Religion riktig og viktig i utvikling?

(c) CDC/Arthur Kaye

I en debattartikkel i Dagbladet fredag 14. mai blir bistandsminister Erik Solheim utfordret til å se nærmere på religionens plass i utviklingsarbeid. Det en bredt sammensatt gruppe av kirkesamfunn og bistandsorganisasjoner som ber Solheim ta utfordringen. Jeg ønsker initiativet velkommen.  

Debattartikkelen tar utgangspunkt  i en artikkel som Arne Olav Øyhus skrev i Bistandsaktuelt under tittelen ‘Religionens betydning for utvikling’ der han påpeker at det finnes lite forskning på sammenhengen mellom religion og utvikling. Øyhus problematiserer de vestlig lands religionsnøytrale tilnærming til utvikling:  ‘Å bruke bistandsmidler til å støtte religiøs virksomhet har  hele tiden framstått som illegitimt, selv om det kanskje er nettopp dette som lokalbefolkningen skulle ønske, og selv om dette faktisk kunne hatt en befordrende effekt på utviklingsprosessen.’  

Faksimile, Dagbladet, 14. mai 2010

I landene utviklingsorganisasjoner arbeider er ofte religion en større samfunnsaktør enn i vestlige giverland. Med bakgrunn i universelle menneskerettigheter har den vestlige bistandssektoren, med rette, utviklet en humanistisk tilnærming til utviklingsarbeid. Når man hjelper andre å skape et liv for seg selv, skal det være uavhengig av mottakerens religiøse eller politiske overbevisning. Det må være grunnlaget for alle humanitært initiativ. Men hvis man med denne tilnærmingen unnlater å benytte de konstruktive og ‘befordrende’ sider ved religion, står man i fare for å overse effektive endringsagenter i samarbeidslandene.  

Det er problemer knyttet til ukritisk bruk av religiøse aktører i utviklingsarbeid. Effektiv utvikling innebærer å styrke  lokalsamfunnets ressurser og medvirke til å at det etableres et bærekraftig sivilsamfunn. Dette krever innsats på tvers av religiøse og politiske grenser. Bærekraftig utvikling innebærer å bygge broer tvers av konfliktlinjer, også religiøse. Det er ikke alltid at religiøse aktører gjør dette best. Men i samfunn der religionen spiller en betydelig rolle, går det ikke an å overse religionens rolle. Religion gir ofte god kunnskap om og kan være med å fremme bærekraftig utvikling.  

Et annet problem er at dem som virkelig trenger hjelp til å skape seg et eget liv ofte er undertrykt av nettopp religioner og religiøse systemer. På tross av gode intensjoner og utvetydig forkynnelse, finnes det dessverre flere eksempler på at religioner ikke fremmer frigjøring, helse og velstand for mennesker om ikke har samme religiøse overbevisning. Denne virkeligheten stiller store krav til seriøse religiøse aktører med ambisjoner om fremme universell menneskerettigheter og yte humanitær hjelp til alle. Slike aktører må f.eks. ha styrke til å gjøre seg upopulære hos sine ‘egne’ for å sikre utvikling hos mennesker med annen religiøs overbevisning, men med større humanitære behov. Det finnes tallrike eksempler på at man lykkes med dette, men det finnes dessverre også eksempler på det motsatte. 

Men først og fremst ligger det muligheter i å spille på lag med religion i utviklingsarbeidet. Virkeligheten er at religiøse organisasjoner ofte tilbyr nettverk av skoler og universiteter, etablerte, demokratiske og relativt lite korrupte organisasjoner, og ikke minst samler mennesker og evner å kommunisere med dem. Utvikling krever at man endrer folks måte å ‘tenke, tro og forstå omgivelsene på’. Religion kan være nøkkelen nettopp å lykkes med dette. 

-go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: