Gelius vs Folkekirka

To lokaler for vielser på Vålerenga - (c) CC flickr.com iammadforit

Einar Gelius herjer i avisoverskriftene igjen. Denne gangen endte kontroversene opp med at han sa opp sin stilling i den norske kirke. Journalister, kommentator, politikere og andre geistlige har ikke latt sjansen gå fra seg til å fråtse både i Gelius liberale eskapader og Oslobiskopens litt famlende mediehåndtering.

Jeg har lite å si om Einar Gelius. Han framstår som en fargeklatt, men ikke som så mye annet. I min bok kan prester være fargeklatter, men ikke bare det. Men jeg kjenner ikke saken, har ikke satt meg inn i den og altså jeg har dårlig grunnlag til å gi dom saken. Antakelig er det mere i denne saken enn hva som kommer fram gjennom overfladisk lesing av avisene

Jeg har derimot interessert meg for utspillene som andre har kommet med i forbindelse med saken. F.eks arbeiderpartipolitikeren Are Stokkan Grande som uttrykte på Twitter at Folkekirkas profil er helt klart svekket, noe Kvarme må bære hovedansvaret for. Jeg prøvde å få ham til å utdype, men har så langt ikke fått respons.

Stokkan Grande har vært ute med flere kommentarer i saken. Ikke alt like nyansert, men jeg er på en måte enig med Stokkan Grande når det gjelder dette med folkekirke. Skal vi holde oss med en statsreligion (hvilket jeg synes vi ikke nødvendigvis skal) bør den være folkelig. Men hva betyr det å være en ‘folkekirke’? Jeg er ikke medlem av Den Norske (folke)kirken, men jeg drister meg allikevel til å foreslå et par forhold jeg mener må kjennetegne en folkelig kirke. Spørsmålet er om Den Norske kirke kan forbli folkelig uten Gelius på laget.

To typer frelse
Den kristne læren om frelse har to perspektiver. Frelsen gjennom troen på Jesus Kristus som vil kulminere i evig liv er kanskje det mest sentrale i kristendommen. Men folkekirka kan ikke forkynne dette uten samtidig å forkynne det andre frigjørende budskapet om frelse, nemlig å sette undertrykte fri. Folkekirka kan aldri koste på seg å si fra seg denne delen budskapet. Frelse en gang i framtida er vel og bra, men å rope ut et nådens år for Herren nå er, etter min mening, en hovedoppgave for folkekirka anno 2010.

Mine mest inntrykksfulle religiøse opplevelser har jeg hatt i sammenhenger der kirka tar denne oppgaven på alvor. Enten det har vært på jobb for ADRA på gata i Lahore, Pakistan, eller om det har vært som frivillig telefonvakt for Kirkens SOS her i Oslo, så har jeg blitt minnet om det. Minnet på at om folkekirka tar denne oppgaven alvorlig eller ikke er for mange mennesker et spørsmål om liv og død. Troen på en himmelsk framtid kan gjerne forkynnes, men folkekirka må redde liv og hjelpe folk å leve her og nå.

Sårbare overganger
Et fascinerende trekk ved mennesker er at mange av oss søker å finner vår plass i en større sammenheng i forbindelse med livets store overganger. Fødsel, død, ekteskap og pubertet er eksempler på faser i livet der mennesker søker å tilhøre større sammenhenger. Folkekirka må gjøre døren høy og porten vid, og ta i mot folket i slike faser. Kirkas guddommelige overbygning og evige sammenhenger må gjøres nære og relevant for mennesker som søker tilhørighet, sammenhenger og mening. I stedet for å syte over at folket ikke går i kirke hver uke, må folkekirka skape arenaer for å møte mennesker med raushet og respekt da det virkelig trengs.

Men en folkekirke må ikke forveksles med sirkus. Sirkus har også sin verdi, men den jobben kan overlates til Arnardo. Kirkas oppgave er å bygge bro mellom det evige guddommelige og det hverdagslige menneskelige. Kirka skal gjøre det med ikke bare varme, humor og glede, men også med kompetanse, alvor og nærhet. Bryllupsseremonier i telefonkiosker er kanskje folkelig, men de gjør ikke kirka til en ‘folkekirke’.

Moderne og fornyende kunnskapsorganisasjon
Dette er et perspektiv som for sjeldent diskuteres utenfor særlig interesserte, men jeg mener folkekirka også må være en moderne og fornyende kunnskapsorganisasjon. Teologi er ikke noen eksakt vitenskap, men fortjener å håndteres med klokskap og seriøsitet. I denne sammenheng trekker jeg fra to begreper som er viktige for folkekirka som kunnskaporganisasjon – fornyelse og ledelse.

Kunnskapsorganisasjoner må stimulere til fornyelse. Man må benytte kunnskapen til noe. Kirkeloven legger til rette for stadig fornyelse av folkekirken og skal vi være ærlige er det behov for fornyelse på flere områder. F.eks kirkas forhold til seksualitet. At det var boka Sex i Bibelen som til slutt førte til at Gelius sluttet i Den Norske kirke er ironisk og trist. Dersom Den Norske kirke skal beholde sin posisjon som folkekirke må kirkas forhold til seksualitet rehabiliteres og fornyes, og boka til Gelius kunne jo vært en mulighet til å gjøre nettopp dette. Jeg mener folkekirka kan være kritisk til hvordan samfunnets forhold til seksualitet utvikler seg, men kirka må også sikre at kritikken oppfattes relevant og aktuell. Dag Øistein Endsjø påpeker at forskjellig seksuell praksis og samlivsformer ofte aksepteres av kirka bare det ikke snakkes om. Problemet med Gelius var altså at han snakket om det som er vanskelig og uortodoks. Jeg er enig med Endsjø i dette. Å tie – eller fortie – er ikke en bærekraftig strategi for folkekirka. Men åpenheten som Gelius prøvde seg på i denne boka førte altså ikke til fornyelse.

Et annet trekk ved kunnskapsorganisasjoner er at de er fulle av kunnskapsmedarbeidere. Så også med Den Norske kirke og som folkekirke er det avgjørende at den forvalter denne rollen godt. Å bedrive ledelse av kompetente og kreative medarbeidere er ingen enkel øvelse og at medarbeidernes kompetanse er å tolke selveste ‘Vår Herre’ gjør det ikke enklere. Kunnskapsmedarbeidere er kjent for å for ha egne agendaer, de har lav terskel for engasjere seg i konflikter og de setter egne faglige verdier og stander høyere enn organisasjonens strategi. Men likefullt så krever også denne type medarbeidere ledelse. Og da blir det konflikter, antakelig støy og forhåpentligvis framgang.

I Gelius-saken hadde altså Biskop Kvarme ikke noe annet valg enn å utøve ledelse. Skal han ivareta kirkas rolle som folkekirke, kreves det at han bedriver ledelse. Hvorvidt han har bedrevet god ledelse gjenstår å se, men det kan se ut som Kvarme har relativt bred støtte innad i Den Norske kirke.

Folkekirka trues ikke av at Gelius takker for seg
Jeg tviler sterkt på at Den Norske kirke blir noe mindre folkekirke av at Gelius trekker seg. Han har vært, og kunne fortsatt vært, en fornyende kraft i kirka, men endte opp med å velge en linje som han ikke kunne fortsette innenfor rammene av folkekirka. Gelius vil helt sikkert fortsette som samfunnsdebattant og kirkekritiker fra en plattform utenfor kirka. Derfra vil han kunne operere fritt, uten å måtte forholde seg til rammer og ledelse.

Og Den Norske kirke har mistet en tydelig debattant, en som sto på de svakes side – i manges øyne en ‘oppvigler’. Men mitt tips er at kompetente og radikale prester står i kø for å sikre at Den Norske kirke fortsetter å være en folkekirke.

Gelius vs Folkekirka 0-1

-go

5 comments

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » Gelius vs Folkekirka -- Topsy.com

  2. Anne

    Synes det er et poeng at de kompetente og radikale prestene som skal sikre folkekirken, ikke nettopp har stått i kø for å støtte Gelius.

  3. G. Karlsson

    Som vanlig reflektert og godt skrevet. Jeg har vært så heldig å treffe Einar Gelius en rekke ganger de siste 5-6 årene. For meg og familien fremstår han som annerledes, inkluderende, nytenkende og mellommenneskelig. Det er mulig at det har blitt for mye sirkus. Det er kanskje ingen bombe at den ikke så folkelige, men tilsynelatende konservative Kvarme, ikke har invitert engapresten Gelius til middag. For folkekirken er det nok et betydelig større problem at Kvarme forblir biskop enn at Gelius skriver bok om sex og bibelen 🙂 At Kvarme dessuten nekter å kalle en spade for en spade er ikke god ledelse slik jeg ser det – å referere til dette som en personalsak og deretter ikke kommentere saken ytterliger vitner om at biskopen har et kommunikasjonsproblem.

  4. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » Gelius vs Folkekirka -- Topsy.com

  5. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » How deep is your sex?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: