Regjeringen la i 2008 fram en stortingsmelding om innovasjon som legger lista høyt for hvordan staten skal legge til rette for at et nyskapende og bærekraftig Norge. Innovasjonsmeldinga peker på at et bærekraftig samfunn krever nye løsninger i takt med at behovene endrer seg. Og skal en tro EUs Innovation Scoreboard 2011 så er Norge langt fra best i klassen, men ikke helt verst heller. (Les Paul Chaffeys gode gjennomgang av Norges posisjon på EUs Innovation scoreboard her)

Å møte utfordringene velferdstaten står ovenfor med mer av de samme løsningen vi har idag , vil tvinge arbeidsmarked og økonomi i kne. Beregniner fra SSB viser at behovet for arbeidskraft i kommunale tjenester vil øke med opp til 70% fram mot 2060. Påtroppende NOVA direktør Kåre Hagen, som ledet utvalget som ifjor la fram en NOU2011:11 Innovasjon i omsorg, tar en positiv tilnærming til problemstillingen: Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Det samme kan sies om det boligsosiale politikkområdet som Husbanken jobber med.

En av Husbankens hovedoppgaver er å gjennomføre statens politikk for å motvirke bostedsløshet. Bostedsløshet er et av politikkens wicked problems og erfaringer har vist at det finnes ingen enkel, rask løsning som løser slike problemer. I 2008 gjennomgikk Riksrevisjonen tilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet og var befriende klart formulerte: vanskeligstilte får ikke den hjelpen de trenger, det er svakheter i kommunal saksbehandling, Husbanken ivaretar ikke oppgaver knyttet til kompetanseheving og veiledning, manglende styringsinformasjon fører til at resultater ikke måles. Riksrevisjonens gjennomgang stilte mange spørsmål som krever svar.

Et av svarene Husbanken har gitt er å lansere en kommunesatsing som sørger for at stat og kommune stiller de riktige spørsmålene. Husbankens kommunesatsing kom i form av Boligsosialt utviklingsprogram som er et langsiktig, gjensidig forpliktende samarbeid for å utvikle kommunens og statens boligsosiale arbeid. Programmet er innovativt bl.a. gjennom metodikken som setter kommunen i førersetet når behov og strategier skal formuleres. Samarbeidet sikrer at kommunen etablerer eierskap til arbeidet og at kompetanse utvikles der den skal: nemlig i praksisfeltet der løsningene best meisles ut. Samtidig får staten v/Husbanken verdifull kunnskap om kommunenes utfordringer som er med å forme statlige virkemidler og politikk.

Innovasjon er sentralt i en slik tilnærming og med utgangspunkt i utviklingsprogrammet inviterte Husbanken i forrige uke ansatte, programkommuner og andre samarbeidspartnere til en inspirasjonsdag over temaet innovasjon i offentlig sektor. Fire foredragsholdere med forskjellige perspektiver om innovasjon.

• Annicken Rød fra Cisco presenterte kommunikasjonsgigantens tenkning om sammenhengen mellom innovasjon, strategi og kultur. Ciscos, og før det Tandbergs, erfaring er at når det gjelder innovasjon så er kultur langt viktigere enn strategi: culture eats strategy for breakfast.  Akkurat dette tror jeg de fleste ledere har erfart – vi tar vi fort strategiprosessene når vi skal utvikle noe nytt, og energi blir viet til å sikre en kultur for nyskaping.
• Trude Andresen, direktør KS forskning, innovasjon og digitalisering, presenterte KS fokus på neste praksis i motsetning til å bare søke etter det som nå er beste praksis. Andresen viste med all mulig tydelighet at løsningen på utfordringene som kommunesektorene står ovenfor er ikke mer av det samme, men nye løsninger. KS er klare på offentlig sektor må møte framtida ved å hente ut potensialet som ligger i å skape løsninger sammen med omgivelsene – brukere, pårørende, næringslivet, organisasjonene og staten.
• Gunnar Bothner-By, prosjektleder i Norsk Form, viste hvordan en designtilrming kan bidra til å utvikle gode offentllige tjenester og prosesser. Legevakten i Oslo er kroneksempelet på hvordan fokus på brukeropplevelsen ved legevaktbesøket gjør at utviklingsprosessen fører til løsninger som tidligere utviklingsarbeid ikke har kommet fram til.
• Kathinka Greve Leiner, Direktør for Ferds Sosiale Entreprenører, trakk opp sammenhengen mellom offentlig sektor og næringslivet og poengterte hvor viktig en dynamisk, nyskapende offentlig sektor er for at næringslivet skal kunne levere forventet og nødvendig innovasjon. Men viktigst, så representerer Ferd Sosiale Entreprenører en tenkning om at nyskaping skjer i rommet som oppstår mellom offentlig og privat sektor. Dem som har kompetanse om dette mellomrommet skaper nye løsninger på både nye og gamle ideer. Ferd finansierer flere slik virksomheter – virksomheter som dekker dette mellomrommet som Trude Andersen fra KS også spurte etter. Les mer om Ferds filosofi for investering i sosiale entreprenører her.

Seminaret gav mange knagger å henge Husbankens boligsosiale arbeid på. Som leder slo det meg hvor mye innovasjon er avhengig av god ledelse. Ledelse som tør å gi tid og ressurser til å prøve ut og som tør å plassere ansvar og myndighet nærme der virksomheten faktisk utøves. Ledere som ikke lar frykten for å gjøre feil kvele ansattes nysgjerrighet, engasjement og driv.

Ledere bruker mye tid på å drive gjennom endringsprosesser der all energi går med til å redusere ansattes motstand mot nye løsninger og endrede arbeidsprosesser. Hagenutvalget foreslår at dette fokuset er feil, eller i det minste ikke tilstrekkelig. God innovasjonsledelse og god innovasjonskompetanse hos ledere handler om at medarbeidere tas med på å utforme de nye løsningene.

Det samme kan sies om hvordan offentlige tjenester utvikles. Staten har ikke løsningene alene. Stat, kommuner og andre aktører finner de beste løsningene sammen.

Husbankens boligsosiale utviklingsprogram tar dette på alvor. Under visjonen om å drive utvikling på kommunens premisser endrer vi fokuset fra at staten utvikler tjenester og virkemidler for kommuner til at staten utvikler sammen med kommuner og brukere.  Når aktørene møtes i slikt samarbeid blir det raskt tydelig at dagens beste praksis ikke gir løsningene på de boligsosiale utfordringene som kommunene står overfor.

Nå må vi meisle ut neste praksis.

-go

For dem som er aktive på sosiale medier er myten om sosiale medier som meningsløse arenaer tatt livet av for lenge siden. Relasjoner som etableres på Facebook er ekte og verdifulle. I tillegg til småpraten finner det også sted et ordskifte som er meningsfyllt og der aktørene har betydelig innflytelse på politikkutforming, har stor forbrukermakt og driver seriøst opplysningsarbeid.  Det er på tide å slutte å be om unnskyldning for at man deltar på sosiale medier. Og det er på tide å være tilstede med ‘hele seg’.

¨I forbindelse med at arbeidsgiveren min utarbeidet  ny strategi og retningslinjer vår aktivitet på sosiale medier, reflekterte jeg over skillet mellom privat og profesjonell aktivitet på nettet. Overraskende mange som deltar på sosiale medieflater gjør et poeng ut av at man skiller mellom privat og profesjonell aktivitet. Det er flere grunner til å være bevisst på dette, men dette skarpe skillet mellom ‘privat’ og ‘profesjonell’ eller ‘jobbrelatert’ aktivitet på sosiale medier kan være en illusjon, og kanskje til og med ikke ønskelig.

Virtuelle arenaer skaffer til veie teknologien for å innta forskjellige identiter. Jeg kan være offentlig byråkrat fra 8.00 til 16.00, mens jeg kan innta nær sagt hvilken personlighet som helst mellom 16.00 og 8.00. Dette er selvfølgelig helt ok. Å leve inkognito eller benytte pseudonymer er det lange tradisjoner for og kan rettferdiggjøres i mange sammenhenger. Det finnes grunner for at folk deltar anonymt i debatter, publiserer anonymt eller på annen måte inntar roller.

Skal man operere i eget navn på en måte som står i konflikt med roller du har hvor du også representerer andre kreves derimot en mer nyansert tilnærming. Om du er folkevalgte , har verv organiasasjoner eller et arbeidsforhold må man finne balansen mellom hva du kan ytre og hvordan du kan bete deg på sosiale medier. Et godt eksempel på hvordan man kan trå feil er DnBs kommunikasjonssjef Ole Irgens famøse Jævla bønder bloginnlegg. Du kan mislike en av DnBs største kundegrupper, men er du kommunikasjonssjef i DnB kan du ikke si det. Selv ikke om det er på din private blogg du sier det.

Her finnes det selvfølgelig nyanser og det kommer an på hva slags rolle du har. I offentlig forvaltning er det nødvendig at byråkrater skal være lojale og ikke uttale seg på tvers av f.eks. politisk ledelse i departementet man måtte jobbe i. Offentlig ansatte er bundet av taushetsplikten i forvaltningsloven  og i de etiske retningslinjene for statsansatte. Samtidig står ytringsfriheten sterkt og solid beskyttet av Grunnlovens §100.  For den offentlig ansatte som ønsker å delta i offentlig debatt på sitt fagfelt er det altså duket for dilemmaer.

Men dilemmaene er ikke uløselige. Difis utmerkede kommunikasjonsblogg understreker at det handler om å kjenne loven og gjøre seg kjent med virksomhetens retningslinjer. Fornyings, administrasjon og kirkedpartementet sin fornyings og ikt-blogg foreslår at offentlige ansatte som ytrer seg i sosiale medier bør vurdere saken og ytringene i tre perspektiver:

Hvilken stilling har du? Generelt kan man si at jo nærmere du kommer toppen i en organisasjon, jo større er kravene til å vær lojal mot organisasjonens vedtatte ‘linje’. Har du derimot mer generelt fagansvar lenger ned i organisasjonen står man friere.

Hvilken fase er saken i?  Jobber du med en sak som er under utredning og i en fase der spørsmål stilles og det inviteres til debatt, så står man friere enn om en sak ligger klar til beslutning. Mange ville argumentere at det offentlige ordskiftet ville tjene på at offentlig ansatte med fagkunnskap ytret seg mer om saker som er aktuelle i samfunnsdebatten.

Hvor nærme er du til arbeidet med saken? Det kan også være mer akseptabelt å kommentere saker man ikke er direkte engasjert i gjennom arbeidsforholdet enn f.eks. å ytre seg kritisk til saker du selv utarbeider beslutningsgrunnlag for.

I hovedsak er ikke problemet at offentlige ansatte uttaler for mye, feilaktig eller på tvers av lover og regler. Tvert imot. Offentlige ansatte som sitter med god kunnskap som ville hevet kvaliteten på det offentlige  ordskiftet på mange områder om de deltok mer. Flere burde ytret seg oftere. Sosiale medier, blogger og diskusjonsfora senker terskelen for deltakelse og burde benyttes av flere offentlig ansatte.

En grunn til at dette skillet mellom hva man kan ytre og hva man ikke kan ytre i sosiale medier kan forklares med en naiv og litt gammeldags forståelse av sosiale medier. Vi tenker fremdeles på disse mediene som noe nytt, noe uvirkelig – ‘virtuelt’ – noe som ikke skal regnes med. Sannheten er jo at sosiale medier er som alle andre sosiale arenaer. Man deltar som den man er, man spiller roller, man representerer og man øver innflytelse. Derfor er det fånyttes å utarbeide egne skriftlige retningslinjer for sosiale medier som er annerledes enn de uskrevne regelene som finnes for andre sosiale arenaer.

For egen del har jeg valgt å ikke prøve å etablere skarpe skiller mellom privat og profesjonell aktivitet på sosiale medier. Jeg opererer med fullt navn på sosiale medier. Samme hvor jeg ytrer meg – på Twitter, Facebook, Google+, på denne bloggen – tar jeg med meg det faktum at jeg er far  til 3 barn, mellomleder i Husbanken, har styreverv i NPE, ADRA Norge og ADRA International. Jeg må forvente at det jeg ytrer i offentlige rom bedømmes ut fra alle disse rollene. Sosiale medier som de jeg nevnte ovenfor er definitivt slike offentlige rom. Om dette er en klok strategi kan jo dere være med bedømme.

Det ligger en betydelig å styrke i å være seg selv på sosiale medier og opptre på sosiale medier med samme holdninger som man gjør på andre sosiale arenaer. I TEDx videoen nedenfor argumenterer bloggeren Alexandra Samuel for å normalisere vårt forhold til sosiale medier og begynne dra nytte av disse mediene slik man gjør med andre sosiale arenaer.

-go

Denne gangen besøkte vi en av våre menn på landet. Jeg kom litt seint og skjønte raskt at gutta hadde kjørt én bil hver. Jeg kilte min bil inn på tvers, ytterst i innkjøringa og stengte inne 8-10 tysk- og svenskproduserte familiebiler. Nå sikra jeg meg ihvertfall at ingen forlot festen før meg. Jeg har alltid vær redd for å glipp av noe, så jeg måtte til slutt bes pent om jeg kunne flytte bilen.

Som så ofte før så var samtalen mellom menn både til å undres og bli klok av. Det begynner å bli et mønster. Samtalens temavalg går omtrent sånn: Biler – alltid en sikker vinner. Damer – litt mer tricky, her det mange fallgruber, men ikke desto mindre må det snakkes om, og vi er blant likesinnede, så vi lander som regel på beina her. Familien – det er naturlig å touche innom familien, ungene, foreldrene. Herfra er veien kort til egen helse. Vi har vært innom temaet før, og det blir ikke mindre aktuelt i årene framover. Denne gangen var det et visst fokus på trening og Birkebeineren, som noen av oss har dumdristig meldt oss på. Jeg tror det var Petter Max som oppsummerte: Med noen hederlig unntak, blir kroppen mer og mer stiv. Mer er det vel ikke å si om den saken.

Samtalen ble mer engasjert vi våget oss på spørsmålet: Er jeg egentlig fornøyd?

Er jeg fornøyd med livet på jobben? Livet hjemme? Burde jeg trodd mer? Burde jeg tvilt mer? Har jeg tatt de riktige valgene?

Jeg tipper de fleste stiller seg sånne spørsmål i forskjellige faser av livet og for noen kan de ta helt overhånd. De viktige spørsmålene som bevisstgjør og korrigerer blir handlingslammende og destruktive. Gjengen reflekterte godt den kvelden, om tvil, tro, valg som er tatt og noen valg som ikke er tatt. Flere av oss fortalte om en ungdomstid som handlet om å unngå å gjøre feil, ta riktige valg og henge med de rette folka. Da ville det gå deg vel.

Det er selvfølgelig sant. Vi velger og tar konsekvensene. Men frykten for å gjøre feil er like handlingslammende som frykten for å  ha gjort dem. Antakelig er frykten mer destruktiv en feilene. En glede ved å bli eldre er at man erfarer dette.

Etter som vi snakka oss inn i kvelden kom erkjennelsen at det er valgene vi har tatt som har formet oss til dem vi er. Og det er misvisende, og lite hjelpsomt, å klassifisere disse valgene i feil og suksesser. Valgene har først og fremst gitt læring, påført noen sår, men gjort sterkere. Vi innser samtidig at det er en priviligiert gjeng med menn som kan sitte en kald januarkveld og konkludere på den måten. Det er en både en gave og en kunst få landet på beina etter å ha håndtert alt livet kaster på en. Og for egen del kan jeg si at det har vært perioder der det har vært mye surr før jeg har landet på beina. Som mennesker forvalter vi en kunst og en kunnskap om navigere seg gjennom livet, og denne kunsten må utøves og kunnskapen må deles.

Etterhvert ville gutta hjem og jeg måtte flytte bilen min som fungerte som en propp ytterst mot veien. Jeg dro hjem litt klokere og litt mer fornøyd.

-go

Sjeleskade

Nei redd at mi sjel tek skade?
Venner, det er meir enn ho kan!
Eg fekk ho slik skapt og laga,
beinast frå Herrens hand,
at slepp det de kallar skade
innom mi sjeledør
så takk og velsign og ver glade
- mi sjel er betre enn før!

Haldis Moren Vesaas

Haakonsen utdypet til Aftenposten at Utøya og Alexander Kielland ikke først og fremst er en straff, men en advarsel. Ordbruken er skremmende lik retorikken den ekstreme islamisten Mohyeldeen Muhammad brukte under demonstrasjonen mot ytringsfrihet og karikaturtegningene av Profeten Mohammad på Universitetsplassen i 2010: Når vil norske myndigheter og deres media forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før det er for sent? Kanskje ikke før et 11. september på norsk jord? Dette er ingen trussel, det er en advarsel. To ekstreme miljøer fra forskjellige religioner overbringer advarsler fra Gud om dommedag. Det er et paradoks at disse to veldig forskjellige ekstremistene begge tilber den samme Gud, Abrahams gud.

Det ligger jo i religioners natur at de tolkes av enkeltmennesker, omtrent som fanden leser Bibelen. Å diskutere hva som er sannhet er vanskelig og lite fruktbart dersom målet er å komme fram et slags felles paradigme som alle mennesker skal forstå verden med. Det vil ihvertfall ta tid. Erfaring viser at det blir konflikt når ekstreme religiøse forklaringsmodeller påtvinges mennesker som ikke tror på dem. På samme måte blir det konflikt når disse ekstreme religiøse forklaringsmodellene benyttes som grunnlag for offentlig politikk eller offentlig handling. Haakonsens forklaring på Utøya er et eksempel på det første. Mohyeldeen Muhammads oppfordring til å begrense ytringsfriheten er eksempel på det andre. For ekstremisten er konflikten som oppstår i kjølvannet av slike uttalelser en bekreftelse på at standpunktet er korrekt, eller mer presist: “sant”.

Dette er et vanlige fenomen. Carola kommenterte f.eks. jordskjelvet i Haiti i religiøse vendinger. TV pastoren Pat Robertson gjorde det også, dog enda mer grundig. At Carola i et overveldet øyeblikk tok til bibelsitater burde ikke overraske noen. Og Pat Robertsens verdenssyn er godt kjent. Men det er oppsiktsvekkende at et politisk parti, trygt forankret et sted litt til høyre for midten i norske politiske landskapet, velger å invitere Haakonsen til å presentere sin versjon av verdenshistorien. Partilederne i KrF Østfold må ha visst hva de hadde i vente og burde ha latt være å invitere Haakonsen. Skal en tro partiets brannslukkingsinnsats i dagene som har fulgt, er det generell enighet i partiet om å ta sterk avstand fra de guddommelig konspirasjonsteoriene til Haakonsen.

For kristne med mer moderate synspunkter, og en litt annen bibelforståelse, er en massakre av unge mennesker på Utøya komplett uforenlig med det gudsbildet som presenteres i evangeliene. Israel står nok sterkt også blandt norske kristne, men neppe så sterkt at man ser Guds hånd i Utøya-massakren. Som Haakonsen selv påpeker i sitt foredrag: I den norske kirke har Israel [..] ikke lenger noen særstilling og palestinernes krav [er] like berettiget som jødenes. Haakonsen bruker mye av foredraget til å kritisere kirka for dette. Takk og lov, vil nå jeg si, for en kirke som har forstått ihvertfall noe av fornyelsen som Kristus representerte. (se også Kick-off for ny strategi)

Haakonsens, og derigjennom KrF Østfolds, lefling med konspirasjonsteorier med Gud i sentrale roller representerer en «sannhet» som de færreste av oss er villig til å akseptere. At Gud, og ikke bare den israelske hær, tyr til vold og terror for å fremme Israels interesser er så langt fra evangelienes gudsbilde det er mulig å komme.

Retorikken Haakonsen fører er skummelt lik den vi hører fra ekstreme islamister. Om konspirasjonsvåset kommer fra ekstreme kristne eller ekstreme islamister gjør ingen forskjell. Det er like stygt uavhengig av avsender.

-go

Ha en strålende helg!!  :-)

-go

Innebandycupen på Lillehammer har vært arrangert siden 2000 og har vokst seg stor. I år regner arrangørene med at mer enn 250 idrettsglade ungdommer rykker inn i anlegget på Jorekstad. Med heiagjenger, sjåfører og andre fans er det nærmere 500 mennesker som samles til innebandycup denne helga. 20-30 ildsjeler med en hel menighet i ryggen loser arrangementet trygt i havn.

Oppskriften er enkel. Et tempofylt døgn med lite søvn, mye kameratskap, masse idrettsglede og en god håndfull verdighet. Ankomst fredag ettermiddag/kveld for innsjekk og talkshow /mening. Lørdag er det gudstjeneste, uteaktiviteter i OL-anleggene, workshops.

Helgas høydepunkt innledes på ettermiddagen og varer utover kvelden/natten. Da er det innebandycup. En prestisjefylt turnering for folk i alle aldre, vektklasser og ferdighetsnivå, med et veldig høyt bestenivå som er helt i nasjonal toppklasse. Søndag er det alpint i Hafjell for stayerne. For resten er det etterlengtet søvn og hjemreise.

Jeg nevnte at disse ungdommene er ADRAs viktigste støttespillere. Det er kanskje nærliggende å tro at NORAD og norske myndigheter er viktigste donorer. Sant nok, men det er forankringen i et solid grunnfjell av støttespillere, givere og frivillige som gir organisasjonen kraft, legimitet og, ikke minst, inntekter. Ungdommene vi møter denne helga er utrettelige agenter for ADRAs prosjekter og de representerer også den største gruppen av frivillige bøssebærere. Uten disse ungdommene, og familiene deres, ville ADRA Norge ikke vært istand til å gjøre det vi er til for: å forandre verden, et liv av gangen.

Vi er også stolte over å representere et av formålene med innebandycupen. I løpet av denne helga med turnering donerer deltakere og heiagjenger et betydelig beløp til et prosjekt som ADRA Norge gjennomfører sammen med vår søsterorganisasjon i Peru. Sammen mobiliserer vi slumbeboere i Lima til å bygge seg solide og verdige boliger for seg og sine familier. Mennesker fra landsbygda som søker til storbyen Lima for å skaffe seg arbeid ender altfor ofte i den nærmest endeløse slummen som omkranser byen. Uverdige boforhold gir dårlige forutsetninger for å leve verdige liv. Med litt hjelp fra innebandyspillere i Norge legger disse menneskene grunnlaget for å leve verdige liv. Les mer om prosjekter her.

Jeg tar turen oppover fredag ettermiddag og gleder meg til helga. I tillegg til at ADRA Norge skal være der, skal vi også møte lederen for Frelsesarmeens gatefotballprosjekt, landlagsjefen for Norges gatefotballag, Rune Isegran.

Nedenfor ser du en kort video fra ADRAs arbeid i Peru. Ønsker du å gjøre som ungdommene på innenandycupen, kan du gi ditt bidrag på ADRA Norges online givertjeneste. Se gjerne flere videoer fra ADRAs arbeid på  ADRA Norges YouTube channel

Jeg har endret ståsted vedr tilknytning til EU. Ikke at EU er svaret på alle problemer Europa står over for. Mer en voksende erkjennelse av at annerledeslinja til Norge hverken er bærekraftig eller i nordmenns interesse på lang sikt. På begynnelsen av 2000-tallet jobbet jeg sammen med Jonas Gahr Støre i Røde Kors. Han minte oss ofte om at om man ‘lever sammen, må man gå sammen’. Deler man hus, bør man finne veien framover sammen. Norge er en del av Europa og nordmenn må finne veien videre sammen med resten av Europa.

Pr idag er EU og EØS blant verktøyene for å finne veien framover, og Norge står altså utenfor de demokratiske foraene der beslutninger tas. Hadde Norge brukt plassen utenfor til å markere og forfekte alternative standpunkter, funnet andre allianser og utgjort en betydelig alternativ motvekt til EU, hadde det vært en mening med utenforskapet. Men idag harmoniserer vi oss så godt vi kan, uten å være med å spille.

Det er flere måter å fasilitere samarbeid mellom nasjoner. Finanskrisen har med all mulig tydelighet vist oss at det er nødvendig å finne effektive modeller for forpliktende samarbeid mellom nasjoner. I videoen nedenfor gir den engelske liberale demokraten Paddy Ashdown noen interessant perspektiver på hvordan framtidig forpliktende internasjonal samarbeid kan etableres uten at nye ‘overstatlige’ demokratiske institusjoner etableres. Nøkkelen, i følge Ashdown, er forpliktende konvensjoner og traktater.

(iPad/iPhone brukere kan se videoen her)

-go

2011 ble et dramatisk år  i Norge. De uhyrlige hendelsene 22.7 preget en hele nasjonens oppfatning av seg selv og samfunnet vi har snekret sammen her oppe i utkanten av verden. Mye har vært skrevet om disse hendelsene, og jeg har også gjort mitt på bloggfronten.

Hendelsene den 22.7 i Oslo og på Utøya viste med all mulig tydelighet at Norge er en del av verden. Politisk terror kom til Norge. En forvirret mann med ekstreme og forskrudde politiske hensikter tok livet av unge AUF-politikere. Tiden etter denne julidagen har folk i Norge stått sammen, gått i tog sammen, lagt ned blomster sammen. Og ikke minst har nordmenn diskutert sammen. Diskutert integrering, ytringsfrihet, ytringsansvar, etc.

Dette ordskiftet må resultere i handling i året som ligger foran oss. I 2012 må politikere utvikle politikk som responderer tilfredstillende til strømningene som ledet til at denne mannen begikk disse uhyrlighetene den 22.7.

Man kan velge den nasjonalistiske veien der det ‘norske’, ‘tradisjonene’ og  ’kulturen’ tas vare på. Tanken ville være å konservere det som har skapt det norske samfunnet slik vi liker å betrakte det fra våre petroleumssmurte virkelighet. Homogent, fredelig og ‘annerledes’. En slags ‘sladrespeiltilnærming’ til politikkutvikling.

Jeg håper våre politikere ikke velger denne veien. Det finnes alternativer.

En annen vei er å innse at Norge er en del av den globale virkeligheten. Denne virkeligheten er heterogen og den sammvevd. Finanskrisene de siste årene har vist dette med all mulig tydelighet. Utsiktene til at våre barn og barnebarn skal oppleve et fredelig, demokratisk Norge i fortsatt utvikling  er gode, men de er avhengig av utviklingen i resten av verden.

Derfor må politikken som føres integrere, ikke isolere. Bærekraftig økonomisk vekst for Norge er avhengig av bærekraftig økonomisk vekst i andre land. Derfor er det i nordmenns  interesse at det føres en politikk som gjøre Norges til en aktør der politikk utvikles og der handel foregår.

Hendelsene i juli 2011 viste oss mulige konsekvenser av et politisk tenkesett som går ute på å isolere, konservere og ensrette. Dette må ikke forveksles med å beskytte. Jeg håper for 2012 at vi har politikere som tør å meisle ut politikk anerkjenner at å beskytte det norske demokratiet innebærer å åpne samfunnet vårt mot verden. Ikke naivt og dumsnilt, men offensivt og målrettet. Her er noen aktuelle politikkområder som kan bidra til dette:

• Anerkjenn at migrasjon er kommet for å bli. Markeder for kapital, varer og tjenester er, eller har ambisjoner om å være, globale. Arbeidskraften må kunne forflytte seg på samme måte. Se på innvandring som ressurstilførsel og legg til rette for at den skal være nettopp det. Gi tilfredsstillende språkopplæring, sørge for sysselsetting, skole/utdanning og bærekraftige velferdstjenester for alle.
• Invester – invester MYE, mye mer enn idag – i bærekraftig industri som vil skape arbeidsplasser for barna og barnebarna våre
• Gjennomfør en politikk for null-toleranse for vold i nære relasjoner og vold mot kvinner og barn. Vi har ikke råd til, hverken moralsk eller økonomisk, at mennesker lever i voldelige og undertrykkende miljøer.
• Revurder, evaluer, utred, men ikke kutt norsk bistand til land med store utviklingsbehov. Utvikle en politikk som mobiliserer sivilsamfunnet i utviklingsland og sivilsamfunnet i Norge til å utvikle hverandre gjensidig. Styrk nasjonale strukturer og mobiliser lokalt sivilsamfunn.
• Sikre at norsk skole skaper muligheter for alle. Vi har ikke råd til at ungdom ikke får realisert sitt potensiale som verdiskapere.

Lista er selvfølgelig uendelig mye lengre. Men dette er punkter jeg er opptatt av når vi går inn i 2012. Så får vi følge med utover i året og se hva vi får til sammen.

Jeg håper du får et innholdsrikt år med mange muligheter for å engasjere deg i sakene du brenner for.

-go

Men jeg liker spesielt Ole Paus sin norske tekst til denne sangen. Aller helst ville jeg hørt Ole Paus synge selv, men opptaket med Garness er også veldig bra. Mens den svenske teksten vil at ‘folk fall nu neder’ for å hilse vår frihet, ber Ole Paus: ‘Menneske, våkn opp!’ Stå opp. Rett deg i ryggen. ‘Fryd deg ved din frihet’. Budskapet om stå oppreist og glede seg er slik jeg forstår det kristne frelsesbudskapet. Ole Paus har truffet blink med denne teksten.

Jeg håper du har likt denne julekalenderen og jeg håper jeg foreslått noen julesanger du liker. Jeg ønsker deg en riktig god jul og et godt nytt år. Denne bloggen skifter ham i 2012 og vil være litt ustabil gjennom romjula mens den flyttes til ny plattform.

Versjonen av O Hellige natt nedenfor er gjort av gospelduon Garness, mest kjent fra Oslo Gospel Choir. Som bonus for nerdene der ute legger jeg med et lydkutt av Jussi Bjørling som synger O Helga Natt.

God jul.

-go

Hellige natt

Hellige natt, du nådestund for verden,
Da gudemennesket til jorden steg ned
For å forsone alle våre synder
og lide dødens smerte i vårt sted
Se håpet stråler over hele verden
Og lyset skinner over dal og fjell
Menneske, våkn opp!
Og fryd deg ved din frihet!
Og hellige natt som kom med frihet til vår sjel!
Og hellige natt som kom med frihet til vår sjel!

Menneskesønnen løste våre lenker,
En frihetsflamme lyser over jord
Uvenn blir venn, og den fremmede du fryktet
Er ingen fiende, men en elsket bror
Se håpet stråler over hele verden
Og lyset skinner over dal og fjell
Menneske, våkn opp!
Og fryd deg ved din frihet!
Og hellige natt som kom med frihet til vår sjel!
Og hellige natt som kom med frihet til vår sjel!

Mel.: Adolphe Adam, Norsk tekst: Ole Paus

Foto: flickr.com panavatar Gjengitt under CC BY-NC-SA lisens

Ingebjørg Bratland synger denne vakkert. Ta deg tid å nyte denne mellom hektiske juleforberedelser idag.

-go

Mitt hjerte alltid vanker

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu fødte rom
Der samles mine tanker som i sin hovedsum
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt
Jeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt

Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn
Og full av lengsel sukke, kom Jesus dog her inn
Det er ei fremmed bolig, du har jo selv den kjøpt
Så skal jeg blive trolig, her i mitt hjerte svøpt

Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø
For deg, for deg alene jeg leve vil og dø
Kom la min sjel deg finne sin rette gledesstund
At du ble født her inne i hjertets dype grunn

Brorson

Foto: funchye – flickr.com Gjengitt under CC BY-NC-SA lisens