En by, ett lag, for mange pasninger på tvers

Mohammad Fellah finner inspirasjon

Jeg gleder meg stort over følge med på norsk fotball og den som følger denne bloggen vet at Vålerenga er laget som står meg nærmest. Livet som fotballtilhenger er ofte en lidelse – av og til en  fryd.

Det er to kriterier som er nær sagt sidestilte for meg som fotballentusiast. (1) Resultater, (2) Underholdning. Det er nesten umulig å rangere de to opp mot hverandre. Blir jeg presset til å velge hva som er viktigst vil jeg velge resultater knepent framfor underholdning. Men det er langt fra likegyldig hvordan resultater oppnåes. At laget oppnår gode resultater uten å underholde kan man leve med i noe tid. At laget underholder, men ikke skaper resultater kan man ikke leve med i det hele tatt.

Jeg har strengt tatt ikke kompetanse til å analysere spillestil, spillemønstre og taktikk med noe særlig troverdighet – har mer lidenskap enn kompetanse. Etter dagens Vålerenga prestasjon mot Tromsø (TIL v VIF 2-1) er det umulig å la være å kommentere. Og mitt råd til de unge VIF spillere er kort og klar:

Slutt å spill på tvers av banen – spill mot mål.  
Slutt og løp på tvers av banen etter ballen – løp i lengderetningen, gjerne uten ballen.

Da skulle det meste være sagt. La det aldri være noen tvil om at smarte trekk og raske ben langs midtstreken IKKE er underholdende. Cupfinalen 2008 er eksempel på det motsatte.

-go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: