Bostedløshet og integrering i et Norge på oljesteroider

Forrige uka blogga jeg om at jeg sammen med mine medarbeidere diskuterte HKI-indeksen for enheten jeg leder. Tilbakemeldinga da var bl.a. annet at de ønsker å se mer til lederen sin. Denne uka har ikke bidratt til det. Seminarer og konferanser har gjort at jeg har ikke sett kontoret mitt siden forrige fredag. Fagsamling om bostedsløshet med kollegaer i Husbanken, lederutvikling med enda flere Husbankkollegaer og til sist har jeg vært to dager i Bergen på IMDIs ‘I samme båt‘ konferanse. Etter en priviligiert uke med mye påfyll gjør jeg meg to refleksjoner denne fredagskvelden.

Det finnes bostedsløshet i Norge. NIBR kartla bostedsløshet i 2008 (Husbankens sammendrag her) og fant drøyt 6000 bostedsløse i dette landet. Det er urovekkende at bostedsløshet finnes i slikt omfang i verdens rikeste land, og kanskje mest urovekkende er det at bostedsløshet blant ungdom øker.

For å avskaffe bostedsløshet er det to ting som må til: (1) Nok egnede boliger tilgjengelig for alle. (2) Booppfølging som gjør folk istand til å forbli boende i disse boligene.

Regjeringens strategi for å bekjempe bostedsløshet handler om å samordne offentlig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og fokusere på bostedsløs ungdom, bostedsløse barnefamilier, løslatte fra soning (tilbakeføringsgarantien) og personer med rusproblemer og psykiske lidelser (mer om regjeringens strategi i Prop 1 s 2010/2011).

Det er en ressurkrevende jobb, men en jobb som lar seg løse. På onsdag besøkte jeg Kirkens bymisjon i Oslo som under visjonen ‘rom for alle’ driver botilbud med booppfølging i Oslo for ca 60 personer som trenger mye hjelp til å bo. Sammen med kommunen skaffer Bymisjonen disse menneskene en bolig og følger opp beboerne slik at de kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter som skal til for å bli boende i et nabolag. Dette handler om alt fra rydding og rengjøring til å hjelpe beboerne å navigere i vrimmelen av offentlige tjenester de har rett på og er avhengig av. Og kanskje viktigst – det handler om å ikke overlate mennesker til seg selv. Et tidkrevende og, i noen tilfeller, langsiktig arbeid. Kudos til Kirkens bymisjon.

Integrering handler om gi mennesker overskudd. Marco Elsafadi fra Newpage fortalte deltakerne på IMDI konferansen at vi ikke må gjøre integrering så vanskelig. Dvs. vi må ikke surre oss bort i integreringsteorier, modeller og konsepter som distanserer integreringsarbeidet fra menneskene det angår. Marcos budskap er at å integrere minoritets og majoritetsbefolkningen handler om å strekke ut en hånd, ta kontakt – bidra til at menneskene rundt oss har overskudd til å mestre livene sine.

Å si det er enkel oppgave er en overdrivelse. Men vanskelighetene og kostnadene må deles på flere. Staten – kommunen, NAV, etc. – må tilpasse politikk, tjenester og kommunikasjon. Men det enkeltpersoner – sjefer, kollegaer, naboer, kompiser, familiemedlemmer, lærere, butikkansatte, saksbehandlere – som kan ta Marcos oppfordring om gi overskudd. Om det er den usikre 14-åringen som ikke lykkes på skolen eller om det er den 52årige høyskoleutdannede innvandreren som ikke får jobb – begge trenger at noen gir dem suksesser som gir overskudd til å tro på seg selv.

I et Norge som går på ‘oljesteroider’ er det nødvendig at organisasjoner som Newpage og Kirkens bymisjon minner oss på at penger alene ikke er løsningen på sosiale utfordringer.

-go

One comment

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Ab imo pectore » Bostedløshet og integrering i et Norge på oljesteroider -- Topsy.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: