Hvorfor er det ingen som angrer?

photo: Ed Yourdon, via flickr (CC license)

Jeg har sporadisk fulgt intervjuserien ’Ti kjappe’  på DNs sisteside i sommer. Tabloid og enkel sommerlektyre, men spørsmål 7 i spørsmålsrekken fascinerer meg: ’Når kjente du sist anger?’.

En ikke-vitenskapelige gjennomgang av intervjuene viser at ’anger’ ikke er noe ellers velformulerte  næringslivstopper er interessert i å snakke særlig utfyllende om. Tvert imot, de aller fleste er raske til å avfeie begrepet ’anger’ og fokusere på ’lære av våre feil’, ’ikke dvele ved fortiden, ’se framover’, etc.  Det var befriende når Hadia Tajik svarte kort, konkret og troverdig i spalten mandag 2. august:  ’Som alle flinke piker kjenner jeg ofte på anger. Det er viktig å se seg tilbake og erkjenne at ikke alt man har gjort har vært like smart.’

Hvis anger betyr å legge seg flat, gjennomføre botshandlinger, gjennomgå periode med tungsinn, så assosieres dette ofte med pietistiske religiøse øvelser. Jeg er kjent med denne type anger, og jeg har kommet til at dette er en side ved anger. Men det er den minst hjelpsomme og den mest utarmende siden ved anger. Faktisk er det slik at når f.eks. apostlene Peter og Johannes inviterer til å angre og vende om, så handler det ikke om utarmende botsøvelser. Peter og Johannes’ anger handler om å komme seg videre – tilgitt, litt mer vis og litt mer hel. Altså til forveksling likt perspektiv som DNs intervjuobjekter.

Å angre innebærer å gjøre opp. Når feilgrep har bidratt til å såre eller skade andre mennesker er det nødvendig å tone flagg, innse feilgrep og erkjenne overfor dem som er berørt.  Ikke en ydmykende kanossagang, men et initiativ for å ta tilbake sannheten og om seg selv og den man ønsker å være. Dette krever ikke mye tid og tungsinn. Det krever erkjennelse og vilje til å sette ny kurs. Erkjennelse av feil og evne til å ta nye valg. Antakelig er det denne typen anger mange av intervjuobjektene har i tanke når de litt overfladisk avfeier begrepet anger til fordel for mer framtidsrettede formuleringer. I så fall, så kan man jo innrømme at man angrer fra tid til annen.

Tiden leger alle sår. Med litt konstruktiv anger, så ville vi spare litt tid og bidra til at sår gror raskere.  

-go

5 comments

  1. flutnace

    Begrepet anger kan være eksistensielt, slik du er inne på. Jeg er helt enig i at anger kan være en måte å nullstille seg på. Erkjenne feil. Hva lærte jeg av dette? Hvordan kan jeg gjøre det godt igjen?

    Men det kan også være et uttrykk som sier at jeg gjorde feil valg, skulle ha valgt annerledes. Angrer på det. Kjørte rute A til målet, men havnet i trafikkaos. Burde ha valgt rute B. Angrer på at jeg ikke gjorde det. En helt annen betydning av verbet.

    For øvrig er spørsmålene i disse spaltene, spesielt i Finansavisen, ganske tullete og ikke verdt å dvele for mye med. Da er litteraturspalten på nest siste side i DN adskilleg mere vettug og givende.

  2. Anne

    Den som har bodd og hatt barn på skole i New York, vet at det også er en jødisk by. Rosh Hashana og Yom Kippur er jødiske helligdager som nå snart skal feires og sette sitt preg på byen. Rosh Hashana (jødisk nytt år)som i år starter ved solnedgang 8. september innleder ’10 days of reprentance’ før Yom Kippur (Day of Atonement)solnedgang fredag 17. september. Anger, soning, forsoning – vilje til å gjøre godt igjen, må starte med refleksjon og ettertanke – og må munne ut i et ønske om å gjøre godt igjen – og en handling. Det jødiske nye året starter altså med en ti dagers periode av ettertanke og forventning om at hver og en skal tenke gjennom sine handlinger og gjøre opp. Men det innebærer også tilgivelse, å kunne tilgi når noen kommer til deg med sin anger. Begge dele er vanskelig. I forbindelse med Yom Kippur leste jeg en fortelling i et jødisk magasin, om en gammel konge som skulle forsones med sin sønn. Sønnen hadde gjort faren urett, hadde flyttet til en annen by og det var vanskelig for ham å komme tilbake til faren. Så sier faren, en setning som gjorde så stort inntrykk på meg: «La ham gå så langt han kan klare – og så skal jeg komme dit og møte ham der.» Jeg synes det er vakkert at det jødiske året starter med en forpliktelse til ettertanke og forsoning, og med en fortelling om at anger og tilgivelse handler om å komme hverandre i møte.

  3. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » Hvorfor er det ingen som angrer? -- Topsy.com

  4. Tilbaketråkk: Det var ikke mitt stolteste øyeblikk. . . . « ab imo pectore

  5. Tilbaketråkk: Ikke mitt stolteste øyeblikk. . . . « ab imo pectore

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: