‘Nesten til stede’ – en lissepasning til frelse

 

Fotball, Gud, jenter, lekser, endetidsberegninger og dommedag
Hverdagen til Bjørnar i 70-tallets Drammen var preget av sterke motstridende interesser. Det skulle vise seg at Bjørnars konflikter med seg selv i Drammen bare var en forsmak på hva som ventet ham på Adventistenes internatskole – Fjord Høyere Skole – utenfor Hønefoss.

Bjørn Olav Nordahl, tidligere gravejournalist i Dagens Næringsliv og nå i Vårt Land, har begått en oppvekstroman om sin oppvekst i Drammen med en fot i kameratgjengen og en fot Adventistkirken. Jeg har ikke for vane å skrive bokanmeldelser, men for ‘Nesten til stede’ gjør jeg et unntak. Nordahl har skrevet om oppvekst i by og menighet. Det er også min oppvekst. Boka ble for nær til å stå ukommentert.

Da jeg leste Kjell-Richard Landaasens anmeldelse av boka i Vårt Land tenkte jeg at sammenlikningen med Saabye Christensen og ‘Beatles’ nok var litt drøy. At DN-journalistens småbyroman fra et lite kjent religiøst miljø skulle kunne måle seg med tidenes norske oppvekstroman er i overkant. Etter å ha lest boka slutter jeg meg til Landaasens analyse. Den første delen av boka er en drivende fortelling om en oppvekst med dårlig samvittighet, en Gud som ikke leverer og en menighet som krever mer og mer. Jesusbarnet Bjørnar blir banka opp av de tøffe gutta i gata, gjør det bra på skolen og blir en stadig bedre fotballspiller. Motsetningene i livet hans øker i takt med at menigheten strammer grepet, hormonene herjer og mora kjøper ny grønn dress som klør til ham.

Da mora oppdager at Bjørnar har sneket seg til å spille fotball på sabbaten blir det slutt på høyrisikoprosjektet: ‘oppvekst i Drammen’. Bjørnars ungdomstid fortsetter på beskyttede Fjord Høyere Skole. Boka mister litt driv, men Bjørnar blir mer utspekulert. Et utpreget konkurransemenneske, Bjørnar knekker etterhvert den religiøse koden, blir en nøkkelspiller på volleyballaget og damene er finere enn aldri før. Intensiteten på Bjørnars indre konflikter er proporsjonal med den religiøse aktiviteten. Dette må sprekke på et tidspunkt.

Engasjerende, viktig og i overkant nær
I tillegg til at boka er svært engasjerende lesing belyser den viktige spørsmål for alle som er en del av religiøse og andre subkulturer. Nordahl beskriver godt den dårlige samvittigheten, jaget etter å gjøre ting riktig og alt som gjøres for å plassere noen mennesker ‘innenfor’ og andre ‘utenfor’. Alt handler om å holde seg på den riktige siden av ‘sannheten’, koste hva det koste vil. De ‘utenfor’ er kun interessante i den grad det er mulig å bringe dem ‘innenfor’.

Jeg er oppvokst i samme miljø som Bjørnar og kjenner meg godt igjen i den personlige kampen som romanen skildrer. Da Bjørnar ble banka opp fordi han gikk i menighet gjenopplevde jeg smertene fra sprettertkrampa som traff nakken min da jeg stakk av fra den lokale religionskontrollen på Manglerud i Oslo. I kapittelet om endetidsskuespillet på Fjord Høyere Skole måtte jeg ta en pause – klumpen i magen fra 25 år siden kom tilbake. Minnene fra da jeg lå i steinura i Krokkleiva og tok bilder til dommedagsshowet er sterke og, jeg trodde, forlengst fortrengt. Men det finnes også flere virkeligheter innenfor adventistkirken – Bjørnar beskriver sin, jeg har min.

Sjangeren i boka er krevende og med min egen nærhet til handlingen, gjør den boka vanskelig å lese. ‘Nesten til stede’ er en selvbiografisk roman med klare referanser til faktiske hendelser og nålevende personer. Romanfigurene har endog fått navn som er fonetisk like navnene til de virkelige personene de er basert på. Det er enkelt å plassere persongalleriet. Et kraftfullt literært grep som driver handlingen fram i ulendt terreng mellom fakta og fiksjon. Boka er i overkant nær for mange og jeg vil tro at det er flere som vil ønske å ta en runde med forfatteren for å be om forklaring på hvordan de er framstilt i boka. Men dette er en runde som forfatteren selvfølgelig – eller forhåpentligvis – ikke vil delta i. Boka står seg best som skjønnliteratur. ‘Nesten til stede’ er en roman – det bare virker ikke sånn.

Svik, veivalg og frelse
‘Nesten til stede’ er et oppgjør med adventistkulturen forfatteren er oppvokst i og boka har vakt betydelig oppmerksomhet i adventistkretser. Med skjønnliterær sjanger, et røfft språk og Bjørnars dobbeltliv behandler boka adventisttemaer på en arena adventister vil oppleve som bortebane. Menigheten blir pressa lavt i forsvar, det er ukjent underlag og det er nok for få egne supportere som tar turen for å heve adventistflagget. Det er i så fall synd, for boka er først og fremst en anledning til refleksjon og diskusjon om oppvekst religiøse subkulturer. Disse miljøene som med guddommelige ambisjoner former unge, påvirkelige sinn fortjener å bli satt søkelys på. ‘Nesten til stede’ setter dette søkelyset effektivt, om enn brutalt. Så langt virker det som adventistmiljøet står godt i debatten som har fulgt utgivelsen av boka (se kommentarfeltet nedenfor for lenke til deler av debatten).

Den kom sigende da han sto aleine og hvilte blikket på fjorden. En slags råtten stank. Den gufne følelsen. Av svik. Mot byen og Berget og elva. Svik mot far. Mot Liz. [..] Så lå han på senga og hulka, tømte seg for hver eneste bitre tåre i det slitne hodet sitt.

For Bjørnar handla det om svik mot dem som betød mest og kanskje var sviket størst størst mot ham selv. For de aktuelle miljøene kan fristelsen være stor til å overse og tie. Det ville være å begå nye svik. ‘Nesten til stede’ gir de aktuelle miljøene en lissepasning til selvransakelse, åpen debatt og nye veivalg.

Eller helbredelse, forsoning og frelse som er mer kjente termer i disse miljøene.

-go

Her kan du kjøpe Nesten til stede

11 comments

  1. For et annet perspektiv på denne boka, anbefaler jeg Haralds blogg

    Se også en flott oversikt over pågående (pr oktober 2010) mediadebatt om adventister

    -go

  2. Geir Olav.
    Jeg har ingen ambisjoner om å delta i den store debatten. Jeg har på en måte sagt mitt.. Men jeg takker der jeg synes jeg bør og skal. Så også i dette tilfellet. Takk for en grundig refleksjon og analyse, og for at du byr på deg sjøl. Når alt kommer til alt, tror jeg at det er sistnevnte som betyr mest og som er avgjørende i møte med folk flest. Og så får vi ta en skikkelig prat ved beste høve, vi møtes før eller siden. Alt godt.

  3. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » ‘Nesten til stede’ – en lissepasning til frelse -- Topsy.com

  4. Atle Haugen

    Den beste og grundigste anmeldelsen jeg har lest til nå!

    Mvh

    Atle

  5. Roar Pedersen

    Man kan si mye rart om denne boken, men det er ikke en ny «Beatles». Det er en verden mellom Beatles og Nesten ikke.. , og skulle man konkurrere i den ligaen måtte forlaget vært på banen med en språk-konsulent som hadde strammet opp språket, fjernet sider, klargjort poengene og fjernet alle løse tråder. Mange adventister synes nok boken er morsomme på grunn av all name-dropping og alle referanser, men litterært sett er boka kjedelig å lese og fort glemt.
    Så kan man fundere på hva som er hensikten med boken.. La meg først si at jeg også er vokst opp i det samme miljøet som «Bjørnar» og vet nøyaktig hva som refereres til. Dog har jeg nok vokst opp noen år senere, det er mulig at det kan bety noe. Jeg er ikke aktiv i menigheten og har ikke noe behov verken for å angripe den eller forsvare den som institusjon.
    Man kan vel se på boken på noen forskjellige måter:
    SOM EN GOD HISTORIE
    Det kan man jo alltid gjemme seg bak: «Det er en roman, ingen dokumentar». Vel og bra. I så fall er min eneste kritikk at den burde vært redigert svært mye for å bli noe ut over det vanlige.
    SOM EN ERINDRING/SELVBIOGRAFI/DOKUMENTAR
    Hvis man nå antar at personene i boken refererer til ekte personer (og selv jeg som er noen år yngre har ikke problemer med å gjenkjenne majoriteteten av personene), er boken i mine øyne et svært tvilsomt prosjekt. Jeg vil gå så langt som å si at karakteristikken av enkelte personer i boken er direkte ondsinnet, og metoden er i kategorien «dårlig gjort». Kanskje har forfatteren avtalt alt med de omtalte personer, men jeg tviler. En del av karakteristikkene har heller ingen som helst betydning for handlingen eller prosjektet forøvrig – igjen burde en forlagskonsulent vært mer kritisk til stede. Hvis det er dømmende adventistholdninger forfatteren vil til livs er det bemerkelsesverdig at samme teknikk blir brukt i boka.
    SOM ET KRITISK SKRIFT MOT ADVENTISME/ADVENTISTER
    I en annen blogg har forfatteren sagt noe slikt som «hvis adventistene besvarer kritikken med et skuldertrekk vil det gjøre meg mer enda mer distansert fra menigheten» (ikke ordrett gjengitt). Vel… min reaksjon på boken er vel foreløpig «et skuldertrekk». Som angrepsskrift er boken for ufokusert og upoengtert. Hva vil forfatteren angripe? Adventistenes tro? Deres leveregler? Fjord Høyere skole? Hoffa? At man ikke kan ha kjærester utenfor skolen? At tenåringer har et dramatisk følelsesliv? Avstand mot svinekjøtt? Sin mor?
    Kanskje var det slik den gangen, men moderne tenåringer er ikke ofre. Og man behøvde ikke være det den gangen heller. Det er det denne boken beskriver: En tenåring som ser seg selv som et offer, som ikke klarer å modnes så mye at han kan stå for noe på egen hånd. Boken forteller en del om en dårlig familiestruktur, om en som vil please alle, en som ikke kan stå for noe. I lengden er det bare litt irriterende og kjedelig å lese om.

    Historier om adventistungdoms oppvekst kan være interessant og tankevekkende, men denne boka klarer ikke å engasjere meg på noe positivt vis, istedet tenker jeg bare at den kunne med fordel være gjort om til en novelle.

  6. Roar: Til at du ikke synes boka var interessant eller spennende lager du et ganske langt innlegg på en bloggpost… Det synes jeg er interessant! Når jeg synes en bok er kjedelig, legger jeg den fra meg og glemmer den!

  7. Tingeling

    Jeg hadde hørt om boka og lot den modne litt i bokhylla før jeg tok den frem. Jeg hadde på forhånd tenkt at dette var en roman nesten på linje med min kamp, i forkortet versjon, og med en religiøs innpakning. Og det er tydelig at det har vært en kamp for et splittet sinn som dras mot ulike krav som synes uforenlige. Boka beskriver liv og død innenfor en streng kontekst med alt for mange detaljerte ikke-regler, og der (dårlig) samvittighet og frelsesangst er navet og verktøyet for liv og leven. Selv om jeg innimellom har flirt godt, er det likevel klumpen i halsen jeg sitter igjen med. Kanskje fordi det er gjenkjennbart på mange måter, alle har sin kamp, Bjørnar har sin, Knausgård har sin, og jeg har min.

    Etter å ha lest boka har jeg tenkt at selv om hendelsen finner sted i et ganske begrenset univers, så tar den opp et universelt tema om det å forsøke og være et godt menneske i sin kultur og subkultur. Man møter uforenlige krav, man blir sviktet, man sviker, man snur kappen med vinden, man opplever splittelse og streber etter personlig integritet. Man famler og fomler, spesielt i de følsomme tenåra, men også senere. Men det gjør en ikke til offer, for sånn er det å være et søkende og strebende menneske. Mange ganger er man nesten til stede, noen ganger aldri til stede. Det gjelder å være helt til stede, og det er jo det som er så fordømt vanskelig for Bjørnar og for mange andre. Det gir bekymring å lure på om nådedøra er låst, men det gir sikkert også bekymring for en vilken som helst tenåring å bli møtt med låst dør inn til de kule eller de man ser opp til og vil henge med. Jeg ser ingen ofre i denne romanen (kanskje bortsett fra en mager stakkar), det jeg imidlertid ser er noen pedagogiske ‘maktgrep’ som ikke er heldige, og verktøy som bør legges vekk hvis de fremdeles brukes. Å rette fokus på det er helt på sin plass. For meg passet det utmerket å lese om dette i romanform.

    Boka er lettlest, men ikke lettglemt.

  8. Trond Gjertsen

    Det forekommer meg snodig og ikke så lite interesannt at Lisle bruker tid og krefter for å disektere en glitrende debut/roman/autobiografisk sådann;la meg formulere det slik;fra sagaene:»et stolt hjerte er bedre enn motstandenes sløve sverd»,ingen grunn til at en troende kristen(les SDA) har noe å skamme seg om…dersom «they practiced what they preached».Det å vise tidlig å gå i forsvar viser feighet i sport og ellers(Tzu Zu,»the art of war).Filosofien her er hvordan unngå krig,og skåne fienden mest mulig)Mitt poeng er «ikke skyt pianospilleren,fordi pianoet er dritings».Ønske mitt er nettopp det forfatteren sier til meg:»heis flagg,spør,får du ikke svar skal du ikke straffes fordi mentoren din var uvitende.
    Det er en rivende fortelling som dersom man extrapolerer budskapet,handler om helt annet enn SDA tilslutt.
    Ingen bør føle seg skambitt,dersom de gjør det,kommer skammen frem,jeg hadde gjerne sett SDA folk på barrikadene,leit;de gjemmer seg og om noen år er det hele en flik av historie i en større virkelighet.
    Jeg er veldig glad i denne boken,som et menneske som omvfaver det kristne verdigrunnlaget,men som aldri har innerst inne vært troende til en bestemt retning innenfor mangfoldet som finnes;det er romslig nok,vil jeg tro at Gud mener.
    Resten er fortolkninger…….
    Trond Gjertsen

  9. Jeg skal ikke anmelde boka på nytt, men det er fristende å kommentere kommentarene.

    Som jeg også indikerer i bloggposten er sjangeren krevende for mange lesere. Det får jeg bekreftet av flere. Min konklusjon er at sjangervalget ikke må få ta fokuset fra spørsmålene og temaet som romanen tar opp. Men, som Roars kommentar illustrerer veldig godt, så åpner boka for at leseren tviler på det skjønnliterære prosjektet – ‘det må ligge en tilleggsagenda her’.

    Jeg velger altså å tro boka er en roman.

    At jeg ‘bruker tid og krefter for å disektere en glitrende debut/roman/….’, slik Trond påpeker, skyldes ene og alene at boka har engasjert meg.

    -go

  10. Her er en aktuell bok som får sammen sjangerkritikk som ‘Nesten til stede’.

    http://www.dagsavisen.no/kultur/article511099.ece

    -go

  11. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Helt fraværende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: