Det skal bo folk i husan

Drammen Kommune, Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Husbanken har kombinert krefter for å bygge tilpassede boliger for vanskeligstilte på Muusøya i Drammen.

Småhus for vanskeligsstilte på Muusøya i Drammen

I en artikkel i Dagsavisen den 11 mars kritiserer Arbeiderpartiets Helga Pedersen og Håkon Haugli Oslos boligpolitikk og hevder at kommunen fører en antisosial boligpolitikk. Jeg lar kommentarene tale for seg. Virkeligheten er vel at Oslo er en kommune der det er godt å bo for de aller fleste, men som også har utfordringer med å tilby en verdig bolig for alle som trenger det. En utfordring som kommunen deler med flere andre kommuner i Norge.

Det er mennesker i Norge som ikke har bolig. Ansvaret for boligsosialpolitikk ligger til kommunene. Kommunene gjennomfører boligpolitikken bl.a. i samarbeid med Husbanken som forvalter statens boligsosiale virkemidler.

Riksrevisjonen påpekte i 2008 blant annet at det finnes vanskeligstilte på boligmarkedet som ikke får den hjelpen de trenger, at mange vanskeligstilte ikke bor trygt og godt, at virkemidlene ikke sees i sammenheng og at det er svakheter i kommunal saksbehandling i boligsaker. Riksrevisjonen retter også kritikk mot Kommunal- og regional departementet og Husbanken blant annet for å ikke ha tilstrekkelig kunnskap om behovene til vanskeligstilte.

Bostedsløsheten i Norge har vært omtrent konstant de siste 12 årene (ca 6000 personer) på tross av at befolkningen Norges befolkning har økt med om lag 430.000 i samme periode. Men en mer nyansert analyse viser at andelen unge bostedløse (18-24år) øker fra 21 til 24 prosent fra 2005-2008. I desember 2009 foreslo Husbankens avtroppende styre noen tiltak for å sikre at virkemidlene mot bostedsløshet møter aktuelle utfordringer på boligmarkedet:

  • Regjeringen må sørge for at de berørte departementene har et mer forpliktende samarbeid. Det må gå tydelige og samordnede politiske signaler til velferdsetatene som har ansvar for unge, slik at de kan opptre godt og enhetlig i forhold til kommunene.
  • Husbanken må intensivere innsatsen og i enda større grad fokusere på rollen som støttespiller og pådriver for kommunenes arbeid mot bostedsløshet, og samarbeide godt med de øvrige velferdsetatene.
  • Virkemidlene må dimensjoneres og utformes slik at det finnes et godt tilbud til personer og familier som står i fare for å bli bostedsløse. Det bør vurderes å stille krav om at boligtilskuddet skal resultere i en nettotilvekst av boliger.
  • Bostøtteordningen må styrkes ytterligere for å bidra til at flere kan bli boende i sine boliger når inntektene svikter. Høyere bostøtte fra staten gjør det også enklere for kommunene å investere i nye boliger, fordi leieinntektene sikres.

‘Bekjempelse av barnefattigdom er et sentralt område i regjeringens fattigdomspolitikk. At barn og ungdom har gode og trygge boliger, styrker effekten av andre fattigdomsreduserende tiltak og forebygger sosial eksklusjon og skolefrafall. Det fortjener barna, og det tjener samfunnet på.’

(Hele artikkelen til Husbankens hovedstyre finner du i Kommunal Rapport papirutgave nr. 42/2009. Elektronisk versjon finner du her)

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: