Fra innsatt til ansatt – fra innlagt til opplagt

Rites of Passage, Lisa Tervinen (CC 3,0 license)

Jeg har tilbrakt dagen idag med NAV ledere i Østfold og diskutert det boligsosiale perspektivet i kvalifiseringsprogrammet. Dette er kompetente, engasjerte og noen ganger hardt prøvede offentlige ansatte som står på for at velferdssamfunnet Norge skal fungere. Hver dag.

Mennesket er på sitt mest sårbare – og sitt mest skapende – overgangen mellom forskjellige livssituasjoner. Overgangene er mange og vi kjenner oss igjen i flere av disse:

Fra livmor til  liv med mor og far.
Fra barnehage til skole.
Fra utdanning til arbeidsliv.
Fra arbeid til ledighet.
Fra flyktning til bosatt.
Fra innsatt til ansatt.
Fra innlagt til opplagt.

Selvom livet leves og skapes hver dag når vi lever ut våre roller der vi er, er det i overgangene mellom faser i livet at veivalg tas. Det er når vi beveger oss mellom mer stabile livssituasjoner at vi tar utfordrer oss selv og skaper nytt innhold i livet. Det er også i disse overgangene vi er på vårt mest sårbare og tilværelsen kan legges i grus.

Det offentlige velferdssystemet møter dette ved en rekke store programmer. Kvalifiseringsprogrammet skal ta oss fra ledighet til arbeid. Samhandlingsreformen skal ta oss fra innlagte i helsevesenet til ‘opplagte’ hjemmeboende. Introduksjonsprogrammet skal ta oss fra flyktning til bosatt. Kunnskapen om at mennesker i den kritiske overgangsfasen må understøttes er gammel. Strafanstaltskommisjonen av 1841 uttalte: ‘[..], maa man ikke forlade Fangen i det kritiske Øieblik, han derfra løslades. Omsorg for den løsladte fange, og den derved bevirkede eller dog tilsigtede Forebyggelse af hans Tilbagefald paa Forbryterbanen [..]’ Med den erkjennelsen fra 1800-tallet er det kanskje en fallitt erklæring at vi ikke er kommet lenger i arbeidet med rehabilitering av løslatte. ‘Straff som virker’ og tilbakeføringsgarantien er en god ide, men den er ikke ny.

Offentlige programmer har nødvendig, men begrenset effekt. Skal mennesker i kritiske perioder evne å snu en krise til en mulighet kreves motivasjon, utholdenhet og ikke minst personlig nettverk. Det er når de offentlige virkemidlene kompletterer innsatsen frivillige organisasjoner, arbeidsgivere, venner, familie og andre personlige nettverk at liv kan endres og livssituasjoner forbedres. Nedenfor finner du noen eksempler på frivillige, private og andre ‘ikke offentlige’ initiativer som hjelper folk gjennom kritiske overgangsfaser i livet:

Frivilligsentralen Safir – støtter mennesker fra rus til nyktert liv
Røde Kors Nettverksarbeid – fra innsatt til etablert i kriminalitetsfritt liv
Wayback – andre har fokus på køen inn i fengsel; Wayback fokuserer på køen ut av fengsel
Stormberg - fra innsatt til ansatt – suksessbedrift med rekrutteringspolicy et ryker av
Mental Helse - fra innlagt til opplagt – frivillig organisasjon med fokus på mental helse
. . . .det er mange flere. Har du tips til initiativ som kan legges til lista, kommenter i kommentar feltet

-go

One comment

  1. Tilbaketråkk: Ab imo pectore » Hvem vil du helst skylde penger?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: