Kan KrF bli et viktig parti?

Ny Israel politikk
Ja til homofilt ekteskap
Ja til EU
Nei til kristenkrav

KrF nestleder, Inger Lise Hansen, Foto: CC-BY-SA 3.0, Lars Åge Kamfjord

Da jeg åpna Aftenposten i formiddag slo KrFs utfordringer mot meg i form av Inger Lise Hansens forslag til kursendring for Kristelig Folkeparti (KrF). KrF-nestleder Hansen ønsker å gjøre partiet til et mer raust, inkluderende og folkelig parti. Den største utfordringen for partiet er å bli et viktig parti for flere velgere.  

Det første som slo meg da jeg leste Hansens forslag var at Hansen kunne like godt foreslått å melde partiet kollektivt inn i Høyre. Med Hansens forslag ville det vært vanskelig å se forskjell på KrF og  Høyre i disse sakene. Jeg tviler på at Hansen, og hennes progressive KrF kollegaer, ønsker å fusjonere med Høyre.

I dagens kommentar artikkel i Aftenposten beskriver Harald Stanghelle godt hvordan KrF er i utakt med seg selv og hvordan det nok var enklere å være KrF i tider der både lekmannsbevegelsen, målrørsle og avholdbevegelsen hadde sterkere fotfeste og aktuelle kampsaker. Sannheten er vel at et ‘folkeparti’ som er tuftet på ensidig Israel politikk, krav til kristen bekjennelse, nei til EU og andre tradisjonelle KrF standpunkt tilhører fortiden. Meningsmålinger tilsier at KrFs ‘kjernevelger’ stadig utgjør en mindre andel av befolkning.

Så, er det rom for et Kristelig folkeparti i norsk politikk.

Mitt svar vil være en klart og rungende ‘tja’,

Et politisk parti som søker politisk makt i et moderne, parlamentarisk demokrati kan ikke programfeste bekjennelse til en religion, religiøse formålsparagrafer for offentlig virksomheter, gi ensidig støtte til andre stater på grunnlag av religiøs assosiasjoner, etc. Det er nå lenge siden vi oppdaget verdien av å skille religion og politikk. Partier som søker politisk makt, bør ikke representere, og langt mindre forfekte, en bestemt religion. Tvert imot, politiske myndigheter må sikre respekt og ‘et offentlig rom’ for alle minoriteter, også religiøse. Jeg er usikker på om dagens KrF er rigget til å søke politisk makt på disse premissene.

Så hvor skal KrF gå?  Jeg foreslo kollektiv innmelding i Høyre. Det er kanskje hverken lurt eller realistisk, men jeg har litt sympati for Inger Lise Hansen innsats for å sette aktuelle veivalg på dagsorden i KrF. Men et parti som går mot sentrum, eller nærmer seg andre partier, søker rom der andre har tatt plass allerede og legger igjen et rom for andre å fylle. En risikofylt strategi. KrF må finne sine tydelige standpunkter og det er mulig at de finnes ved å radikalisere partiets eksisterende program:

  • Fattigdom – dette landet hadde hatt godt av et parti som tok radikalt parti for de fattige, som jobbet fram ny, radikal og gjennomførbar politikk for å sette mennesker i stand til å jobbe seg ut av fattigdom. Hvis et slikt parti kunne mobilisere velgere fra sentrum/høyre ville KrF innta en tydelige maktfaktor i norsk politikk
  • Miljø – det er behov for en bred, tverrpolitisk tilnærming til miljø- og klimapolitikk i årene som kommer. Det er nødvendig å meisle ut politikk som sikrer bærekraftig forbruk, tilstrekkelig sysselsetting og bærekraftig forvaltning av ressurser. Her vil det kreves nye allianser, dyktighet, nytenkning og politisk teft. Det er rom for at et lite parti kan innta en rolle som er større en hva velgeroppslutning tilsier dersom det kan mobilisere slike egenskaper.
  • Mangfold & integrering – Integreringspolitikken i Norge er i ferd med å komme inn i et bedre spor. Det stilles større krav til innvandrere og ordninger er tilpasset bedre. Men det er store utfordringer som gjenstår for å gjøre norske lokalsamfunn – byer, universiteter, arbeidsplasser, nabolag, idrettslag – istand til å hente ut potensialet i mangfoldet som nå eksisterer. Det politiske partier som evner å forstå lokalsamfunnets mekanismer og mobilisere disse vil lykkes i integreringspolitikken. Et radikalisert og pragmatisk KrF burde fikse dette.

Jeg tror lista kunne lages lengre, men dette er nok for et blogg innlegg. KrF har en stor å jobb å gjøre dersom flere og nye velgergrupper skal anse partiet som viktig. Helgens høyttenking kan være et steg i riktig retning. Stanghelle påpeker at det er risikofylt å forsøke å bytte ut sine velgere. Det blir spennende tider i partiet å se hvem som byttes ut. Velgerne eller partiets politikk.

-go

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: