Østensjøvannet møter Risør havn

Risør havn - ikke alltid så fredfyllt for en bygutt på sjøen, (c) flickr.com by eivindtjohei

Så er ferien over.
Den var for kort.

Årets ferie ble lagt til Risør – den vakre perlen såvidt innenfor sørlandsporten. Vi leide oss hytte og hadde en fantastisk uke med sol og sand akkurat der konsonantene blir litt butte – ikke akkurat bløte, men absolutt ikke skarpe.

Alt var bra med ferien, men det kunne gått så ille. Vi hadde nemlig leid båt. Ikke med en sånn 9,9 hesters fislemotor som svogeren min leide fjor. Neida. Bakerst på båten var det hekta et fryktinngytende beist på hele 25 hestekrefter. Jeg mener – 25 hester – jeg som aldri har vært i nærkontakt med så mye som et føll! Nå skulle jeg temme 25 uforutsigbare hester midt i Norges vakreste skjærgård.

Det viste seg at hestene var ikke det mest uforutsigbare. Sjøen og været hadde potensiale for å volde problemer på egen hånd, som f.eks. da Øysang ferga passerte. Den gamle ærverdige treferga – den eldste i Norge i normal rutetrafikk – skapte bølger og betydelige trøbbel for en bygutt med uante krefter i hekken. Jeg tok bølgene litt på skrå forfra. Fiskeutstyr, bager og unger ble kasta opp i lufta, men landet ikke langt fra der de tok av. Alle våte, men like hele og ingen ble kasta på sjøen.

Her bør jeg skyte inn at jeg ikke er helt uten maritim bakgrunn. Jeg er oppvokst på Manglerud i Oslo og har tilbrakt mange timer på flytebrygga på Østensjøvannet. Derfra fisket vi abbor og gjedde helt til oppsynsmannen fikk aktiviteten bannlyst fordi fredede fugler tok feil av våre sluker og mer næringsrik småfisk. Men altså, tida på flytebrygga på Oslo Øst har gitt meg noe maritim bakgrunn. I tillegg har jeg seilt med de ærverdige seilskutene Statsråd Lehmkul og Anna Rogde. Men ikke noe av dette forberedte meg for 25 hester i småbåt.

Etter hendelsen med Øysangferga tok vi oss problemfritt inn til Risør. Dvs. vi brukte den korte båtturen til å lære oss hvordan man styrer denne båten. Påhengsmotor med styrepinne har ikke ingen likheter med f.eks. sykler, biler eller gressklippere. Man må tenke annerledes.

Risør havn. Det hvitkalkede fjellet oppe til høyre – eller styrbord som fanatikerne vil kalle det. Båtbyggeriet, småbåthavna, trebåtene og . . . .helt innerst finner du korttidsparkeringen for gjestende småbåter. Jeg tasset inn (vet ikke om det er det riktige maritime uttrykket) i lav fart og tenåringsjentene i båten stod klar til å være fendere i baugen (her har jeg slått opp riktige maritime uttrykk). Idet jeg legger til i korttidsparkeringa i svært lav hastighet, legger jeg merke til at alle de andre båtene har et tau strukket ut bak båten. Gjennom det klare vannet ser jeg det ligger et anker i enden av det. ‘Aha’, tenker jeg, ‘de har lagt ut dreggen’. Dreggen har jeg hørt om – jeg har tross alt venner fra sørlandet. Jeg skal jammen ikke være dårligere enn de jålete båtfolka i blått og hvitt. Jeg kaster ut dreggen og går lettbent og elegant i land.

Når jeg snur meg fornøyd tilbake og ser på båten min legger jeg merke til at alle de andres dregger er lagt ut et betydelig antall meter bak båten. Min dregg ligger rett under båten og tauet forsvinner loddrett ned i sjøen. Jeg ser et par værbitte pensjonister løfter øyenbryna og utveksler noen halvbløte konsonanter, men det er best å late som ingenting, holde hodet kaldt og fortsette mot kafeen opp i byen.

En kaffe, litt shopping og så er det på tide med retur over fjorden til hytta. Jeg tar fart et stykke oppe i byen og går målrettet mot båten. Hopper nonchalant ombord mens jentene står igjen med fortøyningen. Jeg hever dreggen – det tar ikke så lang tid, den ligger jo tross alt rett under båten. Etter et et par drag i startsnora starter båten. Jentene hopper ombord og jeg føler meg bra. Båten tasser ut igjen, forbi lekre trebåter og noen mindre lekre cabin-cruisere. Idet jeg rutinert skal øke farten dør motoren hen. Det er som de 25 hestene legger seg ned samtidig for å ta en blund.

Nå er gode råd dyre. Her ligger jeg midt i havna i Risør og båten driver. På en solskinsdag er det ikke særlig farlig, men veldig pinlig. Hva i all verden har skjedd? Jeg mobiliserer jentene som fendere igjen i tilfelle vi skulle dumpe borti en millionbåt, verneverdig skipper eller noe annet en drivende småbåt bør holde seg unna. Jeg ser umiddelbart problemet. Bensinlangen som jeg med den største selvfølge koblet fra i kortidsparkeringa er ikke koblet til motoren. Litt nervøs fomling med bensinslangen og 8-10 febrilske drag med startsnora vekker de 25 hestene til live igjen.

Jeg er svært lettet. Jentene kan tre av fendervakta og vi tasser videre ut havnebassenget i Risør. I det noen vulgære cabincruisere passerer oss på vei ut kan jeg se noen blå og hvitkledde herrer på flybridgen smile skjevt. ‘Get lost’, tenker jeg.

Turen hjem går fint. Den hyggelige skipperen på Øysangferga vinker og jeg vinker rutinert tilbake. Nå er det bare neste utfordring: å buksere båten på plass i småbåthavna uten å kræsje med altfor mange pongtonger eller småbåter. Tenåringsjentene utfordrer meg til å klare å legge til i småbåthavna uten å kræsje før vi reiser hjem.

Etter 7 dager greier jeg det. Rolig og behersket manøvrerer jeg båten inn på båtplassen sin. Et lite dult i flytebrygga gir bare inntrykk av en litt uvøren, men sjøvant småbåtfører med kontroll. Med nyvunnet selvtillit hopper jeg i land, hilser på de andre som har leid båt og ser litt overbærende på den nyankomne hyttegjesten fra Sørumsand med litt for liten redningsvest.

Nå håper jeg bare at nestemann som skal bruke båten får løsna knuten jeg fortøyde båten med. Med litt lenger ferie neste år, så skal jeg lære meg ordentlig båtknuter. I år må det holde med en skikkelig ‘Oslo-øst’ knute – sånn vi brukte når vi skulle knyte det tjukkeste gjedde-snøret.

-go

14 comments

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » Østensjøvannet møter Risør havn -- Topsy.com

  2. Takk for morsom lesning! Men trodde du var en kløpper på pålestikk og båtsmannsknopp?!? 😉 hva slags knute brukte dere på Østensjøvannet egentlig?

  3. Hei Roger,
    Jeg veit jammen ikke om det kan kalles knute. Mer en slags klynge av fiskesnøre på kryss og tvers. Hvis ikke gjedda beit på kroken, så ville i alle fall knuten sitte fast mellom tenna til fisken! 🙂

    -go

  4. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » Østensjøvannet møter Risør havn -- Topsy.com

  5. Eivind Reierson

    Et sånt «dagsverk» av en blogpost fortjener en kommentar: You made my day! 🙂 Tror dette blir det nærmeste jeg kommer en ordentlig tur på sjøen i sommer. Når du vet jeg er sørlending, som attpåtil har bodd med utsikt til Risørflekken, da skjønner du at det slår STORE hekkbølger av gjenkjennelse og sjølyst inn over meg. Nå må jeg gå og hvile magemusklene.

    -e

  6. HanneM

    Glimrende! Selvironi gir ofte gode leseropplevelser. I dette tilfellet helt maksimalt! Fikk lyst til å gjøre noe jeg ikke kan selv 😉

    hm

  7. Eyvind

    Hei GO

    Fantastisk historie og ikke minst en lærerik ferie. Jeg kan nok velge å si «vi får ta et kurs på Oslofjorden før neste ferie», men bør nok la være. Jeg står nemlig i fare for å komme i klemme mellom din historie og noen spydige kommentarer fra Håvard om da jeg «båtvant som jeg er» kastet dreggen (ikke hvilken som helst, men en original Bruce – slå det opp) og dreggtauet (med blyinnlegg) på sjøen. Ikke bevisst selvsagt, men jeg kunne jo ikke vite at det var 40m dypt der jeg kastet herligheten og at «blytau» har en tendens til å vandre ut helt til det kjenner fast grunn. Det hele skjedde nede ved hytta til Stølen ved Brevik. Det går nok fortsatt historier om han der ferske «Oslokaren» og den snille dykkeren som kom slepende med dyr dregg og 50m blytau fra en avsats 25m der nede 🙂

    Hilsen
    Eyvind

  8. Katrine Smith

    Bra historie Geir Olav, hehe

  9. Peter

    Bånntjern er vel mindre enn Østensjøvannet. Ikke fikk vi mye abbor eller gjedde der heller. Men takket være foreldres og venners dragning mot saltvann, kan det hende jeg kom bedre ut av det med hestene enn du. Gå for trav – ikke galopp! Og trenger du noen gode triks fra en av marinens menn, må du mer enn gjerne komme på kaffebesøk til naboen!

  10. Snorre Smith

    Kostelig historie 🙂 Takk for god lesning.

  11. Torbjorn

    Flott historie og sommerstemning i fleng – man trenger ikke lese hele anvisninga for å få det til og unngå skader…

  12. Sheila

    (lol) Ble veldig usikker på om jeg skal prøve meg på den tilgjengelige båten til helgen,…på den annen side: den har bare årer…(hmm)

  13. Janne

    Kostelig historie, Geir Olav! Vi hadde også ferie i Risør, men gikk desverre glipp av det fantastisk beskrevne dregge-øyeblikket. Vi landkrabber må også få ha vår læretid. Hilsen hun som vokste opp med kano (den gang alle speidere skulle ha minst en i familien), men nå lykkelig med-eier av en 24-fots ferje og 33-fots snekke 😉

  14. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Nå gjelder det å holde seg flytende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: