Ny generasjon politikere viktigere enn fargen på partiprogrammet

Våre naboer på den andre siden av Nordsjøen har gjennomført valg og resultatet er ikke så tydelig og klart som man er vant til i Storbritania. Engelskmennene går til sengs ikveld med en ny regjering som består av en koalisjon mellom The Conservative Party (‘Tories’) og The Liberal Democrats (‘LibDems’). Engelskmenn er ikke vant til koalisjoner. Ikke siden 1974 har landet prøvd seg på en koalisjonsregjering – da var det ingen suksess.

Fulgte man den engelske valgkampen kunne man lures til å tro at landet er i en dyp krise – dypere en de fleste land det er naturlig å sammenlikne med. Jeg tror ikke dette nødvendigvis er riktig. Men landet er preget av en mislykket jakt etter masseødeleggelsesvåpen i Irak, kostbar krig mot terror, finanskrisen og tillitskrise mot landets politikere. Det siste er kanskje det som skiller landet fra andre land – skandalen med overfakturering av politikeres personlige utgifter har ført til at tilliten til landets politikere er på bunnivå. Skandalen har rammet på tvers av partipolitiske skillelinjer. Derfor er det viktigere at en ny generasjon politikere bekler statsrådspostene enn hvilken farge det er på partiprogrammet. Dette kan tilsi at den litt ubekvemme koalisjonen mellom ‘tories’ og ‘libdems’ kan holde.

Paul Chaffey påpeker to særtrekk ved valget. For det første har valget avdekket store politiske forskjeller mellom velgermassen i England på den ene siden, og Skotland, Wales og Nord Irland på den andre. Engelskmennene har lagt blå tory-stemmesedler i valgurnen, mens deres frender i Skotland og Wales har lagt i hovedsak labour-stemmesedler i urnene. Totalt har velgermassen beveget seg 5%-poeng mot tories, men altså med regionale forskjeller. For det andre har valget vært historien om the rise and fall of the Liberal democrats. På tross av en solid valgkamp, endte partiet opp med 5 færre seter enn før valget.

Jeg er spent på hva Liberal Democrats får ut av å sitte i regjering. Det kan se ut som David Cameron allerede har lovet Nick Clegg en folkeavstemming om Storbritanias valgordning – en fane sak for LibDems som vil føre makten tilbake til folket. Regjeringsplattformen er ikke klar enda, men et LibDem parti uten regjeringserfaring skal få kjørt seg mot et Conservative parti som ikke har mye erfaring i å skape kompromisser. Deres siste store statsminister profil – Margareth Thatcher – sto ikke fram som samlende kompromisskaper. Hennes etterfølger – John Major- hadde personlige forutsetninger for å skape gode politiske kompromisser

Generasjonsskiftet i Storbritanias politiske ledersjikt skal bli spennende å følge. Oppgavene står i kø for David Cameron. I et England der man tabloidpressen i stor grad setter den politiske agendaen er Cameron nødt til å gjenreise tilliten til politikerne og det politiske system. Lykkes han ikke med det, vil han ikke lykke med realpolitiske reformer som tross alt er det han er valgt til å gjennomføre.

-go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: