Songen

Jeg står uredd fram og erkjenner at siden begynnelsen av 1980-tallet har jeg gledet meg over musikken til Bjørn Eidsvåg. Presten, musikeren, samfunnsrefseren, sjelesørgeren, men kanskje først og fremst mannen Bjørn Eidsvåg. Det er en klisje å si at tekstene hans har betydd mye. Det høres litt hult ut. Og jeg veit ikke egentlig ikke hva det betyr at ‘tekster’ betyr noe.

Men det gjør ikke noe. Eidsvåg er en ordsmed som lager tekster som jeg kjenner meg igjen i. Tekster som setter ord på erfaringer, uttrykker følelser og formidler på en måte jeg ikke evner selv.

Gjennom de siste 30 årene er det noen av Eidsvågs sanger som har stått som påler i gode og dårlige dager. Helt fra ‘Å dere dårer’ fra den første albumet ‘Inn for landing’ (1976) til ‘trilogien’ med ‘Tålt’ (2002), ‘Nåde'(2006) og ‘Pust'(2008) har Eidsvåg levert sanger som har stått seg godt.

Eidsvåg er på sitt beste når han refser eller lengter. Refser etablissementet eller lengter etter fred, kjærlighet eller mening i tilværelsen. I ‘Songen’, som først dukka først opp på ‘Tatt av vinden'(1990), er det mer lengsel enn refs. Her tar Eidsvåg oss inn i den uforklarlige sangen som driver oss gjennom livet. ‘Me svetta i redsel og banna i trass,
men endte i gråt og bøyde kner’

Songen

Ingen visste kor songen kom ifrå,
men me syns me eingong hadde hørt han før
Den fylte oss med uro, med varme og lengt
og trong te’ å leita, undras og spør
Songen lot seg slett ikkje fanga
Me prøvde, men den glapp for oss gong itte gong
Det va som om me blei funne og fengsla
Det va ein forunderleg gripande song

Songen va av og te plagsom og vond
Då bygde me rundt oss ein festning av stein
Så fekk den oss brått te å synga og dansa,
stemde te høgtid med fjørlette bein
Då dansa me inn i kong Salomons slott
og blei varme av vin og visdoms ord
Og me leika oss långt ut te gjetarens bål
og song salmer med David i fleirstemt kor

Den førte oss og inn i smerten og sorgen
te den misbrukte ungen og den sørgande mor
Te skjøgens lengt og te drankarens savn,
og den dreiv oss i avmaktens drepande spor
Og den jaga oss inn te vårt innerste rom
der ikkje eingong englar tør vær
Me svetta i redsel og banna i trass,
men endte i gråt og bøyde kner

Men songen den løfta oss og fylte oss med mot
te å leva med himlen på grunnfjell og jord
Og aldri va songen så sterk og så klår
som i stille måltid rundt Mesterens bord
Så syng oss då inn i smerten og gleda,
syng oss te bords med venner og vin
Syng oss te nåde – te kjærleik og elskov
Te slutt – syng oss inn i songen din

Det finnes flere varianter av Songen på f.eks. YouTube. Denne linken er til en verson i valsetakt med KORK :
Bjørn Eidsvåg og KORK – Songen

3 comments

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » Songen -- Topsy.com

  2. Dette har jeg vokst opp med som du vet, på godt og vondt, men aller mest på godt – definitivt. Og Songen er den fineste jeg vet av alle sammen..

  3. Og så glemte du vel å nevne at de som vil høre mer fra Eidsvåg, gjerne kan ta seg en tur på konferansen Prosess. Her blir det både intervju med mannen og intimkonsert etterpå. Sjekk gjerne http://www.prosess.org.

    Sjøl holder jeg en knapp på «Du tok ikkje auene dine frå meg». Gitt ut på Vertigo, Eidsvågs kanskje beste plate. Deretter forlot han Kirkelig Kulturverksted…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: