så veldig overrasket over at nesten halvparten av rektorene legger skylda på foreldrene. På egne vegne blir jeg ikke så veldig provosert heller. Far, mor, stemor, stefar – ja, hele kostebinderiet stiller opp for min 10.klassing. Sånn skal det være og foreldrene har ansvaret for å motivere barna til å lære og ta utdanning. Med den omfattende støtten hun får oppnår min 10.klassing gode resultater i en helt gjennomsnittlig norsk skole. Men det finnes foreldre som ikke har mulighet til å følge opp barna sine på samme måte. Ja, det har også vært faser i livet da jeg og kostebinderiet ikke har vært istand til eller hatt ressurser til å gi datteren nødvendig støtte. Det er denne virkeligheten som gjør at jeg blir provosert av de rektorene som tilsynelatende fraskriver seg ansvaret for utvikling av elevenes leseferdigheter. 

I en kommentar til oppslaget i Dagsavisen går professor Thomas Nordahl  idag i rette med rektorenes syn på læring og påpeker at det er kvaliteten på undervisningen som er den avgjørende faktor i elevenes læring (Dagsavisen 4. jan 2010, s. 10). Jeg er enig i dette. Som far kan jeg motivere og støtte i betydelig grad, men hvis eleven opplever undervisningen som dårlig eller lite motiverende, så blir det ofte to skritt fram om hjemme kvelden og ett tilbake på skolen dagen etter. Poenget er at det er samspillet mellom en kvalitetsbevisst skole, engasjerte foresatte og motiverte elever som skaper gode resultater.

Derfor er det også slik at skoler som bedriver undervisning med god kvalitet også prioriterer samarbeidet med foreldrene høyt. Å skape et godt læringsmiljø for elvene innebærer også å legge til rette for godt samarbeid mellom hjem og skole. Loveleen Brenna, leder av foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), sier i sin kommentar til undersøkelsen at det er skolens plikt å sørge for god kvalitet i opplæringen samt å informere og bevisstgjøre oss foreldre i hvordan vi kan støtte barna. På samme måte som foreldre har varierende engasjement for sine barns læring, er det store forskjeller i hvordan norsk skoler fasiliterer samarbeidet mellom hjem og skole. Man finner skoler som er svært gode på dette og man finner eksempler på skoler som er oppsiktsvekkende dårlige.

La meg gi noen eksempler hva jeg mener er godt samarbeid mellom hjem og skole: Skolen må informere foreldrene om læringsmål og læreplaner. Kommunikasjonen mellom foreldre, elev og lærer må skje på flere arenaer, bl.a. elektronisk, web, samtaler, etc. Skolen må sikre at foresatte som ikke bor sammen blir involvert likt. Kontaktlærere må være forberedt til foreldresamtaler og kunne svare for elevens utvikling i alle fagene. Foreldrene må informeres om hvordan de kan utfylle skolens arbeid og støtte opp under elevens læringsinnsats. Skolen legger til rette for at lærer, elev og foreldre avklarer ambisjoner og læringstrykk. Lista kunne vært lenger, men dette er eksempler på hva kvalitet i forholdet mellom hjem og skole kan innebære.  

Læring og skolegang er et gedigent samhandlingsprosjekt mellom skole, elev og foreldre. Det er skolen som har ansvar for at innhold og form på undervisningen og læringsmiljøet fører til læring. Som en del av kvalitetsfokuset i skolen må skolen må ta ansvaret for å legge til rette for godt samarbeid mellom hjem og skole. Målet må være å gjøre så mange foreldre som mulig istand til å støtte barna sine i skolegangen slik at flest mulig barn lykkes med sine mål for læring og utdannelse.

-go

One comment

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » Hele kostebinderiet må stille opp? -- Topsy.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: